Folkehøgskole for folk flest?

Det går mot et rekordhøyt søkertall til folkehøgskolen. Etter 1. februar vil mange bli bekreftet som elev ved én av de 744 linjene som tilbys i dag. Elever med funksjonsnedsettelser er på papiret like kvalifiserte som andre. I praksis må de likevel kjempe hardt for å få bekreftet et opptak på konvensjonelle linjer.

Før jul publiserte Unge funksjonshemmede rapporten «Folkehøyskolen – Et år for alle?». Gjennom året har vi studert hvor tilgjengelig folkehøgskolen er for elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.

Konklusjonen er både positiv og negativ; tidligere elever forteller om et stort utbytte av folkehøgskolen, men veien dit har vært vanskelig. Mange funksjonshemmede står på startstreken med få reelle skolevalg.

Ulike årsaker til forskjellsbehandling

Flere folkehøgskoler er usikre på hva de kan få til, når elever med nedsatt syn eller bevegelse tar kontakt. Få skoler er universelt utformet, og populære linjeturer er lagt til steder med dårlig fysisk tilgjengelighet. Noen er skeptiske til å gi fritak fra timer, selv om den enkelte har et større behov for å restituere enn den gjengse skoleeleven.

For mange skoler blir løsningen å henvise til botreningstilbud for psykisk utviklingshemmede eller til skoler som allerede prioriterer en stor andel av funksjonshemmede elever.

Mange funksjonshemmede blir selgere, der andre elever vanligvis er kjøpere av et tilbud.

Må selge seg inn til skolen

Foto

EKSKLUDERES: Vi ser ofte at personer med funksjonsnedsettelser ekskluderes fra tilbud og må jobbe uforholdsmessig hardt for rettigheter som resten av befolkningen tar for gitt, skriver Maja Lie Opdahl i dette innlegget.

Unge med funksjonsnedsettelser vil velge skole etter interesser, men valget begrenses ofte til skoler som er fysisk tilgjengelige for dem, eller «spesielt tilpasset».

På konvensjonelle skoler blir mange unge møtt med skepsis og må overbevise ansatte om at relativt enkle tilretteleggingstiltak kan gjøre året mulig. Mange funksjonshemmede blir selgere, der andre elever vanligvis er kjøpere av et tilbud.

Dette er én side av saken. Pipen får gjerne en annen lyd når den enkelte har fått kjempet seg til opptak og blir kjent med de ansatte. Løsninger søkes til tross for at det mangler ressurser.

Noen forteller om en tilværelse som etterhvert overgår deres tidligere opplevelser av det mer tradisjonelle utdanningstilbudet. På folkehøgskolen finnes det både fleksibilitet og tid, som gjør at elever ikke må presses gjennom rigide mål og standarder for læring.

Der det skorter på tilgjengelighet og tilrettelegging, har mange ansatte vært læringsvillige og medelever fleksible. De fleste elever går ut av året med økt motivasjon, selvstendighet og et nettverk som får stor betydning i årene som følger.

Ønsker å forbedre tilbudet

Likevel er det mye mer som kan gjøres for å forbedre tilbudet for elever med funksjonsnedsettelser. Mange har ønsket å dele sine historier, i håp om at folkehøgskolen skal motiveres for å tilrettelegge for en større bredde blant elevene.

Folkehøgskoleorganisasjonene har stilt seg positive til undersøkelsen. Det er enighet om at mye kan utrettes med bedre informasjon, opplæring og tiltak for fysisk tilgjengelighet. Folkehøgskolene virker villige, men sliter med barrierer på systemnivå.

Nav og BPA påvirker skolevalg

Skolene er avhengige av å få dekket merutgifter til tilrettelegging, men kun enkelte elever kvalifiserer til Nav-støtte. Støtte fra den enkeltes hjemkommune skjer gjennom tilfeldige samarbeid med folkehøgskolen.

Unge med vedtak om borgerstyrt personlig assistanse (BPA) opplever også at søknaden til folkehøgskolen ikke kan behandles i tide. Fordi BPA-vedtak følger kommunegrenser og ikke den enkeltes forflytning, blir den unge nødt til å skifte bostedsadresse og søke en ny vurdering av bistandsbehovet sitt.

Mange folkehøgskoler tviler på om de vil kunne ordne praktisk bistand, hvis elevens BPA-vedtak blir nedskalert i kommunen det flyttes til. I kommuner kan det virke som om BPA fortsatt oppfattes som en helsetjeneste, heller enn et likestillingsverktøy.

I kjernen handler det om å ta et oppgjør med hvem folkehøgskolen skal være for.

Hvem skal folkehøgskolene være for?

Unge funksjonshemmede jobber for å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling for våre medlemmer. Vi ser ofte at personer med funksjonsnedsettelser ekskluderes fra tilbud og må jobbe uforholdsmessig hardt for rettigheter som resten av befolkningen tar for gitt.

Tilgangen til folkehøgskolen er dessverre intet unntak. Dette er synd, når vi kjenner til hvilken betydning folkehøgskolen kan ha for den enkelte, i overgangen til voksenlivet. For at flere elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer skal integreres i folkehøgskolens tilbud, er det nødvendig å sikre bedre tilgjengelighet på skolene, full universell utforming av nettsider og øke kompetansen om tilrettelegging blant ansatte.

Samtidig må styresmakter og skoler også jobbe for bedre tilskuddsordninger, informasjonsutveksling og holdninger til denne elevgruppen. I kjernen handler det om å ta et oppgjør med hvem folkehøgskolen skal være for. Vi ønsker at folkehøgskoler som kan tilby et år for alle, uavhengig av funksjonsvariasjon, skal bli standarden, heller enn unntaket, i dagens ordning.

(Maja Lie Opdahl er rådgiver og leder for prosjektet «Et år for alle»)

Om Unge funksjonshemmede

Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for 37 ulike organisasjoner og grupperinger av ungdom med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Til sammen har disse mer enn 25 000 medlemmer. Unge funksjonshemmedes rapport (Folkehøgskolen – et år for alle?) er tilgjengelig i sin helhet på organisasjonens nettside.