Supersjefene vokser frem fra krisen

Kriser gir nye utfordringer, men også nye muligheter for ledere. Og en faktor som helt sikkert vil bidra til å forme morgendagens ledere er finanskrisen. 

Men hvordan vil krisen innvirke på moderne lederskap? Hvordan oppfattes krisen, Mandag Morgen har stilt spørsmålet til eksperter på ulike fagområder (se tekstboks).

– Det er et stort spørsmål. Jeg tror de som takler omstilling, de som er fleksible og klarer å balansere mellom tradisjonell styrings- og en moderne motivasjonsledelse, sier  forsker Tore Hillestad Norges Handelshøyskole (NHH). Der har de akkurat satt i gang det største tverrfaglige satsningsområdet i institusjonens historie. I løpet av fem år vil de se på en rekke aspekter ved finanskrisen i 2008 (se tekstboks). 

Historien gjentar seg

Professor i arbeidspsykologi ved Universitetet i Oslo, Roald Bjørklund, mener historien vil gjenta seg 

– En rekke elementer vi tar for gitt i arbeidslivet i dag kommer ut av tidligere kriser, presiserer professor i arbeidspsykologi ved Universitetet i Oslo, Roald Bjørklund. Demokratiseringen av det amerikanske arbeidslivet startet under den store depresjonen i 1929. 

– Roosevelts «New Deal» baserte seg på samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstagersiden for å reetablere amerikansk arbeidsliv. Arbeidstagersiden krevde et mer humant arbeidsliv, og man gikk fra å se på ansatte som udugelige unnasluntrere til ansvarlige individer. Et mer positivt menneskesyn førte med seg store endringer. Ansvarlige individer kan man jo både delegere og lytte til. Det ble på mange måter starten for ledelse som fag, forklarer Bjørklund. 

– Norge var jo fortsatt et fattigmannssamfunn på denne tiden, så det fikk ikke store betydningen for oss, men tjue år etter – etter andre verdenskrig  – fikk vi Marshallhjelpen fra USA, fortsetter Bjørklund. – Den forbindes vel først og fremst med teknisk bistand, men kunnskapsbistand var vel så viktig. Norske ledere ble sendt på kurs for å lære ledelse i USA, og dette har preget norsk arbeidsliv siden. I tillegg kom jo arbeidsmiljøloven, som jeg kaller verdens mest ambisiøse arbeidslivsprosjekt, ut av den store krisen i 1964. 

Kultur og psykologi

– Krig og kriser, ja, oppsummer professor Paul Moxnes ved BI. – Det er hva som endrer verden. Hvor mye «krise» det er denne gangen er han ikke sikker på. – En dag er det krise, dagen etter er børsene opp 10 prosent, så det er ikke lett å si. 

Under bankkrisen på 80-tallet forsket Moxnes på om psykologiske variabler hadde innvirkning på bunnlinjen. Det hadde det i høyeste grad, fant forskerne ut, lenge før det var vanlig å snakke om personlighet som faktor i arbeidssammenheng. 

Basert på funnene har Moxnes delt inn ledertypene i syv arketyper, etter figurer i norske folkeeventyr. Man så den gang klare linjer fra visse ledertyper til hvordan det gikk under krisen mener han (se figur).  

– Det var et problem etter frislippet av bankene at de trauste, gamle lederne med hvit snipp ble byttet ut med jyplinger med Hawaii-skjorter, som ikke tok risiko alvorlig, men kun tenkte kortsiktig profitt. Det var en klar tendens til at bankene som hadde mange slike «kronprins-typer» i lederstillinger fikk store problemer. 

Men lærte næringen noe?

– Absolutt. Det ble store kulturendringer. Spørsmålet er vel bare hvor dypt de egentlig stakk. Jeg avsluttet boken «Psykologi og økonomi» med å spå at finans aldri ville lære, og at vi ville se en ny krise innen få år – og jeg spådde jo rett, sier Moxnes. 

Effektiv men myk

Jan Wiese, fagansvarlig for ledelse i HR Norge, ser særlig to trender innen ledelse som han tror vil komme sterkere fremover, som følge av krisen: Det første er at LEAN-tankegangen har kommet til norsk næringsliv. Opprinnelig utviklet av og for den japanske bilindustrien. LEAN dreier seg i korte trekk om kontinuerlig forbedring, der ansatte jobber med å finne mer effektive løsninger på alle områder. 

– Tankegangen om kontinuerlig forbedring vil jo passe godt inn i krisetider, der man ønsker å kutte kostnader og øke produktiviteten, sier Wiese. Han mener imidlertid at det utkrystalliserer seg en hovedproblemstilling når det gjelder kriser og ledelse: 

 – Mange tenker kortsiktig på bekostning av langsiktig tenkning, og kutter vilt i stedet for å holde hodet kaldt. I kriser klarer de beste lederne å tenke effektivt både på kort og lang sikt. 

En av de mer langsiktige trendene vi har sett, særlig i USA, som gjerne forsyner resten av verden med ledelsesteori, er en mykere lederstil, med fokus på kompetanseøkning og læringsperspektiv, sier Wiese. 

– Det kan se ut som det er et motsetningsforhold mellom LEAN-tankegangen og denne mykere lederstilen, men egentlig er de to svært kompatible. Det dreier seg i stor grad om å la de ansatte selv finne løsninger, og coache dem til å jobbe mer effektivt, gi litt slipp og la løsningene komme nedenfra. 

Stadig mer sammensatt sjefsrolle 

Ledelse er noe helt annet enn det var tidligere, påpeker Hillestad ved NHH.  De siste årene har vært preget av en moderne lederstil som søker å motivere og inspirere ansatte til å yte bedre. Muligens vil krisen justere dette noe, tror han. 

– Det har vært lite fokus på styring og kontroll, og en hypotese er jo at dette er en av årsakene til krisen. Fremover tror jeg vi vil få mer fokus på dette. Men de som vil gjøre det best er de lederne som klarer å navigere mellom de to ytterpunktene; både rigid og fleksibel, mekanisk og organisk, tradisjonell og moderne. Det krever jo virkelig at man kan omstille seg. 

Paul Moxnes ved BI tror ikke noen «ledertyper» vil forsvinne helt, men at enkelte egenskaper vil bli viktigere i fremtiden.

 – Jeg tror ikke vi vil se at noen ledertyper forsvinner. Forskere har jo i mange år forsøkt å ta livet av «Den store mann» som ledertype, men innimellom trenger vi jo en stor mann, eller kvinne, til å lede. 

Men Moxnes tror også de store menn må finne sin indre prinsesse. 

– Jeg har stor tro på at den fasetterte ledertypen vil bli sterkere framover. En leder som evner å spille mange roller, etter behov. En multikulturell og omskiftelig verden vil kreve det. Mangfoldet i verden må gjenspeiles i lederen, sier professoren. 

I tillegg tror han det vil bli sterkere fokus på etisk atferd blant ledere. – Det har vært så mange eksempler på at uetisk atferd har skapt store problemer i næringslivet, så det må bli viktigere.  

Hvis de får forskningsstøtte vil Moxnes og medarbeiderne hans videreutvikle forskningen fra 80-tallet og se på «psykonomi» i organisasjoner i dag, og hvordan krisen vil påvirke ledelse framover.  

Fisjon framfor fusjon

Roald Bjørklund ved UiO tror den nåværende krisen vil revitalisere mye av tankegangene som har preget tidligere kriser. 

– Samarbeid og medvirkningsprinsippet vil bli løftet frem igjen. Dette er også i tråd med utviklingen i arbeidslivet man har sett de siste årene, mot en flatere struktur og et mer åpent arbeidsliv. Ledelse, kommunikasjon og medvirkning er begreper vi vil ha fokus på fremover. Dessuten vil jo krisen, som alle kriser, lære oss at mennesket er tilpasningsdyktig. 

Et moment ved krisen som ikke går direkte på ledelse, men på bedriftenes organisering, er at vi vil få et snarlig oppgjør med de påståtte stordriftsfordelene, spår Jan Wiese i HR-Norge.  

– En utvikling mot mindre enheter tror jeg må komme. Flere og flere ledende teoretikere snakker om dette, om at vi må se på andre måter å tenke organisasjonsdesign på, sier han. Å sette folk inn i store komplekse enheter uten oversikt eller påvirkningsmuligheter, er rett og slett ikke sånn man utnytter menneskelige ressurser best, ifølge Wiese. Tvert imot: mennesker trenger ro og tilstedeværelse i jobben, noe som er vanskelig å oppnå for store enheter. Fusjon er vanlig i krisetider, men faktisk ville det i mange tilfeller vært bedre å fisjonere, sier han. 

– Utviklingen mot stadig større enheter er farlig, og jeg håper vi vil se en motreaksjon på det. En slik motreaksjon kan kanskje krisen sette fart på.