Småbedrifter flagger ut til Sverige

Moods of Norway er en av norsk motes virkelige suksesser.  Solskinnshistorien fra Stryn bør være kjent for de fleste. To unge gründere fikk en idé om at det å være norsk er så eksotisk at det kunne bli hipt. Fra en sped begynnelse, T-skjorter med traktortrykk og vaffeloppskrifter fra bestemor sydd på bukselommer, omsatte «Spanderbukser» og andre norske rariteter for 110 millioner i 2009 – en dobling fra året før.

Merket har slått an internasjonalt, de har butikker i flere land, de har kledd opp Hollywood-kjendiser, og åpningen av butikken på fasjonable Beverly Hills, med traktorkjøring og langrennsløp midt i Los Angeles, ble kringkastet vidt og bredt.

Gründerne er opptatt av å ha det gøy på jobb. Kanskje er det derfor de ikke orker å eksportere fra Norge mer? For når selskapet nå skal satse mer mot det svenske og europeiske markedet, flyttes logistikken fra fagre Stryn til en forstad i Göteborg. 

– Jeg gidder rett og slett ikke mer, sier daglig leder Jan Egil Flo. – Det går med så mye tid og ressurser til å fylle ut skjemaer at vi har nådd et punkt der vi, ja, ikke gidder. 

Selskapet i Sverige er allerede etablert, og Moods-gutta regner med å være i gang fra midten av juli. Moods of Norway vil fortsatt drive fra Norge – lageret på Stryn og i USA blir stående og alle ansatte beholder jobben – men den planlagte utvidelsen i Norge er avlyst. 

Det er særlig tollbestemmelsene i Norge som har satt grå hår i hodet og skapt stor frustrasjon hos de unge moteskaperne fra Stryn.

– Vi lager klær i ulike materialer. Et plagg kan inneholde 3 prosent elastan, 97 prosent ull, et annet 50 prosent bomull 50 prosent viskose. Alle stoffene har en egen tollkode. Vi sitter med tykke oppslagsverk for å finne frem til riktig kode. Det tar utrolig mye tid. Det er dyrt. Og nesten verst: Selv om du gjør alt riktig, har du ingen garanti. Nylig sendte vi 50 kasser klær til Sverige, alle med samme varer og samme dokumentasjon. 40 kasser går gjennom. 10 blir stående på grensen uten at vi får beskjed, det fikk vi først flere uker etter leveringsdato, da kundene ringte og klaget over at de ikke hadde fått varene sine. Svaret vi fikk fra tollen var at vi «hadde hatt uflaks». Jeg kan ikke drive bedrift basert på flaks, sier Flo. 

Stivbeinte tollregler

Det er mange eksempler på tollsatser som kan virke ufrivillig komiske, som at bikinioverdeler og underdeler har ulike satser.

– Norske tollregler har tippet over i det parodiske, sier Eirik Kollerøy i Bedriftsforbundet. – Det blir et mareritt for små bedrifter. At de ser til utlandet for andre løsninger, er ikke så rart. Det er vanskelig å få oversikten, men det virker som om stadig flere bedrifter flytter logistikk og salg til Sverige. Da mister Norge de arbeidsplassene. Og hvem vet, har man først flyttet noen deler av virksomheten over, er det kanskje naturlig å flytte mer etter, sier Kollerøy. 

I HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester, er ikke direktør for myndighetskontakt Jarle Hammerstad overrasket over at deler av akkurat motebransjen nå velger å rømme landet. 

–Tekstilbransjen sliter med ekstra kompliserte tollregler som er fundert på at vi hadde tekstilproduksjon i Norge tidligere. Men vi driver jo ikke mye produksjon lenger, norsk mote og tekstilbransje er blitt mer en tjenesteindustri. Tollsatsene har imidlertid ikke klart å henge . Det gjør at vi har et veldig stort byråkrati for ingenting, sier Hammerstad. Han har fulgt utviklingen, eller mangelen på den, lenge.

– Vi fikk ryddet opp i en del med WTO-avtalen i 1994, deretter har vi tatt noen sporadiske små skritt, som at herre- og damepysjamaser fikk samme tollsats for noen år siden. Det var jo en liten seier, ler han. Men det er fortsatt et omfattende og innfløkt system av tollsatser og importavgifter. 

Når slike satser ikke holder tritt med markedet vil man se at folk prøver å omgå regelverket. At norske selskaper registrer seg i utlandet for å omgå kompliserte regler, er feil utvikling, mener Hammerstad.

– Det må da være mye bedre at man lager bedre rammevilkår her hjemme. Det å rydde opp i dette burde ikke være så vanskelig. Avskaff importavgiften, og rydd opp og gjør tollreglene enklere, slik at man kan forholde seg til dette. Vi har ikke noen produksjon å beskytte, så det er temmelig meningsløst med et så komplisert system.

Kollerøy fra Bedriftsforbundet er enig:

– Det som er viktig er at vi får enklere forhold for småbedrifter. Alt er bygget opp for de store. Vi må få ordninger som kommer nedenfra, som bedriftene selv ønsker i stedet for at det tres stadig nye regler ned over dem, supplerer Kollerøy. 

Stort potensial

Mote-Norge er preget nettopp av småbedrifter, familie- og enkeltpersonsforetak. De siste årene har det vært en storsatsing for å profesjonalisere bransjen.

– Norsk mote er på krabbestadiet, men bør komme seg opp å gå. Nå må vi bestemme oss for om vi vil fortsette å drive på med dette som morsom hobby, eller utvikle det til næring, sier Gisle Mardal, daglig leder for nystartede Norwegian Fashion Institute (NIF).

I Danmark er mote den fjerde største eksportvaren.  Sverige eksporterer merkevarer som Acne, Tiger og Whyred for 11 milliarder i året. Da er ikke klesgiganten Hennes & Mauritz, som hevder å omsette for 96 milliarder, tatt med (se figur). Norwegian Fashion Institute mener flere norske designere har potensial til å gjøre det godt i utlandet, men at bransjen trenger et enklere regelverk, særlig for import og -eksport. 

Under et NIF-møte i mars ble problemstillingen tatt opp igjen, og bransjen jobber hardt med hvordan bedriftene enklest mulig kan forholde seg til det kompliserte regelverket. En frustrert designer anslo på møtet at kun 5–10 prosent av tiden blir brukt på design, resten går til administrasjon og salg. 

Elefanten i rommet

Men motefolkene er kreative, de ville neppe vært i bransjen hvis ikke. Derfor går mange, som Moods, rundt regelverket ved å etablere kontor i utlandet.

– Det at folk har svenske datterselskaper som man driver sin forretning gjennom, er elefanten i rommet, som alle vet om, men som ingen snakker om, sier Gisle Mardal. – Alle de store gjør det, og mange av de mindre følger etter.

Motebransjen er et godt eksempel på en kreativ næring, ung og innovativ og med små ressurser. Mardal tror dette kan ha innvirkning på hvorfor denne bransjen i så stor grad omgår norske regler ved å etablere seg i utlandet.

– Det er jo for dumt, rett og slett. Det går enormt med tid og ressurser på papirarbeid, og det er utrolig dyrt. Alle i bransjen er klar over problematikken, inkludert Innovasjon Norge som forsøker å hjelpe bedrifter med det praktiske ved å etablere seg i utlandet. For eksempel lar de mindre bedrifter få bruke deres postboks i utlandet. Det beste hadde jo vært å forenkle reglene i Norge, men det er ikke opp til oss, sier han. 

Men alt er ikke bare sorgen. – Mye skjer nå, og det virker som om myndighetene har satt mer fokus på dette. Vi har blant annet vært i møte med Nærings- og handelsdepartementet, og planlegger flere møter fremover. Men det vil nok ta tid. Og enn så lenge tror jeg nok folk i bransjen kommer til å fortsette med dette, og søke seg over grensen for å unngå noe av den norske papirmølla. 

Det er Jan Egil Flo i Moods of Norway enig i. 

– Det er ikke akkurat nytt dette her, i hvert fall ikke i vår bransje, og jeg tror mange flere vil følge etter, sier han. 

Svensker frir

Like over svenskegrensen, i Karlstad, sitter en som håper Flo har rett. Jan Lindberg, næringslivssjef i kommunen, dro i mars på «frierferd» over grensen. Kommunen inviterte et titall norske bedrifter, blant annet fra motebransjen, til seminaret «Karlstad: Veien inn til EU». Gjennom etablering i Karlstad får man enklere tilgang til det svenske markedet og EU, og norske foretak får hjelp under hele etableringsprosessen, var budskapet på seminaret. 

– Det skulle vel hett «snarveien inn i EU», men vi vil jo ikke implisere at dere skal bli med i unionen, sier Lindberg sindig på telefon en drøy måned etter sitt norske frieri. 

– Det er et viktig salgsargument: Om du importerer fra et tredjeland og slipper å ta det inn i og ut av Norge sparer du jo mye tid og penger. Vårt budskap er at det er kostnadseffektivt og enkelt å drive datterselskap her i Karlstad. Vi har alt man trenger, som regnskapsfirma og kontor. Men også logistikkfirmaer som kan ta hånd om dine varer for enkelhets skyld, mens du sitter på kontoret i Oslo, reklamerer Lindberg. 

Ingen av de norske bedriftene som deltok på seminaret har så langt gjort noe konkret for å komme seg til Karlstad, men alle viste interesserte, forteller Lindberg. 

– Konjunkturnedgangen kom nok i veien for mange, for vi fikk signaler om at flere var positive til tanken. Kommunen vurderer nå lignende arrangementer fremover. Lindberg presiserer at fremstøtet ikke var ment som noen trussel, og at de er opptatt av at samarbeidet skal gå begge veier. 

For Moods of Norway spilte lavere kostnader og lettere tilgang på arbeidskraft ingen rolle, ifølge Jan Egil Flo. For ham er det utsiktene til å slippe å slå opp tollkodene til elastan og bomullsmiks, som gjør at de flytter. 

– Hvis jeg skulle gi et tips til norsk motebransje, må det kanskje være å bli god på hjemmebane før du satser internasjonalt. Jeg vet at vi ikke gjorde det, men, ler han. 

– Mange tenker at eksport til utlandet er selve himmelen. Det er ikke det. Men vi kommer nok nærmere fra Sverige.