Slik lykkes Estland med IT

Estlands tidligere statsminister Mart Laar regnes som en av hodene bak den estiske "e-politikken" på 1990-tallet.

– Når man bygger opp et så stort e-system må man ha et enormt antall ekspert for å bygge det opp, så vi leier hackere som går inn og tester systemene. Det er et suksessrikt prosjekt, sa Laar til Dagbladet allerede i 1996.

Han var med å starte prosjektet "Tigerspranget" på midten av 1990-tallet, en satsing der både gamle og unge mennesker fikk gratis og omfattende opplæring i bruk av pc-er og IKT.

– Vi er et lite land der mange av de nye omveltningene har vært ønsket velkommen. Vi startet fra nesten ingenting på IT og hadde ingen konservative sperrer på hvorfor man skulle endre på ting, forklarer Juhan Haravee, estisk jurist og journalist. Han har tidligere bodd fire år i Norge.

– Vi fikk dessuten god drahjelp fra utlandet, blant annet Finland.

E-politikken sørget for billig eller gratis bredbånd og wifi i det meste av landet. De som ikke hadde det hjemme, fikk det på bibliotekene.

– Det var et bevisst valg fra myndighetene, sier han.

Anna Piperal, prosjektleder ved det halvstatlige IKT-demonstrasjonsenteret (Estonian ICT Demo Center) fremhever at e-forvaltning ikke har gått på bekostning av personvern, selv om all informasjon om Estlands borgere er samlet på X-tee, "motorveien" for offentlig digital informasjon i landet.

– Ingen departementer har all informasjonen om en borger alene. Alle brukere i forvaltningen som logger inn og henter ut informasjon kan logges og sjekkes. Så hvis du er politibetjent og sjekker adressen til noen som ikke er involvert i en politisak du jobber med, så kan du straffes for dette og miste jobben, sier Piperal.

Loven setter grenser for hvilken info hvem har tilgang til.

– Vi har samme forståelse for datasikkerhet og personvern som Norge har, sier hun.

Georg Singer er en utviklingsleder ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Tartu og har en doktorgrad i søkermotorer.

– Estland lykkes på IT fordi landet er ekstremt lite, bare en million mennesker, og folk godtar teknologi nesten uten spørsmål. Lignende initiativer i Tyskland eller Østerrike eller USA ville aldri vunnet frem fordi folk er opphengt i personvern, sier han.

Samtidig skal en ikke overdrive IT-sektorens betydning, når den kommer fra et så lite land. Estlands IT-sektor bidrar til 5% av landets BNP. Silicon Valley alene gjør det samme for USA, og USAs BNP er betraktelig mye større. Det er kanskje litt mye hype rundt IT-suksessen. Mange IT-selskaper som hylles som sukssesrike går fortsatt ikke med overskudd. Mange av startup-selskapene er basert på enkle businessmodeller. Estland har jo vært et land med billig arbeidskraft og jobber seg langsomt opp den næringskjeden, sier han.

Estland har alt begynt å importere IT-arbeidskraft.

– Jeg ser dessverre ikke så mange sofistikerte start-up-selskaper. Det er mange som kopierer. En gang jeg var på kongress i USA sa en deltaker "Dere har Skype, men hva kommer nå". Svaret er dessverre skuffende, sier Singer.

– Og ikke glem at selv Skype ble kommersialisert av en danske og en svenske.