Hvilke barrierer hindrer økt sysselsetting blant innvandrerbefolkningen, og hvordan kan de fjernes? spør Arbeids- og integreringsdepartementet og ber om innspill til ny stortingsmelding. Foto: Colourbox
KS ber norsk arbeidsliv fokusere mer på innvandrernes medbrakte kompetanse
Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal utarbeide en ny stortingsmelding om landets integreringspolitikk og har bedt både kommunesektoren, statsforvalterne og arbeidsgivere om innspill. Meldingen skal etter planen legges fram våren 2024.
Et spesielt interessant spørsmål er det som departementet har stilt arbeidsgiverne: «Hvilke barrierer hindrer økt sysselsetting blant innvandrerbefolkningen, og hvordan kan de fjernes?»
Fristen for innspill er satt til 30. juni.
Kommuner og fylkeskommuner, altså kommunesektoren, spiller en stor rolle i gjennomføringen av den nasjonale politikken på feltet. Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) peker i sitt ferske innspill til departementet blant annet på viktigheten av å få benyttet seg mer av innvandrernes medbrakte kompetanse i arbeidslivet.
Det er fylkeskommunene som har ansvaret for den videregående opplæringen i Norge. Fylkeskommunenes rolle bør derfor styrkes, mener KS.
Få innvandrerkvinner i arbeid
KS understreker i innspillet sitt at arbeid skal stå i en særstilling – både som mål og middel for integreringen.
«Selv om vi har lykkes godt med dette i Norge, anerkjenner KS behovet for at enda flere får en varig tilknytning til arbeidslivet. Det er særlig bekymringsfullt at mange kvinner med fluktbakgrunn har lav arbeidsdeltakelse», understreker organisasjonen.
«KS er opptatt av at innvandrernes medbrakte kompetanse så langt som mulig skal komme til nytte i det norske arbeidslivet. Samfunnet har ikke råd til at mennesker med medbrakt utdanning ufrivillig havner i ufaglært arbeid», er organisasjonens tydelige budskap.
Godkjenning av utenlandsk utdanning
KS mener videre at det er behov for enklere og mer effektive ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning, om nødvendig med økt bruk av realkompetansevurdering. KS peker i denne sammenheng til Sverige som organisasjonen mener «har et langt mer smidig og effektivt system for dette».
«Samfunnet har ikke råd til at mennesker med medbrakt utdanning ufrivillig havner i ufaglært arbeid.»
For dem som har en utdanning, som ikke samsvarer fullt ut med de kravene som stilles i det norske arbeidslivet, er det viktig at det tilbys målrettede tilbud om kompletterende utdanning, som bygger på eksisterende kompetanse, anbefaler KS.
I tillegg krever kommuneorganisasjonen forutsigbare økonomiske rammer og tilstrekkelig handlingsrom til lokal tilpasse integreringsarbeid til lokale forhold i den enkelte kommunen.
Venter flere innvandrere
I Norge bor det for tiden over 1 million mennesker som har innvandrerbakgrunn, og det er sannsynlig at det blir flere framover også i årene framover, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina.
– Den har satt systemet vårt på en stor prøve. Så langt har vi klart oppgavene svært godt, ikke minst på grunn av den viktige innsatsen i kommunene. Vi lærer av erfaringene, slik at vi kan være enda bedre rustet for fremtiden, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i slutten av april da hun inviterte til innspill.
Kommunesektorens sentrale rolle
Kommuner og fylkeskommuner spiller som nevnt en stor rolle for å få gjennomført integrering og inkludering av innvandrere.
«For kommunene som er tettest på befolkningen, er det svært viktig at integreringen blir vellykket. Samtidig er dette en ressurskrevende og kompleks oppgave hvor kommunene er underlagt en rekke statlig føringer», påpeker kommunesektorens interesseorganisasjon videre og mer enn antyder at landet er nødt til å lykkes med integreringsarbeidet.
