Abelia: – Regulering av kunstig intelligens må bli til mens vi går

­Eikeland Roald i NHO-landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter er klar på at kunstig intelligens bør reguleres, men den bør i alle fall ikke reguleres «i hjel». Den bør tas i bruk i ansvarlige former, understreker han.

– Ja, den må reguleres, men regulering er en fellesnevner for all bruk av teknologi, ikke bare kunstig intelligens, sier han til Dagens Perspektiv.

Han minner om at KI ikke er noe nytt, men at diskusjonen rundt den fikk fart på seg med utviklingen av ChatGPT i fjor høst.

Ingen grunn til panikk

– Vi snakket om KI for fem år siden uten at det førte til panikk. Utviklingen oppleves som veldig fort nå, men vi har hatt mange teknologiske utviklinger tidligere, med har ikke mistet hodet av den grunn, minner Abelia-direktøren om og viser blant annet til petroleumsbransjen.

– Teknologiregulering handler ofte om å bli løpende etter utviklingen. Vi visste heller ikke hvordan vi skulle regulere teknologiutviklingen da vi fant oljen, men vi lyktes med det. Regulering må også bli til mens man går. Det er noe alle land må forholde seg til, poengterer han.

– Det er godt mulig at vi gjør noen feilsteg underveis, men vi kan ikke melde oss ut av utviklingen av den grunn, sier teknologioptimisten slik han kaller seg selv.

«Det er godt mulig at vi gjør noen feilsteg underveis, men vi kan ikke melde oss ut av utviklingen av den grunn.»

Han har derfor ikke sans for SVs representantforslag om å stoppe bruken av kunstig intelligens i offentlig sektor, inntil et regelverk er på plass.

– Jeg forstår at noen ønsker å stoppe verden, men her er partiet på ville veier. Det eneste vi oppnår med dette, er at vi kobler oss fra utviklingen, mener han.

– Norge har abdisert

Jo Eikeland Roald mener at EU så langt har tatt de «tunge løftene» med tanke på en demokratisk regulering av kunstig intelligens – og at vi her til lands kan være glad for nettopp det.

Han kommer med ramsalt kritikk over den norske innsatsen på dette feltet. Eller rettere sagt mangel på sådan.

– Norge har på mange måter abdisert når det kommer til politikk for digital teknologi. Det brukes ikke mye tid på å diskutere dette i norsk offentlighet, sier Abelia-direktøren med fortid i Telenor.

Har nok markedsmakt

Han mener at EU sitter med nok markedsmakt til å kunne regulere kunstig intelligens og roser unionen for sin innsats så langt. Forslaget innebærer imidlertid ingen perfekt form for regulering, men at EU er nærmest den akkurat nå. Særlig med tanke på å unngå misbruk av teknologien.

«Norge har på mange måter abdisert når det kommer til politikk for digital teknologi.»

Eikeland Roald minner samtidig om at dagens forslag til regulering vil endre seg, i takt med den teknologiske utviklingen av kunstig intelligens.

– Det vil ikke være det samme svaret om ett år eller to. Men EU bør ikke regulere KI så sterkt at unionen gjør seg irrelevant på dette viktige feltet, poengterer Abelia-mannen overfor Dagens Perspektiv.

Et verdivalg

For Jo Eikeland Roald er regulering av kunstig intelligens også et verdivalg. Han viser til hvordan autoritære stater er «veldig liberale i bruken av for eksempel persondata» og sikter med dette til bruken av kunstig intelligens for å overvåke befolkningen.

Han er tilhenger av en demokratisk utvikling, og mener at liberale land som Norge bør beskytte seg mot misbruk av kunstig intelligens.

– Vi bør tegne opp gode nok rammer på hva vi vil beskytte. Det er vår oppgave, ikke minst som en liten nasjon. Samtidig er det viktig å delta i det europeiske KI-samarbeidet, sier teknologioptimisten.

Foto: style-photography | iStock Photos

Norges nasjonale strategi for kunstig intelligens

For godt over tre år siden, 14. januar 2020, la daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) og Solberg-regjeringen fram «Nasjonal strategi for kunstig intelligens». Den gjelder sivil sektor og dekker for eksempel ikke forsvarssektoren.

Etikk og personvern

I den fokuseres det blant annet på grunnleggende verdier som etikk, menneskerettigheter og personvern. «(Solberg-)regjeringen vil at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter.

Regjeringen mener at:

• kunstig intelligens, som utvikles og brukes i Norge, skal bygge på etiske prinsipper, og respektere menneskerettighetene og demokratiet.
• forskning, utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal bidra til ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens.
• utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal ivareta den enkeltes integritet og personvern.
• digital sikkerhet skal bygges inn i utvikling, drift og forvaltning av løsninger som bruker kunstig intelligens.
• tilsynsmyndigheter skal føre kontroll med at systemer basert på kunstig intelligens på sitt tilsynsområde opererer innenfor prinsippene for ansvarlig og pålitelig bruk av kunstig intelligens.

Det er et mål at lover og regler skal være mest mulig teknologinøytrale slik at de kan anvendes selv om ny teknologi og digitalisering endrer samfunnet vårt og måten vi lever på, heter det videre i dokumentet.

«Samtidig ser vi ofte at det blir fremsatt ønsker om regulering når nye teknologier fører til problematiske anvendelser. Med kunstig intelligens har vi sett eksempler på dette, blant annet knyttet til valgmanipulasjon i sosiale medier og såkalte deepfakes (digital manipulering av ansikter og stemmer, red. anm.)».

Når skal det reguleres?

I landets nasjonale strategi for kunstig intelligens fra tidlig 2020 gjøres det videre oppmerksom på at det er krevende – og ofte uhensiktsmessig – å regulere en teknologi som fortsatt er i en tidlig fase. For tidlig regulering kan forme utviklingen på en utilsiktet måte, skape skjevheter i markedet og begrense potensialet for innovasjon, poengterte Solberg-regjeringen da.

«I tillegg vil en gitt teknologi oftest både ha positive og negative anvendelser. Den samme underliggende teknologien, som gjør det mulig å lage deepfakes, gjør det for eksempel også mulig å lage syntetiske testdata – en teknologi som bidrar til å beskytte personopplysninger», advares det imot i dokumentet.