Abelia og IKT-Norge ønsker ikke at regjeringens varslede nasjonale digitaliseringsstrategi bare blir enda et glanset dokument og en sovepute. Illustrasjonsfoto: da-kuk | iStock Photos
Frykter at regjeringens nye, nasjonale digitaliseringsstrategi ender opp i tomprat
Regjeringen har begynt arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi, den første siden 2016. I forrige uke inviterte derfor statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til oppstartsarrangement hos NTNU i Trondheim.
Internasjonalt samarbeid om KI
Her poengterte han blant annet at regulering av kunstig intelligens (KI) vil bli tema i strategien.
– Vi trenger et bredt internasjonalt samarbeid på dette området, fordi dette er grensesprengende teknologi. Derfor deltar Norge aktivt i prosesser i EU, Europarådet og OECD for å lage internasjonale rammer rundt kunstig intelligens, sa Støre.
Både Abelia og IKT-Norge setter pris på initiativet, men organisasjonenes første reaksjoner vitner om en kraftig porsjon med skepsis – og bekymringen for at arbeidet med den nye strategien bare utsetter grep det haster med å ta. Eller som burde blitt tatt for lenge siden.
Bortkastet tid?
«Litt handling er bedre enn en stor plan», meldte IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby. Hans organisasjon frykter at arbeidet med strategien blir en sovepute, en sovepute mot å gjøre nødvendige tiltak og endringer.
Hans kollega i Abelia, Øystein E. Søreide, uttrykte sin skepsis slik: «Strategien må være ambisiøs, målstyrt og følges opp av finansiering. Ellers er det bortkastet tid for alle parter», kom det fra Næringslivets Hus på Majorstuen.
Fakta om nasjonal digitaliseringsstrategi
- Strategien skal blant annet stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, legge bedre til rette for næringsrettet digitalisering og ta opp viktige samfunnsspørsmål – som behovet for (bedre) regulering av kunstig intelligens (KI).
- Målet er en sterkere samordning, og utvikling av en helhetlig politikk på digitaliseringsfeltet som går på tvers av offentlig og privat sektor.
- Videre aktuelle temaer er digital infrastruktur, politikk for personvern, digital sikkerhet og beredskap, verdiskaping med data, tilgang på digital kompetanse, behov for forskning på digitalisering, nye teknologireguleringer fra EU og økt inkludering i det digitale samfunnet.
- Strategien skal etter planen være klar i første halvår 2024.
- Kommunal- og distriktsdepartementet inviterer til å gi innspill. Det kan du gjøre her.
- Sist Norge fikk en samlet omtale av sin digitaliseringspolitikk, var i stortingsmeldinga «Digital Agenda for Norge» i 2016.
Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet
IKT-Norge har riktignok ingen prinsipielle motforestillinger mot at regjeringen utarbeider en ny og omfattende, nasjonal digitaliseringsstrategi, men organisasjonen er redd for at en rekke allerede lovede digitaliseringstiltak «nå bare settes på vent fordi det skal komme en strategi – muligens i 2024», skrev organisasjonen i en pressemelding like før helga..
Mange uoppfylte løfter allerede
Regjeringen, både den nåværende og tidligere, har en rekke lovnader på digitaliseringsområdet som de har slitt med og fortsatt sliter med både å konkretisere og oppfylle, mener IKT-Norge.
– Det gjelder blant annet full bredbåndsdekning innen 2025, full mobildekning langs riksveier og jernbanestrekninger, et såkalt «taktskifte» i digitaliseringen av offentlig sektor og en uviss framtid for alt arbeid innen e-helse – som følge av nedlegging av direktoratet, sier Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon, til Dagens Perspektiv.
«På toppen av det hele kommer et totalt fravær i debatten om kunstig intelligens.»
IKT-Norge
I tillegg er det over år blitt kuttet i offentlige tilskudd til digitaliseringsprosjekter, blant annet i medfinansieringsordningen, forskningsprosjekter og i bevilgningene til Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), viser IKT-Norge til.
Fravær av KI-debatt
Men det er langt fra alt, mener interesseorganisasjonen for det digitale næringslivet.
– Datadeling er i beste fall satt på vent, blant annet som følge av nedlegging av Datafabrikken. Og penger, som allerede er blitt bevilget til cybersikkerhet i kommunesektoren, er fortsatt ikke brukt til noe fornuftig over ett år etter Stortingets bevilgning, mener Geir Olsen.
Regjeringen skal i tillegg legge fram meldinger og strategier om alt fra Datasenter til digitalisering i skolen. Og på toppen av det hele kommer et totalt fravær i debatten om kunstig intelligens, legger avdelingsdirektøren til.
Misfornøyd så langt
Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter, har riktignok høye forventninger til den planlagte nye strategien, men samtidig lave forhåpninger til at den blir til virkelighet. Tilsynelatende klokt av dårlige erfaringer.
«Både denne og tidligere regjeringers tilnærming til digitalisering har vært farget av enkeltpersoners personlige engasjement. Det er et tynt grunnlag å basere seg på i lengden», skriver administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide og leder for teknologipolitikk Jo Eikeland Roald på organisasjonens nettsider.
De to understreker at en slik nasjonal strategi angår hele regjeringen, hele næringslivet og all offentlig politikk. Og at digitalisering i seg selv er et sektorovergripende felt.
Etterlyser strukturelle grep
Forvaltningen er imidlertid ikke satt opp for å håndtere sektoroverskridende felt som nettopp digitalisering, er deres bekymring.
«Uten strukturelle grep for å følge opp digitaliseringsstrategien, vil insentivene og interessen på toppen alltid virke imot», skriver Søreide og Roald videre.
Kravene deres er ikke til å misforstå. Digitaliseringsstrategien må være ambisiøs, må styres etter konkrete mål og, ikke minst, følges opp av finansiering.
Bare ordet «strategi» leder tankene til at det her igjen kommer til å dreie seg om «et omfattende, men uforpliktende arbeid», poengterer organisasjonen.
«Det kan også bli en prosess som regjeringen kan peke på for å vise at den tar teknologi på alvor, men som ikke får noen budsjettkonsekvens», understreker Abelia-duoen.
Kunstig intelligens
Organisasjonen er også kritisk til at arbeidet med den nye, nasjonale digitaliseringsstrategien starter midt i en krig på europeisk jord – «med noen av de skarpeste truslene mot cybersikkerhet noensinne, og med fremskritt innen kunstig intelligens som har rystet en hel verden», påpeker Øystein Eriksen Søreide og Jo Eikeland Roald.
«En strategi uten budsjettkonsekvens er spillfekteri og pauseunderholdning.»
Abelia
De to peker på at EU nettopp har vedtatt sin AI Act (forordning om regulering av kunstig intelligens, red. anm.), mens norske politikere lurer på om det skal lages moratorium på bruken, skriver de to videre. Med sistnevnte sikter de til representantforslaget som SVs nestledere Marian Hussein og Torgeir Knag Fylkesnes leverte etter påske, og som skal behandles av Stortinget til høsten.
«Arbeidet må være prinsipielt og teknologinøytralt for å være relevant», understreker de to.
Mer enn å dilte etter EU
Abelia kommer allerede nå med tre innspill til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp):
- Strategien må ha konkrete resultatmål. Den må peke på for eksempel antall IT-spesialister, andel med tilgang til e-helse/velferdsteknologi, nett-tilknytning for alle eller dobling av antall enhjørninger. Enhjørning er en gründerbedrift som i løpet av kort tid blir verdsatt til mer enn en milliard dollar (red. anm.).
- Vi må ha ambisjoner innen alle de relevante resultatmålene som går ut over det å dilte etter EU.
- Regjeringen må vise at den mener alvor.
«En strategi uten budsjettkonsekvens er spillfekteri og pauseunderholdning. Dersom strategien skal legges i skuffen, har teknologi-næringslivet bedre og mer verdiskapende ting å bruke tiden på», er Søreides og Roalds «melding» til regjeringen.
