Fornybar Norge er særlig opptatt av at Jonas Gahr Støres og regjeringens planer om satsing i Finnmark faktisk blir en ekstra satsing, og ikke noe som går ut over andre prosjekter. Foto: Ole Berg-Rusten | NTB
Fornybar Norge: Elektrifisering av Melkøya må følges opp med et ekstra kraftløft
Gassanlegget på Melkøya i Finnmark er Norges største punktutslipp av CO2. Hvert år slippes det ut 900.000 tonn. Elektrifiseringen vil legge beslag på fem prosent av økningen i norsk energiforbruk de neste 10 til 15 årene, viser forsiktige anslag. Men samtidig vil den kunne bidra sterkt til at Norge når sine klimamål, er argumentasjonen.
Den vil altså bidra til å kutte klimagassutslipp, men vil også kreve store mengder av ny kraft og et nytt nett i Finnmark.
Fakta om elektrifisering av Melkøya
- Tidligere i uken kom Støre-regjeringen med nyheten om at den vil elektrifisere prosessanlegget på Melkøya i Finnmark. Det produserer i dag sin egen strøm med gass.
- Anlegget trenger 3,6 terawattimer (TWh) i kraft.
- Regjeringen har lagt som forutsetning for elektrifiseringen at like mye ny kraft skal bygges som det anlegget selv trenger.
Regjeringens planer har fått en noe blandet mottakelse, men både LO og Fornybar Norge stiller seg bak regjeringens vedtak. Fornybar Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen.
Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge, er tydelig på at en elektrifisering ikke må sørge for økte strømpriser – verken for husholdninger eller bedrifter i regionen. For det må være mulig å realisere datasentre, oppdrettsanlegg og annen industri i Troms og Finnmark.
– Det er avgjørende for resten av landsdelen at vedtaket raskt følges opp med utbygging av mer nett og med økt kraftproduksjon, understreker hun.
– Må bli en reell ekstra satsing
Fornybar Norge er særlig opptatt av at regjeringens planer om satsing i Finnmark faktisk blir en ekstra satsing, og ikke noe som går ut over andre prosjekter.
– Vi ønsker en handlingsplan fra regjeringen for utbygging av nett og kraft i Troms og Finnmark. Dessuten må NVE styrkes med friske midler til konsesjonsbehandling, så planene om rask utbygging i nord ikke går ut over prosjekter andre steder i landet, presiserer Haga.
Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge, er tydelig på at en elektrifisering ikke må sørge for økte strømpriser i regionen. Foto: Håkon Mosvold Larsen | NTB
Fornybar Norge savner forsterking av 132-kilovoltslinja fra Skaidi til Balsfjord og videre sørover – for å sikre at hele landsdelen får tilstrekkelig tilgang til kraft. Det er nødvendig for forsyningssikkerhet og næringsutvikling i hele Nord-Norge, mener organisasjonen for fornybarnæringen.
Ambisiøs, men oppnåelig
Regjeringens planer om at elektrifiseringen av Melkøya skal dekkes inn av mer fornybar energi, er ambisiøse, men oppnåelige. Det krever imidlertid at det bygges mer vind på land, som er den lavest hengende frukten av de fornybare energiformene.
– Kraftbehovet må dekkes inn med mer vindkraft på land. Det er det eneste som kan gi tilstrekkelig kraft frem mot 2030. Her må det gjennomføres gode prosesser for å sikre sameksistens med reindrift og andre interesser, poengterer Haga.
«Kraftbehovet må dekkes inn med mer vindkraft på land. Det er det eneste som kan gi tilstrekkelig kraft frem mot 2030.»
Landsorganisasjonen tenker i lignende baner. Elektrifiseringen av Melkøya vil «bidra massivt» til at Norge når sine klimamål, samtidig som 500 arbeidsplasser sikres i Finnmark.
Klimamål og arbeidsplasser
LO trekker særlig fram fire argumenter for hvorfor den mener at elektrifisering av gassprosesseringsanlegget er riktig:
- Norge når ikke klimamålene sine uten elektrifisering.
- Norske bedrifter og arbeidsplasser er avhengige av at landet når klimamålene.
- Landet har en strømkrise, uavhengig av elektrifiseringen.
- Mer kraft er det eneste botemiddelet på energikrisen.
Norge måles utelukkende på hvorvidt landet klarer å kutte sine egne utslipp med 55 prosent innen 2030. Overholdes ikke disse internasjonale forpliktelsene, vil dette ramme norske eksportbedrifter og -arbeidsplasser hardt, mener LO.
Utslippsmålet for 2030 betyr en halvering av utslippene fra norsk petroleumssektor. Det er et krevende mål, men norsk olje- og gassindustri står til sammen for over halvparten av norske klimagassutslipp. Skal målet om halvering nås, må disse to sektorene lykkes, understreker LO.
LO viser dessuten til den kraftkrevende industrien som jobber hardt med å redusere sine utslipp. Skal disse bedriftene lykkes, trenger også de mer kraft, mener organisasjonen.
Mer kraft sikrer konkurransekraft
Mer kraft er alfa og omega for å bøte på energikrisen, mener landets største arbeidstakerorganisasjon. Den må løses gjennom produksjon av nok og rimelig kraft, ikke ved å utsette avgjørende kutt i norske klimagassutslipp ved store industriarbeidsplasser som på Melkøya, argumenterer LO på sine nettsider.
«Det må bygge ut mer fornybar kraft, både for å sikre grønn omstilling og for å kunne etablere nye næringer. Norge har en reell mulighet til å ta en ledende posisjon innenfor grønne næringer som havvind. Derfor er det viktigste tiltaket, for å sikre norsk konkurransekraft på sikt, mer kraftproduksjon», understreker LO.
PS. Hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ligger det flere søknader om utbygging av vindkraft i Finnmark, melder NTB i dag. Til sammen kan de gi 8,5 terrawattimer (TWh) – over det dobbelte av Melkøyas kraftbehov.
