For dårlig ladeinfrastruktur er kanskje det største hindret for å nå målet om nullutslipp fra nye personbiler i 2025.
Gorm Kallestad / NTB
Det spøker for nullutslipp fra biltrafikken i 2025
12. juni, 2017: Nasjonal transportplan 2018–2029 – blir enstemmig «vedtatt» i Stortinget og vedlagt protokollen, som det heter.
Det innebærer at samtlige partier stiller seg bak målsettingen om at:
-
«Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025».
-
I tillegg skal nye bybusser være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.
-
Videre heter det at «innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy».
Dagens Perspektiv har spurt alle partiene på Stortinget om de fortsatt står bak målsettingen, om realismen i å nå målet og om hva som eventuelt må til for å komme dit.
-
Regjeringspartiene, Ap, MDG og SV mener fortsatt at målet om at alle nye biler må være fossilfrie fra 2025 kan nås. Men det er stor uenighet om hvordan.
-
I Frp mener man målet er urealistisk. Heller ikke Sp tror lenger på målsettingen fra 2017. Der i gården mener man regjeringen har skuslet bort muligheten.
Bare for å ha sagt det: Noe forbud mot kjøp og salg av bensin- og dieselbiler fra 2025, kommer ikke det norske Stortinget til å vedta. Det sier regjeringspartiene blankt nei til. Og det er vel bare MDG blant opposisjonspartiene som snakker om å «fase ut» bensin og diesel.
Også forslag om vesentlig økte avgifter på bensin og diesel vil få trøbbel i Stortinget. Regjeringspartiene snakker om en «balansert avgiftspolitikk». Ap om at det fortsatt skal lønne seg å velge elbil. Men de store partiene er vage om avgiftspolitikken. Og det er kanskje taktisk smart. I Frp og Sp står de klare til å forsvare bensin- og deiselbileierne til siste meningsmåling.
Liten dupp i elbilsalget
Det er nå fire år til 2025. Og selv om mer enn halvparten av alle nye biler som selges her i landet er en elbil, virker det stadig mer usannsynlig at dette vil «gå av seg selv». 2021 startet «dårlig» i så måte. I 2020 var 54 prosent av alle nye biler som ble solgt en elbil, og hver eneste måned var det en elbil som tronet på salgstoppen. I januar 2021 inntok Toyota Rav4 salgstoppen. Det er første gang siden mai 2019 at en ikke-elbil ble mest solgt, skriver Tek.no. Antallet solgte nullutslippsbiler i januar i år var 5461, som ga en andel av totalsalget på 53 prosent. Det er opp fra 44,3 prosent i januar i fjor, men betydelig ned fra 66,7 prosent i desember 2020 og også litt under totalsnittet for 2020, som var på 54,3 prosent, skriver teknologimagasinet.
Om dette er et «tegn» på at elbilsalget vil flate ut framover, er alt for tidlig å si. Men det gir et signal om at kanskje heller ikke elbilsalget «går av seg selv».
Å nå målet om at alle nye biler som selges er en såkalt nullutslippsbil i 2025 er «spesielt utfordrende, og målet vil bli veldig krevende og kostbart å nå 100 prosent med frivillighet», skriver Transportøkonomisk institutt (TØI) i en rapport fra i fjor. «Noen kjøpergrupper har ekstra krevende bilbruk, andre har lite å tjene på å kjøpe elbil, og noen har andre store barrierer. I spesielt kalde områder vil stor rekkeviddereduksjon holde markedet nede, selv om bilene får økt rekkevidde», skriver TØI, som mener at man bør gi ladbare hybridbiler med lang rekkevidde en plass i strategien, for å gjøre målsettingen mer realistisk.
Videre mener TØI at fortsatt gode insentiver og bedre ladeinfrastruktur er nøkkelfaktorer for å nå dette målet.
Enorm elbilvekst
− Det fremste hinderet for at alle som heretter velger ny bil, faktisk velger elektrisk, ligger neppe i avgiftspolitikken, men snarere i en ufullstendig ladeinfrastruktur, sier Aps Espen Barth Eide. (Foto. Vidar Ruud/NTB) 
Så, tror fortsatt politikerne på sin egen målsetting fra 2017? Eller framstår det ambisiøse målet som noe «hult»?
Både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene viser til den enorme veksten i antall solgte elbiler i Norge de siste årene, når de skal argumentere for hvordan nullutslippsmålet kan nås. I 2020 bikket elbilsalget over 50 prosent av alle nye biler, og for 2021 antar Opplysningsrådet for veitrafikken at vi ender på opp mot 70 prosent helelektrisk, 20 prosent hybrid og under 10 prosent ren fossil, påpeker blant andre Arbeiderpartiets, energi- og miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide.
− Det fremste hinderet for at alle som heretter velger ny bil, faktisk velger elektrisk, ligger neppe i avgiftspolitikken, men snarere i en ufullstendig ladeinfrastruktur, mener Barth Eide. − Arbeiderpartiet har derfor gått inn for at staten skal bidra til at det blir minst en ladestasjon i hver kommune i Norge, også de stedene hvor markedet ikke sikrer dette alene. Dette vil fjerne den siste barrieren mot at elbil blir et reelt alternativ for bil nr. 1 også i tynnere bebodde deler av landet, sier Espen Barth Eide.
Høyres Helge Orten er leder av transport- og kommunikasjonskomiteen, og er langt på vei enig med Barth Eide:
− Om utviklingen fortsetter, når vi målet, mener Høyres Helge Orten. (Foto: Berit Roald/NTB) 
− Nullutslipps-målsettingen i 2025 er realistisk. Om utviklingen fortsetter, når vi målet. Det var ikke mange som tenkte at dette målet var realistisk for tre år siden, sier Orten. Men han understreker følgende:
− Det er ikke aktuelt å forby salg av fossilbiler. Vi vil bruke positive virkemidler.
Når det gjelder ladeinfrastruktur skiller Høyre og Ap litt lag. Høyre er ikke like gira på at staten skal sørge for utbyggingen, men vil at Enova skal trå til med støtte der det «ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut».
− Regjeringen skal legge til rette for rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet. Offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur skal være markedsbasert, men staten, gjennom Enova, skal bidra der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut, sier Helge Orten.
− Bruker vi avgiftssystemet på en målrettet måte, har vi alle muligheter til å ligge svært nær målsettingen i løpet av 2025, sier Hans Fredrik Grøvan i KrF. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB) 
Også i KrF er de optimistiske:
− Jeg mener fortsatt målsettingen er realistisk, men vi er avhengig av at virkemidlene videreføres i den form de har i dag, at tempoet i antall ladestasjoner øker ytterligere og at kostnadene for å kjøre fossilt øker, sier påpeker stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan.
− Siden utslipp på transport utgjør en så stor andel av den reduksjonen av CO2 vi må få til om vi skal nå våre nasjonale klimamål, har jeg fortsatt tro på at det vil være vilje til så sterke virkemidler at vi skal ha mulighet til å klare det, sier han.
− Et forbud mot å kjøpe fossile biler etter 2025, har nok ikke jeg tro på, men bruker vi avgiftssystemet på en målrettet måte, har vi alle muligheter til å ligge svært nær målsettingen i løpet av 2025, sier Grøvan.
Kjemper mot økte avgifter
− Så vidt meg bekjent, er det ingen partier som har gått tilbake på dette, sier Jon Gunnes, i Venstre. (Foto: Venstre) 
Alle partiene trekker fram at det stadig lanseres nye elbilmodeller, både med tilhengerfeste, god bagasjeplass og lang rekkevidde. Dermed vil både storfamiliene og folk i distriktene lettere kunne velge elbil, er argumentet.
Også regjeringspartner Venstre har naturlig nok tro på målsettingen.
− Målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler i 2025 er et tverrpolitisk mål som alle partiene står samlet bak. Så vidt meg bekjent, er det ingen partier som har gått tilbake på dette, sier Jon Gunnes, transportpolitisk talsperson i Venstre.
− Venstre er opptatt av at vi må holde på elbilfordelene, helt til vi er i mål. Dette er spesielt viktig for å få med distriktene på elbilbølgen. Jeg har stor tro på at vi skal nå dette med de virkemidlene vi i dag har, der vi bruker markedsmekanismene. Samtidig har vi introdusert ekstra støtteordninger på varebiler, og det er mulig vi må gi enkelte segmenter et ekstra «dytt» i riktig retning de kommende årene, fortsetter han.
Blant annet skal den nylig foreslåtte økningen av CO2-avgiften i regjeringens ferske klimaplan, bidra til å nå målet om nullutslipp fra nye personbiler i 2025, har klimastatsråd Sveinung Rotevatn uttalt.
Frp: − Urealistisk
− Om målsettingen defineres som at nullutslippsbiler skal utgjøre 100 prosent av nybilsalget i 2025, så er det ikke realistisk, sier Frps Morten Stordalen. (Foto: Stortinget) 
Om den avgiftsøkningen blir vedtatt slik regjeringen foreslår, gjenstår å se. Frp har allerede flagget motstand og sier til Dagens Perspektiv at partiet vil kjempe mot økte avgifter for bensin og dieselbiler.
Morten Stordalen, som sitter i Transportkomiteen og er partiets bilpolitiske talsperson, sier rett ut at målet i NTP er urealistisk:
− Om målsettingen defineres som at nullutslippsbiler skal utgjøre 100 prosent av nybilsalget i 2025, så er det ikke realistisk, sier Stordalen til Dagens Perspektiv.
− For å nå målsettingen om 100 prosent, måtte man trolig ha gjort det forbudt å selge nye bensin- og dieselbiler i 2025.
− Bare så det er sagt, det er fullstendig uaktuelt for oss, understreker Frps bilpolitiske talsperson, som frykter at økte avgifter for bensin- og dieselbiler:
− Det de politikere som har sett seg blind på målet imidlertid kan gjøre, er å øke drivstoffprisene og avgiftene på kjøp av nye bensin- og dieselbiler så mye at folk flest i praksis ikke har råd til verken å kjøre eller kjøpe dem. Dette er noe vi frykter reelt, og man kan bare se på regjeringens nylig fremlagte klimaplan for å se konturene av dette. Der ønsker man å tredoble CO2-avgiften, noe som kan resultere i svært lite hyggelige bensin- og dieselpriser. 2025-målet blir også fremhevet som en årsak til at man gjør dette, påpeker Stordalen.
− Når vi vet at også Ap og Sp tydelige flagger 2025-målet mener vi det er grunn til å være bekymret på bensin- og dieselbilens vegne.
− Det er helt greit å sette seg et mål, men de bør ikke være rigide og de bør ikke følges av forbud og sanksjoner. Folk må få lov til å kjøpe seg den bilen de mener passer seg best. Om el-bilandelen i 2025 havner på 80, 90, eller 95 prosent, det bryr jeg meg ikke så veldig om, fortsetter han.
− Det jeg bryr meg om, og som jeg kan garantere; det vil aldri bli aktuelt for FrP å forby bensin- og dieselbiler, eller ilegge disse avgifter med det mål om å presse dem ut av markedet.
Sp: − Vil bli vanskelig
− Målsetningen vil etter min menig være vanskelig å nå i 2025, påpeker Sandra Borch i Sp. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB) 
I Senterpartiet tror man også det vil bli vanskelig å nå nullutslippsmålet for biltrafikken.
− Senterpartiet var med på denne målsetningen i 2017, men det var under forutsetning at det ble bygd ladeinfrastruktur nok til at dette skulle være gjennomførbart, sier Sandra Borch, som sitter i Energi- og miljøkomiteen for Senterpartiet.
− Det har ikke regjeringen vist vilje til, derfor vil målsetningen etter min menig være vanskelig å nå i 2025, framhever hun.
− Det hjelper heller ikke at regjeringen har innført avgift på biodrivstoff, det har eksempelvis gjort slik at Troms Fylkeskommune er tvunget tilbake til fossilt drivstoff, fordi det er billigere.
− Hele poenget er at omstillingen må skje ved at det er enkelt å velge fornybare løsninger. Da må det satses på infrastruktur. Senterpartiet vil derfor bygge ut 10.000 hurtigladere i hele landet innen 2030. Vi trenger en nasjonal plan for utbygging av både ladestasjoner og fyllestasjoner for hydrogen og biogass, sier Sandra Borch.
Det jeg bryr meg om, og som jeg kan garantere; det vil aldri bli aktuelt for FrP å forby bensin- og dieselbiler, eller ilegge disse avgifter med det mål om å presse dem ut av markedet
Ikke elbilfordeler til de rike
−Forbud mot kjøp og salg av fossilbiler ikke aktuell politikk for oss nå, sier Bjørnar Moxnes i Rødt. (Foto: Berit Roald / NTB) 
Rødt satt ikke på Stortinget da NTP ble vedtatt. Og selv om partiet stiller seg bak klimamålene i planen, er de skeptiske til deler av elbilpolitikken:
− Rødt er positive til elektrifisering av veitrafikken generelt, men det må gjøres på en måte som ikke bare blir subsidier til de rike på Frogner, samtidig som det gjør livene til vanlige folk rundt i landet vanskeligere, sier partileder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes i Rødt.
− Derfor er forbud mot kjøp og salg av fossilbiler ikke aktuell politikk for oss nå.
− Rødt vil prioritere trygge veier og rassikring foran nye store motorveier, og satse på buss, tog, båt og ladeinfrastruktur i hele landet, ikke på elbilfordeler til rikfolk i storbyene, forsetter Rødt-lederen.
− Vedtakene fra 2017 viser at regjeringen forsøkte å grønnvaske en Nasjonal transportplan som alle forstod ville føre til massive utslippsøkninger. Når datoen nå nærmer seg, blir målet pakket ned i en skuff, og nye mål pakket frem. Og slik fortsetter det hos de borgerlige, sier Moxnes.
Hul målsetting
− Jeg er enig i beskrivelsen av målsetningen som «hul», sier SVs Arne Nævra. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen) 
I SV støtter de målsettingen i NTP, men de har mistet troen på at målene vil nås.
− Det er mulig å nå et nullutslippssamfunn, men det krever mye mer jobb enn det regjeringen gjør i dag. Vi trenger flere virkemidler og bedre politikk, og vi har ikke flertallet vi trenger i Stortinget for å gjennomføre det, sier Arne Nævra, som er transportpolitisk talsperson i SV.
Nævra mener de andre partiene ikke står ved sine løfter. Det viser seg blant annet når det kommer til enkeltforslag i Stortinget, der SV ifølge Nævra hadde rundt 75 forslag i forrige NTP som alle ble nedstemt.
− Med denne farten er det helt umulig å nå målene for nullutslipps- og biogasskjøretøy og målsettingen er langt fra realistisk. Dette er alvorlig for miljø, klima og befolkningen i landet vårt.
− Jeg er enig i beskrivelsen av målsetningen som «hul», og vi klarer ikke dette uten bedre politikk. Da kan det være aktuelt å for eksempel sørge for at fordelene for nullutslippskjøretøy øker, ved bruk av momsfritak og bompenger, blant annet, sier Arne Nævra.
Vil «fase ut» fossil
− Vi har foreslått i programutkastet å fase ut salg av nye fossile personbiler innen 2023, samt trappe opp avgiftene på fossilt drivstoff, sier Kriss Rokkan Iversen i MDG. (Foto: Siri Døsen) 
Også i MDG er man tydelig på at det trengs sterkere lut dersom målsettingen om nullutslipp fra nye personbiler i 2025 skal kunne nås.
− Målsettingen i seg selv er realistisk, men som alle andre mål er det kun gjennomførbart så lenge det følges opp av aktiv innsats. Med dagens regjering ser det usannsynlig ut, sier Kriss Rokkan Iversen, nestleder i MDG.
− Så langt i år er 51 prosent av nybilsalget elbiler. Det betyr at halvparten av bilene som selges er fossilbiler som skal forurense på veiene i 20 år. Samtidig har Stortinget bestemt at det kun skal selges elbiler i Norge etter 2025, da trenger vi aktiv politikk for å følge dette helt over målstreken.
− Sveinung Rotevatn kaller Klimameldingen «den mest omfattende og systematiske klimaplanen i norsk historie» og «et historisk taktskifte» med mye trykk på elbil og transport. Men utover dagens videreføring av Enova-støtten er det lite som tyder på en aktiv politikk for å sørge for at vi faktisk kommer oss i mål, sier Rokkan Iversen.
− Dette vil ikke gå av seg selv. Det vi trenger nå, er ikke at regjeringen skroter de virkemidlene vi alle vet virker, men heller at man øker innsatsen gjennom høyere bensinpriser og en massiv utbygging av hurtigladere i distriktene, påpeker hun.
− Derfor har vi i MDG foreslått i programutkastet å fase ut salg av nye fossile personbiler innen 2023, samt trappe opp avgiftene på fossilt drivstoff, og øremerke påslaget til klimabelønning og tiltak som fremmer miljøvennlige alternativer, sier Kriss Rokkan Iversen i MDG.
Det har ikke regjeringen vist vilje til, derfor vil målsetningen etter min menig være vanskelig å nå i 2025
Lading og beskatting
Skal vi ta politikerne på ordet, trengs det altså en ekspansiv utbygging av ladeinfrastrukturen i hele landet. Dessuten må elbilfordelene videreføres, og være minst like gode som de er i dag. Dette er det nok flertall for på Stortinget, selv om det kan bli uenigheter rundt hvordan man skal få opp farten rundt utbygging av ladestasjoner. Og skal målet nås, bør politikerne tråkke på gassen. Elbilforeningen har anslått at det vil være et nasjonalt behov for 9600 hurtigladere i 2025. Det er nesten en tredobling fra de drøyt 3200 hurtigladerne som er oppe og går i dag.
Så er det avgiftspolitikken. Det vil bli en hard nøtt. Elbil-fordelen gjør at statens inntekter på skatter og avgifter er redusert med opp mot 4 milliarder i året.
Dette er en utfordring som regjeringen adresserer i Nasjonalbudsjettet for 2021: «Elbiler er fritatt for merverdiavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift. Bruk av elbiler ilegges heller ikke veibruksavgift. I tillegg er det andre insentiver som lavere bompenger og adgang til kollektivfelt».
Med økende andel elbiler av førstegangsregistrerte personbiler, reduseres inntektene fra merverdiavgiften og engangsavgiften. Nå er om lag halvparten av alle nye personbiler fritatt for merverdiavgift og engangsavgift. Økende andel elbiler i bilparken reduserer også inntektene fra omregistreringsavgiften, trafikkforsikringsavgiften og veibruksavgiften. Avgifter på kjøp, eie og bruk av bil har tradisjonelt vært en viktig inntektskilde for staten. I 2007 ga de bilrelaterte avgiftene inntekter på 76 milliarder kroner. I 2013 lå de på 63 milliarder: «Under denne regjeringen, har inntektene fra bilrelaterte avgifter falt, og anslås til om lag 40 mrd. kroner i forslag til statsbudsjett for 2021, 23 mrd. kroner lavere enn i 2013. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig nedgang på om lag 2,9 mrd. kroner. I tillegg kommer reduserte inntekter som følge av merverdiavgiftsfritak for nullutslippsbiler. Samlet kan statens inntekter fra bilrelaterte avgifter ha gått ned med 3–4 mrd. kroner årlig i denne perioden».
Dette betyr at det vil bli stadig vanskeligere å la elbilfordelene fortsette i årene framover. Særlig hvis de tapte skatte- og avgiftsinntektene ikke kompenseres med høyere avgifter for fossilbiler. Dette er en reell politisk nøtt, som enhver regjering vil måtte bakse med å få gjennomslag for. Både Frp og Senterpartiet vil selge seg svært dyrt for å gå med på økte bilavgifter.
Enn så lenge gjør målsettingen om at alle personbiler som selges i Norge fra 2025 skal være en nullutslippsbil seg best på papiret.
