Bedre stat-prisen for 2021 til Dødsårsaksregisteret

Finansminister Jan Tore Sanner (H) delte ut prisen på den årlige styringskonferansen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) onsdag.

Sanner sier at den nye løsningen er nyttig på flere måter.

– Rask oppdatering av informasjon om dødsfall gjør prosessene enklere for pårørende. Det er også nødvendig for å kunne drive helseovervåkning og beredskapsarbeid, sier Sanner.

Legene slipper å bruke tid på tungvinte manuelle prosesser, og informasjonen kommer raskere fram til de som trenger den gjennom Dødsårsaksregisteret.

Sparer 68 millioner kroner

Innføring av elektronisk melding om dødsårsak er resultat av et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Direktoratet for e-helse.

Det gir enklere utfylling, raskere oppdatering og bedre kvalitet på dataene i Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret. Innsparingene er beregnet til 68 millioner kroner.

Camilla Stoltenberg kunne fortelle da hun mottok prisen at hun har jobbet med elektronisk dødsattest i rundt 20 år. 

– Det var i 2001 da vi fikk i oppdrag å bli mer kunnskapsbasert og lage registre i sanntid. Lite ante jeg den gangen at det skulle ta 20 år, sier hun.

Stoltenberg viser til at man underveis ble spesielt inspirert av Frankrike som opplevde den varmeste sommeren på 500 år i 2003. 

– Det ble til en politisk krise i landet fordi man ikke hadde oversikt over hvor mange som ble lagt inn eller som var syke og i verste fall døde, sier hun. 

Det skulle ta flere år før man fikk et skikkelig anslag, og da ble det klart at 15000 mennesker var døde av heten. Det skulle  inspirere til bedre registre.

Nå er det rundt 65 prosent av dødsfall i Norge som rapporteres elektronisk. 

– Vi har fått drahjelp  av pandemien til å få fart på dette arbeidet, sier hun.

I april 2020 steg antall elektroniske meldinger markant, og stigningen fortsetter. Økningen skyldes en oppfordring fra FHI til helsesektoren om å melde Covid-19-dødsfall elektronisk.

Før innføringen av elektronisk melding startet i 2018, var arbeidsflyten papirbasert. Papirmeldingene kom sent frem og la begrensninger på hvor raskt og godt dataene i Dødsårsaksregisteret kunne oppdateres.

Tiltaket har gitt legen som melder om dødsårsak, politi, kommunelege og folkeregisteret en enklere, bedre og tryggere løsning.

Det har også gitt positive effekter for pårørende, som unngår at oppgjør og skifte ikke kan starte fordi tingrett eller lensmann ikke har mottatt informasjon i tide.

Krypterte helseopplysninger

Elektronisk melding med kryptering av helseopplysninger gir bedre personvern og bedre informasjonssikkerhet.

Sensitive opplysninger om dødsårsak er ikke synlige for mange ulike aktører, og man unngår at de kommer på avveie og kan kopieres.

Pårørende unngår at oppgjør og skifte ikke kan startes fordi tingrett eller lensmann ikke har mottatt informasjon om dødsfallet.

De som har sittet i juryen er DFØs direktør Hilde Singsaas, leder av tankesmien Civita, Kristin Clemet, tidligere departementsråd i Samferdselsdepartementet, Eva Hildrum, leder av Digitaliseringsrådet, Svein Kristensen og professor i ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen.