Anthony Gibbens besøkte Zero-konferansen i Oslo i 2011.
Eirik Helland Urke
– Verden står på kanten av et historisk stup
Universitetet i Oslo hadde sikret seg en skikkelig «akademisk godbit» denne uken. Torsdag holdt den briske sosiologen, professoren – og lorden, må vite – Anthony Giddens web-forelesning om «verden post korona» som en del av en seminarrekke ved Senter for miljø og utvikling ved UiO.
82 år gamle Giddens har skrevet mer enn 40 bøker, og er en ruvende skikkelse i internasjonal akademia. Han står blant annet bak ideen om en «tredje vei» – en politisk retning mellom markedsliberalismen og sosialismen – som sosialdemokrater over hele verden har klippet og limt fra i stor stil. Blant annet er Tony Blairs «New Labour» et ektefødt barn av Giddens tankegods. Også Demokratene i USA og det norske Arbeiderpartiet har lent seg på Giddens i sine forsøk på fornyelse de siste tiårene.
Sosiologi-lorden
Lord Anthony Gibbens holder web-forelesning ved Senter for miljø og utvikling, UiO. (Skjermdump/UiO)
Lord Anthony Giddens (82) er en britisk sosiolog. Han er blant de mest siterte nålevende forfatterne innen både samfunnsvitenskap og humaniora.
Han er kanskje aller mest kjent for å ha formulert begrepet om den såkalte «tredje vei», som representerer en fornyelse av sosialdemokratiet. Anthony Giddens fikk realpolitisk innflytelse som ideolog og rådgiver for den britiske statsministeren Tony Blair. Blair vant valget i Storbritannia i 1997 og Bill Clinton ble valgt som president i USA i 1992.
Etter dette ble Den tredje veien, som Giddens var ideolog for, knyttet til både New Labour i England og New Democracy i USA. Senere ble det også knyttet til Gerhards Schröders regjeringer i Tyskland.
Den tredje veien er en institusjonell politikk, det vil si politikk for å endre samfunnets institusjonelle rammer. Det overordna målet for Den tredje veien er å fremme livspolitikkens vilkår, å hjelpe borgerne til å finne vei blant de store omveltningene i tiden.
Giddens er forfatter av over 40 bøker og mer enn 200 artikler, og er oversatt til mer enn 40 språk. Han er medlem av vitenskapsakademier blant i annet USA, Russland og Kina. Han er blitt beskrevet som Storbritannias mest berømte samfunnsvitenskapelige forsker siden John Maynard Keynes.
Korona er en «digidemi»
Anthony Giddens er lavmælt, men snakker i store bokstaver.
Når han skal snakke om korona gir han digitalisering og globalisering «skylda» for at Covid19-pandemien har spredd seg raskere og bredere enn noen annen pandemi i historien.
– På godt og vondt lever vi gjennom verdens første digidemi, sier Giddens.
Han forklarer begrepet med at vi i den digitale tidsalderen er mer avhengige av hverandre på tvers av landegrenser, enn noensinne. Globalisering, reisehyppighet og framveksten av en dominerende tjenesteøkonomi har bidratt til den enorme smittespredningen, mener sosiolog-lorden.
– Årsakene er dypt strukturelle. For tre tiår siden, i industrilandene, jobbet rundt 30 prosent av arbeidsstyrken innen produksjon eller jordbruk. Nå gjør mindre enn 10 prosent det. Vi lever overveiende i en tjenesteøkonomi der mennesker møter mennesker, på kafeer, butikker, supermarkeder og feriesteder. Og uten en vaksine, er det ingen vei tilbake til normaliteten, sier Giddens.
Forskere over hele verden jakter på en vaksine mot Covid 19. Her fra et russisk laboratorium. (REUTERS/Carlos Barria/Leah Millis/File)
Men responsen er også digital
Men den lyse siden av dette er at også responsen mot Covid 19 har vært global – og digital – fortsetter han. På en måte som ikke hadde vært mulig for bare få år siden.
– Hele næringslivet, myndighetene, skoler og universiteter, ja også familie- og personlige forhold, har flyttet seg online.
Giddens trekker også fram måten vitenskapen og legemiddelindustrien har samarbeidet globalt for å finne ut hvordan Covid 19-viruset oppfører seg og om å utvikle en vaksine og mulige behandlingsformer.
– Så langt har det vært rundt 650.000 dødsfall over hele verden. Hver eneste en er en personlig tragedie. Likevel er dødstallene langt lavere enn de ville vært for noen år siden.
Hvis dagens situasjon hadde vært en «reprise på slik verden så ut under «Spanskesyken», ville de forventede dødstallene i dag allerede ha vært rundt 8 til 10 millioner og fortsatt stigende, mener Giddens, som hele tiden viser til forskning når han kommenterer korona-situasjonen.
– Enorme endringer er den sannsynlige konsekvensen av korona. Verden er i ukjent territorium her. Men ting hadde vært langt, langt verre om viruset fått lov til å utvikle seg uten mottiltak, sier han.
Jeg er sikker på at vi vil få se en mer aktiv stat i de fleste vestlige land. Nyliberalismen er død
På kanten av stupet
«Verden står på kanten av stupet. Vi står foran endringer av historiske dimensjoner».
Anthony Giddens bruker store ord for å beskrive hva som venter menneskeheten de nærmeste årene. Covid 19 har ikke skapt denne situasjonen «alene», men pandemien – eller «digidemien» – forsterker og overlapper store endringer i verdenssamfunnet som allerede er godt i gang.
Det er lett å liste opp disse endringene, men langt vanskeligere å si hvordan det hele vil slå ut, framhever sosiologi-professoren:
-
Den digitale tidsalderen kan ikke reverseres, men vi vet lite om konsekvenser for arbeidslivet, personlige belastninger og hva dette gjør med demokratiet.
-
Fremveksten av de ‘nye demagogene’ – i USA, Brasil, India, Filippinene, Øst-Europa og andre steder vil stor, men ukjente, få geopolitiske konsekvenser.
-
Kinas utvikling til en global supermakt, kombinert med den relative tilbakegangen for USA.
-
De langsiktige effektene av finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014 er fortsatt ikke utlignet.
-
En verdensbefolkning som stiger mot 10 milliarder mennesker.
-
Storskala migrasjon.
Og, den potensielt mest katastrofale av alle endringene: menneskeskapte klimaendringer.
– Hva vil alt dette bety for den globale økonomien, og mer lokalt i det enkelte land? spør Giddens. – Vi vet ikke, svarer han selv. – Annet enn at endringene vil bli enorme og varige. Og det vil føre til nye, politiske retninger. Vi har ikke sett hva som kommer ennå, sier sosiologen, og drar en liten vits i samme slengen:
En mann faller ned fra taket på en skyskraper. Og ved hver etasje han passerer på vei ned, tenker han «det går fortsatt greit, dette».
En mer aktiv stat
Men selv om Giddens understreker at det nærmest er umulig å forutse konsekvensene av de endringene vi i dag står midt oppe i, har han noen akademiske stalltips.
– Jeg er sikker på at vi vil få se en mer aktiv stat i de fleste vestlige land. Nyliberalismen er død, hevder sosiolog-professoren.
Giddens poeng er at de utfordringene verden står overfor er avhengig av en mer aktiv stat. Markedet har ingen mulighet til å løse dem «alene».
– Vi vil se ordninger for offentlige investeringer rettet mot å redusere ulikheter, bekjempe arbeidsledighet og for å skape bedre velferd for folk flest, sier Giddens. Og særlig når det kommer til kampen mot klimaendringer, vil en aktiv stat være en nøkkel, mener han. EUs nye «Green Deal-prosjekt» blir en lakmustest på om det er mulig.
– EUs grønne stimuleringspakke er enorm. Green Deal tar sikte på radikale og permanente reduksjoner i karbonutslipp. Målet er å koble vedvarende og rask økonomisk gjenoppretting til radikale gjennombrudd innen karbonreduksjon. Ambisjonene er enorme, og man snakker om investeringer på 100 milliarder per år i løpet av det neste tiåret, sier Giddens.
Vi lever på kanten av historien, og er på vei inn i et rom som ingen andre generasjoner har vært før
USA vil vise vei – i en eller annen retning
Joe Biden eller Donald Trump? Det er ikke bare i USA at det amerikanske presidentvalget kan få store konsekvenser, mener Anthony Giddens. (REUTERS/Carlos Barria/Leah Millis/File
Det som skjer i USA vil være avgjørende for om verden klarer å komme opp av grøfta i tide, mener Anthony Giddens.
Han ser drapet på George Floyd og Black Lives Matter-bevegelsen som et uttrykk for et historisk oppgjør. Et legitimt krav om å re-tenke historien om rasisme og hverdagsvold i et USA i en dyp identitetskrise. Men dette gjelder ikke bare USA, ifølge Giddens. Hele den vestlige verden er inne i en identitetskrise.
– Brexit er et resultat av en identitetskrise, mener han.
Valget i USA er et skjebnevalg, ikke bare for amerikanerne, men for hele verden, framhever Giddens.
– Hvis president Trump blir beseiret i valget, vil han da godta en slik skjebne? Det virker usannsynlig. I en ustabil verden som denne, kan ingen vite. Den underliggende motstandskraften til demokratiske institusjoner i USA vil testes alvorlig, uansett valgutfall, påpeker Giddens.
– En klar seier for Joe Biden kunne, men bare kunne, åpne for lignende transformasjoner i andre deler av verden. På den annen side kan et meget jevnt resultat skape en uro som vil skake USA i grunnvollene.
Brexit er et resultat av en identitetskrise
Anthony Giddens mener at verden trenger en styrking av internasjonale institusjoner som FN og G20 for å komme ut av alle krisene den står i. Men han er langt fra sikker på om klarer å få det til. Flere sentrale politiske ledere har etterlyst en global Marshallplan etter korona. Det er jo sympatiske tanker, men Giddens påpeker at disse tankene fortsatt ikke har forlatt tegnebrettet.
– Vi lever i det jeg kaller en høymulighets-, høyrisikoverden, hvor vi står overfor noen av de de mest unike mulighetene og de største risikoene i menneskehetens historie. Vi lever på kanten av historien, og er på vei inn i et rom som ingen andre generasjoner har vært før, sier Anthony Giddens og avslutter med nok en vits:
«En planet chatter med en annen og sier: «Åh, jeg føler meg ikke så bra. Jeg tror jeg har fått homo sapiens». Den andre svarer «Ikke bekymre deg, det går fort over».
