Kommunehuset i Tynset kommune – her kun brukt som et eksempel på en helt vanlig norsk kommune. Vi aner ikke hva slags kompetanse de har og ikke har innenfor dørene her. 

Foto

Stort underskudd ­mellom behov og reell kompetanse

Publisert: 23. januar 2020 kl 14.05
Oppdatert: 10. november 2021 kl 18.57

Forskningen til Morten Øgår og Linda Hye ved Universitetet i Agder handler om ledelse av norske kommuner.

Forskerne trekker de teoretiske linjene fra den klassiske forvaltningsrollen, som stort sett handlet om styring (Public Administration) via den forretningsinspirerte New Public Management (NPM) til den mer moderne formen for nettverksstyring vi ser i dag – såkalt Network Governance.

Network Governance

Øgår og Hye forklarer Network Governance på følgende vis:

  • Governance-tilnærmingen ser på offentlig styring som en dynamisk, kompleks og bare delvis forutsigbar prosess.

  • Styringen er «grenseoverskridende», det vil si at den skjer i skjæringsflaten mellom ulike aktører.

  • Styring defineres som en prosess som inkluderer mange til dels svært ulike aktører, der ingen av aktørene alene kan løse problemene tilfredsstillende.

  • Aktørene er autonome i forhold til hverandre, noe som innebærer at muligheten for å bruke hierarkisk basert makt er begrenset, styring må derfor basere seg på dialog og forhandling.

Denne måten å tenke lederskap på gir selve lederrollen mange flere strenger den enkelte leder nå må spille på, understreker forskerne, som har beskrevet de ulike rollene i følgende matrise: 

Saken fortsetter under annonsen

Nye lederroller

Det handler ikke lenger om å forvalte tjenester og kontrollere ressursbruken. Dagens kommuneledere må i tillegg være både mentor, fasilitator og innovatør (se matrise).

De to forskerne har spurt 650 kommunale mellomledere om følgende:

  • Hvilket ledemateriale – hva slags kompetanse – har kommune-Norge?

  • Hvilke lederkompetanser mener de kommunale lederne er de viktigste?

  • Hvilke ledekompetanser anvender de?

Respondentene får spørsmål om ulike kompetanser, og svarer på en skala fra 0-5 – der  5 er best.

Foto

Slik fordeler kommunelederne selv sin reelle kompetanse, hvordan de utøver den og hvilken kompetanse de selv mener er viktig. Det er et stort gap mellom den kompetansen de har og utøver og den lederne mener de trenger.  (Kilde: Morten Øgår/Linda Hye, UiA) 

Stort gap

Saken fortsetter under annonsen

Undersøkelsen viser et stort gap mellom hva slags kompetanse kommunale ledere har og hva de selv mener kommunene trenger.

I tillegg er det tydelig at kommunene i stort monn mangler kompetanse innen innovasjon, nytenking og for å skape løsninger i samarbeid med eksterne miljøer.

Undersøkelsen viser at

  • Å lede gjennom konkurranse er ikke viktig. Heller ikke gjennom kontroll.

  • Det viktigste for de kommunale lederne er å lede gjennom utvikling av andre og gjennom mellommenneskelige forhold.

– De har rett og slett ikke den kompetansen de trenger. De scorer lavt på nesten alle kompetansene. Dette er nifst, sier Morten Øgår.   

– Dessuten er det et stort gap mellom hva de sier de kan og hva de sier er viktig. Det er altså et stort underskudd mellom viktighet og behov og reell kompetanse.

– Vi må åpne opp for en mer ekstern orientering. Og det ligger ikke i ryggmargen hos disse lederne, konkluderer Morten Øgår.

Saken fortsetter under annonsen