Oslo skal slite med å nå hårete klimamål

Det er en gjennomgang gjort av en uavhengig gruppe med internasjonale klimaforskere som ifølge Bloomberg påpeker at Oslo kan få det tøft med å nå sine klimamål. 

Forskerne bak den såkalte CDP-rangeringen har i flere år rangert bedrifters klimamålsettinger. Nå har de begynt å gjøre det samme for byer.

Det er ifølge forskerne over 850 byer i verden som har satt seg egne klimamål. Av disse har forskerne i CDP laget en «A-liste» som inkluderer de mest ambisiøse byene som offentlig rapporter om hva de gjør, og som kan vise til framgang. 105 byer er på denne A-listen i år.

For å komme på A-listen må byer sette ambisiøse klimamål, som følges opp i konkret handling.

CDP rangerer ikke kvaliteten på målene, men følger med på hvor langt de enkelte byene har kommet på veien mot sine respektive klimamål.

Byene må ta grep

Mer en halvparten av verdens befolkning bor i byer. Og byene produserer rundt 70 prosent av verdens klimagasser. Så selv om klimaendring er et globalt problem, må man handle lokalt for å ha mulighet til å redusere dem ned, mener forskerne i CDP.

– Hvis du er et selskap, så kan du flytte på verdier og bestemme tiltak, men en by har ikke de samme mulighetene, sier Paul Simpson, som leder forskergruppen CDP til Bloomberg.

– Byene vet at de er veldig eksponerte for klimarisiko, men også at de har mulighet til å gjøre byen sin bedre, med renere luft og økt livskvalitet for sine innbyggere, sier Simpson.

Oslo med hårete klimamål

Det har også vært ambisjonen for politikerne i Oslo. Byrådet i hovedstaden har satt svært ambisiøse klimamål for hovedstaden. I 2017 vedtok de at Oslo skal redusere sine klimamål med 95 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2009.

Analysen fra CDP viser at hårete mål ikke alltid blir fulgt opp med handling på bakken, skriver Bloomberg. Oslo har satt seg noen av de mest ambisiøse klimamålene i verden, men brukes av CDP som et eksempel på en by som foreløpig har kommet kort når det gjelder å nå målene.

Tre år etter at målene ble satt, har man bare oppnådd 10 prosent av målsettingen – de neste 90 prosentene må altså tas i løpet av de ti kommende årene, påpeker forskerne overfor Bloomberg.  

En annen profilert «klimaby» som sliter med å nå sine mål, er den amerikanske byen Seattle. I 2011 vedtok byen å bli en nullutslippsby innen 2050.  Seattle er I dag kun kommet 6 prosent nærmere det målet, ifølge forskerne.

Klimaetaten i Oslo kommune mener både CDP-rangeringen og Bloomberg-artikkelen baserer seg på feil tall i utgangspunktet. Bloomberg skriver at CDP-forskerne har lagt til grunn at Oslo skal kutte 95 prosent av utslippene sammenginet med 1990-nivå, mens Klimaetaten påpeker at kuttene skal sammenlignes med 2009-nivå. 

– Oslos utslippsreduksjonsmål er teknisk justert, skriver etaten i en epost til Dagens Perspektiv. De direkte klimagassutslippene skal reduseres med 95 prosent i 2030, sammenlignet med 2009-nivå.

Basert på siste tilgjengelige utslippsstatistikk for 2017 har Oslo redusert de direkte klimagassutslippene med 22 prosent, sammenlignet med 2009-nivå, heter det fra fagfolkene i Klimaetaten.

Avhengige av andre

Foto

Arild Hermstad er byråd for miljø og samferdsel i Oslo. (Foto: Sturlasson)

 

– Jeg er enig i at det haster, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Arild Hermstad. Men selv om byens klimamålsetting er hårete, vil han ikke fire på dem.

– Vi vil bli den første klimanøytrale storbyen i verden, sier han.

I neste uke skal bystyret i Oslo behandle byrådets klimastrategi. Ifølge Hermstad er det nesten tverrpolitisk enighet om klimamål og strategi – bortsett fra Frp og Bompengepartiet.

Men klimabyråden er ærlig på at byrådet er avhengige av flere enn bystyret for å nå sine ambisiøse mål: Både staten, fylket, næringslivet og befolkningen i Oslo må bidra hvis målsettingen skal nås.

– Det er ingen hemmelighet at vi er avhengige av at andre blir med på denne dugnaden sier Hermstad, som ser flere utfordringer i løypa rett foran seg:

– Vi skulle gjerne fått til karbonfangst på avfallsanlegget vårt på Klemetsrud. Men da er vi avhengige av å få hjelp fra regjeringen og den har satt investeringsvedtaket om denne saken på vent, sier Hermstad.

Nullutslippssoner og dieselforbud?

I tillegg må hovedstaden få ned utslippene fra veitrafikken enda mer. Og det dreier seg ikke bare om personbiler, men også når det gjelder tungtransporten.

– Her er vi avhengige av å bli enige med Viken om bompenger, sier Hermstad, som ser for seg flere radikale grep for å redusere utslippene fra veitrafikken:

– Det snakkes om å forby bensin- og dieselbiler, og om å innføre nullutslippsoner i deler av Oslo, sier miljøbyråden.

– Eller man kan innføre så utrolig høye bompenger at folk rett og slett ikke vil kjøre bensin og dieselbiler inn i Oslo.

Han påpeker at dette er tiltak som ligger noe frem i tid, men som må diskuteres seriøst. 

Det som er i rute er Ruter – kollektivselskapet har som mål å bli utslippsfrie innen 2028. Det mener Hermstad de vil greie. Også fergetrafikken i Oslofjorden skal bli utslippsfri.

– Et viktig styringsverktøy for oss er klimabudsjettet, der alle sektorer får egne klimamål. Så vi jobber på. Men vi er selvsagt avhengige av å få med oss både befolkningen, staten og næringslivet, hvis vi skal klare å nå klimamålene, sier Arild Hermstad.

Palo Alto ligger best an

Blant de byene som ifølge forskerne i CDP er kommet nærmest å oppfylle sine klimamål finner vi California-byen Palo Alto – de er mer enn halvveis på vei mot målet om 80 prosent klimagasskutt innen 2030.

Stockholm har satt seg fore å nå det samme målet innen 2040, og er også kommet godt og vel halvveis.

Mer enn 46 byer i verden har satt seg som mål å redusere klimautslippene med minst 80 prosent eller mer innen 2050 eller før.

19 av dem har sagt de skal bli fullstendig klimanøytrale.

Store millionbyer, som London, Paris, og New York, går litt saktere fram, men deres oppgave er også vanskeligere da deres totale utslipp er mye høyere enn i de fleste andre byer, påpeker forskerne.

Generelt er det flest byer i rike land som har satt seg ambisiøse klimamål og som gjør det bra på CDPs liste. Men også storbyer som Iskandar I Malaysia og Rio de Janeiro i Brasil har nådd opp blant de «beste» på CDPs A-liste.