Prosessfullmektig advokat Cathrine Hambro under første dag av Klimasøksmålet, som behandles som fjernmøte i Høyesterett. Høyesterett skal i plenum skal 4. til 12. november 2020 behandle anke fra Natur og Ungdom og Greenpeace. 

Foto

Ørn E. Borgen / NTB

Enormt nederlag for miljøorganisasjonene

Publisert: 22. desember 2020 kl 11.52
Oppdatert: 22. desember 2020 kl 11.52

Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved UiB har forklart at klimasøksmålets store prinsipielle spørsmål handler om i hvilken grad grunnloven gir rett til miljø.

Satt på spissen er spørsmålet: hvor mye kan staten ødelegge miljøet før folks rettigheter er krenket? 

Ordlyden i Høyesteretts avgjørelse ville bli svært viktig. Særlig i fastsettelsen av terskelen for hvor grensen for miljøødeleggelser går.

Settes den lavt, har miljøorganisasjonene innkassert en stor seier. Fordi det åpner for videre bruk av rettsapparatet i klimakampen.

Men legges terskelen høyt, er det et enormt nederlag for miljøforkjemperne som da i stor grad blir avskåret fra denne muligheten, sa han til Dagens Perspektiv i november.

Terskelen settes høyt

Tirsdag kom svaret. Søksmålet endte med at anken ble forkastet med elleve mot fire stemmer.

Saken fortsetter under annonsen

Mindretallet kom til at anken måtte føre frem så lenge det gjaldt tildeling av utvinningsløyve i Barentshavet sørøst.

I avgjørelsen heter det at for at domstolene skal kunne sette til side et lovvedtak, må Stortinget grovt har satt til side pliktene sine etter § 112. 

Høyesterett skriver i avgjørelsen at terskelen er svært høy.

Høyesterett kom videre til at det ikke var grunnlag for å vurdere hvor inngående forvaltningsvedtak som Stortinget ikke har vært involvert i, skal kunne prøves. 

Det ble også klart at det er opp til styresmaktene å avgjøre hvilke klimatiltak som skal iverksettes.

Samtidig åpnes det for at grunnlovens § 112 vil kunne brukes av domstolene når det gjelder miljøproblemer som lovgiverne ikke har tatt stilling til.

Saken fortsetter under annonsen

Les  hele dommen her

Jussprofessor Eivind Smith mener det er en god avgjørelse.

– I hovedsak ryddig og god dom med riktig resultat - som dessuten stemmer godt med det syn jeg har hevdet i litteratur og massemedier gjennom flere år, sier han til Dagens Perspektiv.

Terskelen settes svært høyt. Var dette overraskende? 

– Det var ikke ventet, spør du meg, men riktig, sier Smith. 

 

 

Saken fortsetter under annonsen