Digital etikk er et lederansvar, men ingen slipper unna

Foto

Leonora Onarheim Bergsjø ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, har skrevt bok om digital etikk. (Foto: UiO)

– Sånn er det jo gjerne med store temaer som etikk, bærekraft, likestilling: Alle er enige om at det er viktig. Utfordringen er at etikk lønner seg langsiktig, men koster tid og penger her og nå, sier Leonora Onarheim Bergsjø. Hun er forsker og jobber ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, spesialist på digital etikk og ga ut bok om temaet i høst.

Samtidig mener forskeren digital etikk er annerledes enn for eksempel bærekraft fordi vi er i startgropen.

– Siden dette er relativt nytt har vi helt andre muligheter til å finne gode løsninger framover. Tematikken er blitt løftet politisk de siste årene, og det gjøres veldig mye bra på feltet. Det er også økt interesse fra næringslivet, forteller Onarheim Bergsjø.

Alle skal med

«Digital» og «etikk» er to temmelig vage størrelser – men i boken ser Onarheim Bergsjø særlig på Big data, algoritmer og kunstig intelligens.

Forfatteren mener digital etikk er en forutsetning for å lykkes med kunstig intelligens.

 – Det vil kreve en kultur for ansvarlig bruk, tillit og transparens, både overordnet og i den enkelte bedrift, sier hun.

– Etikk bør ikke reduseres til å bli et kontrollpunkt når prosjektet er gjennomført, men være med fra starten. Og det er et lederansvar, både å etterspørre etikk og ansvarliggjøre de involverte.

Samtidig er det ikke bare ledere som skal jobbe med dette.

• Les mer: Tiden er kommet for å ta digitalt samfunnsansvar

– Ingen ansatte kan ikke jobbe med etikk. Ingen kan si «Nei du, det er ikke en del av mitt fagfelt» og melde seg ut. Alle har et ansvar, fra designere og utviklere til toppledere og styreformenn, sier Onarheim Bergsjø.

Men ansvaret er knyttet til muligheter og makt. For ansatte vil det ansvaret kanskje være å være kritisk og løfte problemstillinger man ser.

– For beslutningstagere handler det om å ta gode, etisk forankrede beslutninger og risikovurderinger. Man kan ikke alltid vite konsekvensene, men man kan gjøre gode risikovurderinger. Dersom man ønsker å få et fly til å lette er det forskjell på feil som gjør at flyet aldri tar av, og feil som gjør at det tar av, men styrter, sier Onarheim Bergsjø.

Etikk bør ikke reduseres til å bli et kontrollpunkt når prosjektet er gjennomført, men være med fra starten

Komplekse problemstillinger

Etiske problemstillinger presser seg på i alle bransjer, og fra alle kanter. Heldigvis ser forskeren også en økt bevissthet både fra næringslivet og forbrukere, i arbeidslivet og privat.

– Siden vi gjør så mye på nett, blir det veldig nært, og noe mange er opptatt av. Samtidig er hva som er «etisk riktig» problematisk å komme til enighet om. Det er både individuelt og kulturelt og det er, mildt sagt, ulike oppfatninger. Ta abortdebatten for eksempel.  De to sidene i den saken framstår som veldig uenige, men det de er enige om er at menneskelivet skal respekteres. De er uenige om hvilket menneskeliv, kvinnens eller fosterets, men begge sider begrunner sitt ståsted med etikk. Det eksempelet viser hvor vanskelig det kan være.

Globalt har man også veldig ulike oppfatninger, for eksempel når det gjelder individets rettigheter versus fellesskapets beste. Og så er det et problem at utviklingen går så fort – problemstillinger kan endres med en programvareoppdatering. Det gjør det vanskelig å finne langsiktige, felles løsninger gjennom politikk.

Etikk til ettertanke

I boken Digital Etikk stiller forfatterne Leonora Bergsjø Onarheim og Håkon Bergsjø flere åpne spørsmål til ettertanke.

Her er syv eksempler:

• Når kan det være etisk forsvarlig å gjøre noe som gir store fordeler på bekostning av andre?

• Stopper ansvaret for andre mennesker og i så fall hvor? Hvem har jeg ikke ansvar for?

• Blir det mindre spennende å spille sjakk dersom man vet at en maskin mest sannsynlig vil kunne vinne?

• Er det greit å kjøpe algoritmer trent opp av personopplysninger fra andre land der regelverket rundt personvern ikke er så strengt som i EU?

• Er vi villige til å gå ned på effektivitet innen KI for å få dokumentasjon?

• Er det akseptabelt at en virksomhet fremstiller avgjørelser som menneskebasert ved at de har et menneske som videresender avgjørelser som egentlig er tatt av maskiner for  å slippe å kalle det en automatisk avgjørelse?

• Hvilken type risiko vil vi akseptere på vegne av enkeltmennesker og grupper for å få mulighetene som teknologisk innovasjon gir?

Kilde: Digital etikk, Universitetsforlaget 2019

Ting tar tid

Og uten slike felles løsninger blir mye opp til hver enkelt bedrift. De tar beslutninger, som får konsekvenser, som de må ta ansvar for.  Norsk næringsliv er generelt veldig ansvarlig og mange tenker på slike problemstillinger. Men den største utfordringen for ledere og bedrifter er utålmodighet, mener Onarheim Bergsjø.

– Ting går så fort, og det er store endringer og store spørsmål. Det er viktig å ta seg tid til å gå en ekstra runde på etikken dersom det trengs. Digital etikk vil være en konkurransefordel, men du må også anerkjenne at det kan ta tid. Og det holder ikke å «ville» det, du må gjøre det. Det må tas med i budsjettet. Samtidig er dårlig omdømme utrolig dyrt og det kan gå fort dersom du nedprioriterer etikken.

– Og til sist: er det egentlig etisk innafor å satse på digital etikk for å tjene penger?

– He, he, ler forskeren. – Ja, er det?