14 funksjoner som bør virke for at samfunnet skal komme gjennom koronakrisen
Kritiske samfunnsfunksjoner. Du har sikkert hørt både helseminister og statsminister snakke om viktigheten av å opprettholde slike.
Men hva er egentlig kritiske samfunnsfunksjoner? Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en veileder, som forklarer hvilke oppgaver som er avgjørende for at samfunnet skal gå noenlunde rundt, også i krisesituasjoner.
Per fredag formiddag 13. mars er flere enn 133.200 personer koronasmittet på verdensbasis, minst 4900 er døde. I Norge er tallet på smittede oppe i 812 ifølge VGs oversikt. 1 person er død på grunn av koronaviruset i Norge.
14 ulike samfunnsfunksjoner blir av DSB definert som «kritiske». De er delt inn i tre kategorier og det er ulike forvaltningsorganer som har ansvar for at de ulike funksjonene blir opprettholdt (se tabell).
DSB oppfordrer alle virksomheter som jobber med disse kritiske samfunnsfunksjonene om å planlegge for trøbbel framover.
Færre leveranser og færre folk
Blant annet må man regne med at ulike innsatsfunksjoner en virksomhet er avhengig av, vil bli svekket. Dette handler om leverandører, produksjon av utstyr, materiell og varer, IKT-tjenester, finansiering og så videre – altså alle de eksterne kontaktpunktene en hvilken som helst virksomhet vanligvis er avhengig av.
Dessuten må man regne med at egen arbeidsstokk blir kraftig redusert på grunn av karantene, sykdom eller fordi man må være hjemme å ta seg av syke familiemedlemmer.
Planlegg for at 1 av 4 blir borte
Når man planlegger for et utbrudd av alvorlig smittsom sykdom er det viktig at alle har omtrent samme bilde av hva et slikt utbrudd kan bety, og at ulike sektorer har planlagt med utgangspunkt i samme scenario, påpeker DSB. Dette vil øke sannsynligheten for at både tiltakene og samarbeidet fungerer når utbruddet er et faktum.
I dagens koronasituasjon betyr det altså at virksomhetene bør planlegge for en situasjon med rundt 40 prosent av oss er borte fra jobben på grunn av egen eller andres smitte.
Basert på dette kan følgende scenario ifølge DSB være et eksempel på hvordan en virksomhet kan bli rammet av høyt personellfravær:
-
Sykdomsutbruddet vil vare i 15 uker.
-
Fra den femte uken vil personellfraværet ligge opptil 30-40 prosent, dette vil vare til den tiende uken.
-
Utbruddet når en topp i uke seks og syv. Da skal et fravær på opptil 40 prosent kunne håndteres.
-
Utbruddet vil ramme ulikt i ulike virksomheter. Desto større virksomheten er, desto mer gjennomsnittlig vil effekten av utbruddet på virksomheten bli.
-
Små virksomheter kan gå helt fri, men også oppleve at alle ansatte blir syke mer eller mindre samtidig. Det kan også være betydelige geografiske forskjeller.
-
For de som er syke må man regne med et fravær på minst ti arbeidsdager.
-
Det kan ikke forventes at medisinsk behandling vil nedsette det samlede fraværet vesentlig.
-
Sykdomsutbruddet kan komme i flere bølger. Erfaringsmessig kan en pandemibølge nummer to forventes å komme tre til ni måneder etter første bølge.
Lag en konkret plan
Noen sentrale spørsmål som virksomhetene må prøve å besvare for seg selv er:
-
Hva skjer når personellfraværet øker utover hva man normalt kan forvente?
-
Hvilke deler av virksomheten vil bli hardest rammet?
-
Hvordan vil virksomheten takle utfordringene og konsekvensene?
-
Hvilke konsekvenser kan bortfall av leveranser fra virksomheten få for andre?
DSB anbefaler alle virksomheter innenfor de kritiske samfunnsfunksjonene å ha en plan for de kommende ukene for «å gjøre virksomheten i stand til å sikre kontinuitet i viktige leveranser til tross for høyt personellfravær og bortfall av eksterne innsatsfaktorer».
En slik plan bør handle om å a) kartlegge utfordringene, b) analysere situasjonen og prioritere, c) vurdere tiltak og d) lage en såkalt kontinuitetsplan som kan oppdateres underveis.
Les og last ned hele veilederen fra DSB her.