Sykehusene får ikke tak i nok sykepleiere og jordmødre
Samtidig går hver sjette jordmor og spesialsykepleier av med pensjon i løpet av de fem kommende årene.
Helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasientene, viser Riksrevisjonens undersøkelse av statlige selskaper som ble lagt fram tirsdag.
Behovet for arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten øker. Helseforetak har store utfordringer både med å rekruttere og beholde sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. To av tre sykepleiere og jordmødre jobber i tillegg deltid. Mange av disse ønsker en høyere stillingsprosent.
– Det er kritikkverdig at helseforetakene mangler oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse bemanningsbehovene, sier riksrevisor Per Kristian Foss.
Noen sykehus har mindre bemanningsutfordringer enn andre. ET kjennetgen ved dem er at de får til flere ting på en gang.
– De har høyere gjennomsnittlig stillingsprosent, færre som slutter og lykkes oftere med å rekruttere arbeidskraft enn andre, påpeker Foss.
Mislykket rekruttering
Et stort problem for sykehusene er at de ikke får tak i nok sykepleiere og jordmødre.
40 prosent av ledere ved norske helseforetak forteller at de uten hell har forsøkt å rekruttere medarbeidere i løpet av de siste tre månedene.
Det er intensivsykepleiere det er aller vanskeligst å rekruttere. Godt over halvparten av lederne har mislyktes i å rekruttere intensivsykepleiere i løpet av de siste tre månedene.
Videre viser Riksrevisjonens undersøkelse at mer enn hver fjerde leder for operasjonssykepleiere og jordmødre har mislyktes å rekruttere i løpet av de siste tre månedene. Mens blant ledere for sykepleiere har over 40 prosent mislyktes.
─ Mangel på bemanning kan få alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er avgjørende at helseforetakene skaper en heltidskultur og sørger for å beholde ansatte, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Mange nærmer seg pensjonsalder
Undersøkelsen viser i tillegg at mange kliniske enheter har utfordringer med å beholde medarbeidere. I gjennomsnitt sluttet 8 prosent av de ansatte i helseforetakene det siste året. Det er spesielt blant sykepleiere og jordmødre at det er mange ansatte som slutter.
Undersøkelsen indikerer at ekstern turnover også framover vil være høy.
Svært mange av de ansatte nærmer seg nemlig pensjonsalder med stormskritt:
-
Hver sjette spesialsykepleier og jordmor ved norske sykehus vil nå pensjonsalder i løpet av de neste fem årene.
-
Ved nærmere halvparten av enhetene med jordmødre vil mellom 20 og 50 prosent av de ansatte nå pensjonsalder innen fem år.
-
Ved hver tredje enhet med operasjonssykepleiere vil mellom 20 og 50 prosent av de ansatte nå pensjonsalder innen fem år.
-
Ved flere enn hver fjerde enhet vil mellom 20 og 50 prosent av intensivsykepleierne nå pensjonsalder innen fem år.
Dette innebærer at helseforetakene må erstatte en stor del av arbeidsstyrken om få år. Både denne og andre undersøkelser viser også at relativt mange ansatte vurderer å enten bytte jobb eller gå av med pensjon før de fyller 65 år. Andelen som vurderer å bytte jobb, er høyest i de yngste aldersgruppene. Samtidig vurderer nesten hver femte medarbeider i aldersgruppen mellom 50 og 60 år å bytte jobb, skriver Riksrevisjonen i sin rapport.
– Du trenger ikke være spesialist for å skjønne at disse yrkesgruppene er ganske avgjørende for et sykehus, påpeker Foss.
Ikke tid til ledelse
Undersøkelsen viser videre at det er en sammenheng mellom om enhetens nærmeste leder har nok tid til å lede, og om enheten har utfordringer med å rekruttere ansatte. Tid til å lede omfatter om de har nok tid til lederoppgaver som å være tilgjengelig for de ansatte, følge dem opp faglig, planlegge langsiktig og forbedre arbeidsprosesser. Et flertall av lederne mener at de har for liten tid til å gjøre disse oppgavene, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen.
─ Kjennetegn hos de som har mindre bemanningsutfordringer er at ansatte får utvikle og oppdatere sin kompetanse og at lederne har nok tid til å lede, sier riksrevisor Foss.
Hvis helseforetakene ikke lykkes med å rekruttere flere sykepleiere og jordmødre og også få flere til å gå fra deltid til heltidsstillinger, risikerer de ifølge Riksrevisjonen å få enda større problemer med å dekke behovet for spesialsykepleiere, jordmødre og sykepleiere.
Deltidsproblem
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet viser de månedlige rapportene fra de regionale helseforetakene at deltidsandelen er på vei ned. Men det går ikke fort nok, påpeker Riksrevisjonen.
Undersøkelsen viser likevel at mange av helseforetakene mangler en god systematikk for å skape en heltidskultur, for eksempel med handlingsplaner, og at det fortsatt er mulig å mobilisere mer arbeidskraft blant de ansatte.
Bare 40 prosent av lederne for jordmødre og halvparten av lederne for sykepleiere svarte i spørreundersøkelsen at den sist utlyste stillingen i enheten var en heltidsstilling.
25 prosent av de deltidsansatte oppgir at de ønsker å øke stillingsprosenten sin. Dette gjelder 40 prosent av deltidsarbeidende sykepleiere og 30 prosent av deltidsarbeidende jordmødre. Blant de som ikke ønsker å øke sin stillingsprosent, oppgir 71 prosent at høyt arbeidspress er en viktig grunn til at de jobber deltid. Et flertall (76 prosent) av de som ønsker en høyere stillingsprosent, oppgir at en viktig grunn til at de jobber deltid, er at arbeidsgiveren ikke har tilbudt dem en heltidsstilling, skriver Riksrevisjonen.
Riksrevisjonens selskapskontroll
Statkraft holder ikke helt mål i utlandet
For 2018 har Riksrevisjonen kontrollert hvordan statens interesser blir ivaretatt i 118 selskaper.
Fire regionale helseforetak er blant selskapene. Kontrollen viser at interessene i all hovedsak forvaltes i tråd med Stortingets vedtatte eierskapspolitikk.
Riksrevisjonen har funnet grunnlag for tre merknader til forvaltningen av statens interesser. Merknadene dreier seg om helseforetakene og Statkraft.
Når det gjelder Statkraft er det utenlandsinvesteringene i selskapet Riksrevisjonen bekymrer seg over.
Statkraft har investert mer enn 100 milliarder kroner i blant annet vindkraft, gasskraft, fjernvarme og internasjonal vannkraft. Statkrafts lønnsomhet har samlet sett vært god i perioden 2005 til 2018, men investeringer i gasskraft og vannkraft utenfor Norden har ikke hatt tilfredsstillende lønnsomhet. For de internasjonale vannkraftprosjektene har ikke Statkraft vært gode nok til å overholde kostnadsrammene. Statkraft har vært for optimistiske i sine lønnsomhetsvurderinger og undervurdert risikoen.
─ Avkastningen fra de norske vannkraftressursene skal tilfalle fellesskapet. Nærings- og fiskeridepartementet bør derfor følge opp at Statkraft oppnår tilfredsstillende lønnsomhet også på investeringer utenom norsk vannkraft, sier riksrevisor Per Kristian Foss.