Regjeringen vil ha flere robot-vedtak

UDI har vært en av frontløperne da deres «robot» gjennomførte et vedtak på egen hånd i 2017.

– Vi er i starten på en potensiell revolusjon, sa UDI-direktør Frode Forfang til Dagens Perspektiv da organsiasjonen demonstrete roboten Ada i 2018.

Ved automatisert saksbehandling skjer det ingen subjektiv vurdering av søkeren. Alle kriteriene det sjekkes opp mot er objektive. Derfor avslår ikke systemet søknader. Automatiseringssystemet sier aldri «nei».

Går ikke søknaden gjennom regelsettet, stopper automatiseringsprosessen. Det er ikke dermed sagt at vedtaket blir negativt, men så fort noe må undersøkes nærmere, tar menneskehender over saksbehandlingen.

Det er kun familiegjenforeningssaker for arbeidsinnvandrere som foreløpig har vært gjenstand for automatisk saksbehandling. Det er her det er flest opplagte saker.

De egner seg best for automatisering, siden det er lite skjønn inne i bildet. Har en arbeidsinnvandrer allerede opphold og full jobb, skal hun eller han vanligvis kunne hente familien sin til seg.

• LES MER Helautomatiske vedtak i UDI

Nå åpner regjeringen for å la automatiseringen utvikles noen knepp.

Klassekampen har sett på høringssvarene til en ny forskrift som gir UDI større armslag til å utføre automatiske vedtak - dersom «det er forsvarlig og avgjørelsen ikke inneholder skjønnsmessige vurderinger.»

Ifølge UDI vil dette bidra til effektivisering. De er positive til forskriften, men flere høringsinstanser er kritiske.

Blant annet mener Norsk organisasjon for asylsøkere at instruksen gir en for generell adgang til automatiserte avgjørelser.