Ordfører Oddmund Klakegg (Sp) i Jølster kommune mener manglende mobildekning har vært den største utfordringen etter de mange rasene i kommunen.
Audun Braastad | NTB scanpix
– Meget utfordrende
Han sier på en sprakende nettlinje fra sjukeheimen i kommunen at «manglende mobildekning har vært det verste».
– Informasjon ut til mediene har gått greit, det vanskelige har vært å informere våre egne 1.500 – 1.600 berørte beboere når mobildekningen mangler. Vi har hatt store utfordringer og vi har det fortsatt, sier Klakegg til Dagens Perspektiv.
I dag får de evakuerte etter jordraset flytte hjem.
Her ryddes E39 ryddes ved Vassenden onsdag 31. juli. Flere jordras har gått over blant annet fylkesvei 451 og E39 i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Strøm kritisk
Til sammen fem basestasjoner fra Telenor er ute av drift etter at ras ødela en fiberkabel som går inn til basestasjonene.
DAB-nettet har derimot fungert og dermed radio.
– Vi har brukt NRK Sogn og Fjordane aktivt for å informere. Det har fungert bra, men vi har også opplevd at strømbrudd også har ført til at mange ikke har fått høre på radio, forklarer Klakegg, som torsdag besøkte rasområdet.
– Det som er allment kjent for resten av Norge, er fortsatt ukjent for mange her, forklarer han.
Alvorlig hendelse
Direktør Elisabeth Aarsæther i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Foto: Nkom
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har siden 2016 publisert en årlig risikovurdering av den sektoren som tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester og nett i Norge; mobiltelefoni, bredbånd, kringkasting osv.
I 2018 registrerte Nkom 61 hendelser av en viss alvorlighetsgrad. Fiberbrudd er den vanligste årsaken til feil i ekomnett og -tjenester, etterfulgt av programvarefeil, strømutfall og ekstremvær.
I 2018 hadde 4 av de 61 hendelser ekstremvær som rotårsak.
– Det er ingen tvil om at hendelsene i Jølster er alvorlige, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Styrket etter Dagmar
Ekstremværet Dagmar i 2011 dokumenterte at ekom-beredskapen i Norge ikke holdt mål.
– Etter Dagmar har vi økt grunnberedskapen og Nkom er nå en 24/7-beredskapsorganisasjon, forklarer Aarsæther.
Både hun og sikkerhetsdirektøren i Nkom har avbrutt ferien for å jobbe med situasjonen i Jølster, der dialogen med teletilbyderne og blant andre Fylkesmannen i Sogn og Fjordane står sentralt.
For lite batterikapasitet
Strømforsyning og elektronisk kommunikasjon er gjensidig avhengig av hverandre. Etter Dagmar i 2011 innførte Nkom flere sikkerhetsprogram:
-
Minstekrav til reservestrøm på basestasjonene, minst fire timer i distriktene og to timer i byene – skal være fullført innen utgangen av 2021
-
Forsterket ekom
Det siste punktet sikrer årlig at flere kommuner får etablert et kommunikasjonspunkt med minst tre døgns reservestrøm og forsterket transmisjon til basestasjoner. Programmet er finansiert i samarbeid mellom staten og mobilnetteierne, og gir dekning i strategisk viktige områder i kommunene. Slik blir evnen til krisehåndtering betydelig hevet.
Så langt er dette fullført i 37 norske kommuner, men 8 til skal være klare i løpet av få år. Her handler det ikke bare om strøm, men også om doble føringsveier. Det betyr at byggetiden er minst ett år, ifølge Nkom.
Kartet viser hvilke 37 kommuner som har fått forsterkede kommunikasjonspunkter som sikrer reservestrøm i tre døgn. Kilde: Nkoms årsrapport 2018.
Nkom-direktør Aarsæther bekrefter at Jølster ikke har fått etablert et slikt kommunikasjonspunkt, men det har derimot nabokommunene Fjaler og Førde. Det er Fylkesmannen i det enkelte fylke som innstiller lokalisering overfor Nkom.
– Det har skjedd mye etter Dagmar, men for dem som står midt i rasområdet forstår jeg at det oppleves som at lite har skjedd, sier Elisabeth Aarsæther.
Ingen garantier
Aarsæther understreker at mobildekning – det å kunne ringe etter hjelp – er en helt avgjørende brikke i den digitale grunnmuren.
– Vi kan være så flinke vi bare vil, men noen garantier mot naturkreftene kan jeg ikke gi.
Orienterer statsministeren
I dag skal statsminister Erna Solberg (H) få en rapport om situasjonen i Jølster fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.
