F.v.: nestlederne Kjell Ingolf Ropstad (tv), Olaug Bollestad og partileder Knut Arild Hareide (th) under KrFs ekstraordinære landsmøte på Gardermoen fredag. 

Foto

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hareides tidligere rådgiver beskylder blå rivaler for svik

Publisert: 30. oktober 2019 kl 08.28
Oppdatert: 30. oktober 2019 kl 08.28

– Jeg tenker at Knut Arild og jeg må være laget av helt forskjellig materiale, skriver Emil André Erstad i sin bok «Hareides fall».

Han var Hareides nærmeste rådgiver i den dramatiske prosessen i fjor høst. I boken viser han til at røde Hareide gang på gang avviste å bruke sterkere virkemidler i maktkampen mot sine egne nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad på blå side.

Verken den blå sidens bruk av abortsaken eller det rød mente var et løftebrudd fra de blå om å søke regjeringssamarbeid med Frp, fikk Hareide til å ta fram den retoriske storslegga. Det sliter Erstad den dag i dag med å forstå.

– Det er sympatisk og fint. Men igjen kommer jeg tilbake til det som hele tiden hjemsøker meg: Det var ikke nok. De som vant, valgte en helt annen strategi. Og det er de som styrer partiet i dag, ikke vi, skriver han.

– Jeg tror Knut Arild var opptatt av å være partileder for hele partiet gjennom prosessen. Å slå hardere tilbake kunne fått motsatt effekt. Jeg er ydmyk på at det jeg presset på for, ikke alltid var riktig, sier Erstad til NTB.

Opplevde svik

KrFs veivalg endte 2. november i fjor med at partiets landsmøte med knapp margin stemte for å gå inn i Solberg-regjeringen. Hareide, som ville søke samarbeid med Ap og Sp, trakk seg deretter som leder.

Saken fortsetter under annonsen

Erstad beskriver hvordan han opplevde at Hareide underveis ble sveket av begge sine nestledere.

For Ropstads del trekker Erstad fram at nestlederen, som i dag er partileder og statsråd, etter et møte på Statsministerens kontor valgte å kjøre knallhardt på abortsaken.

I tillegg trekker Erstad fram at Ropstad, i en privat samtale, overfor ham hadde sagt at han håpet Hareide ville vinne KrF-kampen, noe også VG har omtalt.

– Jeg kjente på en overveldende følelse av svik. Det Kjell Ingolf hadde sagt til meg, bare litt over en uke tidligere, kunne han ikke ha ment. Hvis han innerst inne håpet at Knut Arild skulle vinne, ville han aldri gjort dette mot oss. Nå var all tvil borte, skriver Erstad.

Trøbbel i Rogaland

For både Ropstad og Bollestads del gjaldt det at de, ifølge Erstad, ikke bidro til å sørge for at det sentrale KrF-fylkeslaget Rogaland skulle sende en representativ delegasjon til landsmøtet. Rogaland sendte 15 blå og 1 rød delegat.

– Da fylkesårsmøtet åpnet, var det lite tydelighet å spore hos Olaug, skriver Erstad.

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg innser at mine følelser var og er preget av at jeg er bitter. Likevel mener jeg det er soleklart at dette, i likhet med Kjell Ingolfs utspill i mediene to dager tidligere, var et svik.

Erstad forteller også åpent hvordan arbeidspresset de 36 dagene dramaet pågikk gjorde ham utmattet, søvnløs og i perioder sykemeldt. Partisplittelsen gjorde prosessen svært vanskelig.

– Når jeg bruker ordet «svik» i boka, beskriver det følelsen der og da. Jeg ville nok ikke brukt like sterke ord i dag, men nøyd meg med «dypt problematisk», sier Erstad til NTB.

«Annen oppfatning»

NTB har lagt påstandene fra Erstad fram for Ropstad og Bollestad.

Ropstad sier KrF har vært gjennom et «opprivende samarbeidsvalg» og en «tøff periode», men at fokus nå er å bygge opp tilliten og samle partiet.

– Jeg er takknemlig for den støtten jeg har fått av Knut Arild Hareide både før og etter jeg ble valgt til partileder. Selv om vi ikke er enige om alt, er jeg glad for at vi begge jobber sammen for KrF, sier han.

Saken fortsetter under annonsen

Bollestad peker på at dette er Erstads fortelling, hvor han deler sine oppfatninger og opplevelser.

– Jeg har respekt for at han ønsker å gjøre det, men på en del punkter har jeg nok en annen oppfatning både av hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Det tegnes et bilde som jeg ikke kjenner igjen.

Hun mener det har liten hensikt å dvele ved en «opprivende samarbeidsdiskusjon».