Handelshøyskolen BI frykter statlig subsidiert konkurranse

En satsing på livslang læring er ambisiøst, nødvendig og vil har stor betydning for det norske arbeidslivet.

Det er hovedbildet som tegnes av de mange høringssvarene som er kommet inn til Markussen-utvalgets rapport om livslang læring - lærekraftig utvikling.

Høringsfristen gikk ut denne uken.

Det er stor oppslutning om utvalgets hovedmål om å styrke tilbudet av utdanning og opplæring styrt av arbeidslivets behov.

Men i et av forslagene åpnes det for økt resultatfinansiering av betalingsstudier. BI er redd det skal åpne for subsidiering av offentlige aktørers studietilbud og vri konkurransen fra privat til offentlig.

– Dersom de statlige aktører ikke kalkulerer inn totaltkostnaden ved å tilby etter- og videreutdanning, kan dette gi seg utslag i pris og dermed virke konkurransevridende, sier rektor Inge Jan Henjesand i en kommentar.

I verste fall kan resultatet bli at det brukes offentlige midler for å utvikle og tilby tilbud som utkonkurrerer uavhengige aktører i et fungerende marked, utdyper han i høringssvaret.

Skolen stiller videre spørsmål ved om dette vil kunne være i strid med EØS-reglene.

Frykter BI konkurransen fra andre utdanningsinstitusjoner?

– Nei, tvert imot. Det vil bli bra for kompetansebehovet i Norge at flere kommer på banen og tilbyr etter- og videreutdanning, sier han.

Henjesand er klar på at gitt at man løse disse utfordringene, vil mer konkurranse i markedet vært et ubetinget gode.

Ikke markedsrettet

Markussen-utvalgets foreslåtte program for arbeidslivsrettet kompetansebygging mottas med noe nær stående applaus fra samtlige høringsinstanser. Men også her er BI kritiske.

Frykten er at programmet kan utvikle seg til å bli en byråkratisk og kostnadsdrivende affære - «og til syvende og sist ikke markedsorientert.»

De som settes til å fordele midlene, vil i realiteten være de som bestemmer hvilke kurs og programmer som utvikles – det vil ikke være markedet som bestemmer dette, heter det i høringssvaret.

Handelshøyskolen mener en variant av KompetanseFUNN som gir skattelette for investeringer i kompetanse, kan være et bedre alternativ.

Det er mindre kritikk å spore blant det offentlige utdanningsinstitusjonene. 

Universitetet i Bergen fremhever at tiltakene som gjelder finansiering i sum fremtrer som helstøpt strategi.

Men Høgskolen Innlandet er svært kritisk til at det skal delfinansieres ved en flat og lik reduksjon av grunnbevilgningen til alle UH-institusjonene med 0,75%.

HINN har i dag sektorens laveste andel grunnbevilgning og en reduksjon som foreslått vil bli en svært krevende utfordring, heter det i deres svar.

Høgskolen peker på at andre institusjoner har et økonomisk fortrinn når det gjelder å posisjonere seg i et konkurransemarked.