Åtte trusler mot det norske arbeidslivet

Ny teknologi kan erstatte rutineoppgaver, både manuelle og ikke-manuelle, men det kan ikke erstatte sosial kompetanse.

Det skriver regjeringens Kompetansebehovsutvalg (KBU), som leverte sin andre av tre rapporter til Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fredag.

• Camilla Tepfers​ | Må kunne omgås folk

Veksten i tjenesteytende sektor kommer bare til å øke i årene som kommer. Det betyr mer personkontakt og større krav til kommunikasjonsevner, ifølge utvalget.

«Samarbeidsferdigheter er viktig for flyt av kunnskap og for at omstilling skal skje smidig og effektivt», heter det i rapporten.

– Teknologi handler ikke primært om systemer og løsninger, sier prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler.

– For å få teknologien til å fungere så handler det om mennesker. Utviklingen går raskt, så noe av det viktigste studenter kan tilegne seg er ikke bare endringsvilje, men endringsevne. De må forholde seg til stadig nye ting. Dette er mer utfordrende i dag, fordi alt utvikler seg så raskt, mener hun.

Relevante utdanninger

I rapporten fra regjeringsutvalget er en av hovedkonklusjonene at arbeidslivsrelevansen bør bli bedre i mange høyere utdanninger.

«Utdanningsinstitusjonene bør få større handlefrihet til å øke arbeidslivsrelevansen, særlig på masternivå,» heter det i rapporten.

Waaler er enig, selv om hun mener at universiteter og høyskoler har store muligheter til å øke sin samfunnsrelevans med dagens regler.

– Men mange institusjoner har rammeplanstyrte utdanninger, og der kan det nok være litt mer krevende å få inn eventuelle nye og større temaer for å styrke relevansen, påpeker hun.

For tiden jobber minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, med en ny stortingsmelding som skal sette søkelyset på nettopp arbeidslivsrelevansen i de ulike studieprogrammene.

Waaler har store forventninger til den, og forteller at aktører i arbeidslivet er veldig interessert i å samarbeide med OsloMet.

Slike samarbeid er imidlertid ikke uten utfordringer. Bedrifter må gjerne snu seg på en femøring ettersom behovene i markedet endrer seg. Det kan vanskelig gjøres med et studieprogram.

– En stor utfordring vi i økende grad opplever er at utviklingen ute i arbeidslivet tilsier at de raskt vil ha noen temaer inn for å styrke relevansen. Å utvikle og implementere nye emner krever derimot ofte litt tid. Det er en struktur med forskrifter, regelverk og rutiner for å etablere studieprogrammer som skal følges.

Dermed blir det ofte en slags «lagg» – en forsinkelse – mellom behov i arbeidslivet og opplæringen som tilbys, mener hun.

– Vi kan lett komme litt på etterskudd. Men det er noe vi jobber med. Et slikt 'etterslep' har kanskje alltid vært der, men nå er det større forventninger fra samfunnslivet. Endringene skjer så raskt.

Åtte utfordringer

I den ferske rapporten setter KBU søkelyset på åtte utfordringer det norske arbeidslivet står overfor.

Det vektlegges blant annet at økende levealder innebærer at flere må bidra mer i arbeidslivet for å finansiere et bærekraftig velferdssamfunn.

– Når flere skal stå i jobb lengre, må vi tilrettelegge for at flere kan fylle på med kompetanse gjennom hele arbeidslivet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Han mener rapporten styrker begrunnelsen for regjeringens kompetansepolitikk og reformen «Lære hele livet».

– Det norske arbeidslivet kjennetegnes av høy produktivitet og høyt lønnsnivå, men også raske omstillinger der jobber blir borte og nye skapes. Alle må derfor regne med å lære hele livet, og være forberedt på å tilegne seg ny kompetanse i løpet av et langt yrkesliv, sier Sanner.

–  Det er betydelig usikkerhet knyttet til fremtidige behov for ulike typer utdanning, men samtidig liten tvil om behovet for solide ferdigheter, sosial kompetanse og god evne til å lære.  Dette vil kreve betydelig innsats fra både virksomheter og enkeltindivider i samfunnet, sier utvalgsleder Holden.

Kompetansebehovsutvalget er i første omgang oppnevnt for tre år, og er bedt om å levere en årlig rapport som skal gi en best mulig faglig vurdering av dagens og fremtidens kompetansebehov. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder utvalget.