Tydeliggjør skillelinjene

Arbeiderpartiets (Ap) arbeidslivsutvalg la onsdag frem sin innstilling, som de neste månedene skal på høring internt i partiet.

I forslagene til ny arbeidslivspolitikk trekkes velkjente problemstillinger frem. Det handler om digitalisering, kompetanse, inkludering og medbestemmelse.

– De har tatt tak i mange viktige problemstillinger, men som i og for seg allerede ligger rede fra regjeringens side, sier områdedirektør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, som holdt et innlegg under fremleggelsen i Kinosalen på Stortinget onsdag denne uken.

Hun advarte mot flere av anbefalingene, deriblant innføring av krav om at avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, avtale om overtid og avtale om søndagsarbeid skal være forbeholdt virksomheter omfattet av landsdekkende tariffavtale.

– Vi ønsker at man finner frem til gode løsninger lokalt. Dessuten er det mange plasser der det ikke er tariffavtale, og det er ikke bedriftene selv som krevet tariffavtaler, det er det de ansatte som må kreve. Man kan ikke komme i en situasjon der bedriftene som ikke har tariffavtale, ikke får til hensiktsmessige løsninger, sier Melsom.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er uenig.

– Det er riktig at dette styrker autoriteten til foreningene, men først og fremst styrker det trepartssamarbeidet, sier han.

Gabrielsen omtaler innstillingen som helhetlig, konkret og nyskapende, med anbefalinger som «svarer godt på utfordringene».

Mer makt til fagbevegelsen

Og LO har god grunn til å være fornøyd, for deres fotavtrykk er særdeles synlig i innstillingen. Det ble tidlig kjent at utvalget går inn for å etablere nasjonale tilskuddsordninger for forsøk med seks timers arbeidsdag, fortrinnsvis i «særlig belastende yrker.» Dette gikk LO-kongressen inn for i 2017.

Men Ap-utvalget ser for seg en langt mer direkte innflytelse fra fagbevegelsen og arbeidslivets øvrige parter i fremtiden.

Allerede i skolen skal den norske arbeidslivsmodellen introduseres for elever, og i alle relevante utvalg satt ned av regjeringen, skal partene i arbeidslivet garanteres representasjon.

Den norske modellen skal dessuten gjennomsyre bedriftsdemokratiet – ansatte skal tidligere kunne kreve representasjon i styrene, og selskapene skal ha en plikt til å oppfordre de ansatte til å stille med en styrerepresentant.

I tillegg ønsker Ap å vurdere om dagens sanksjoner for arbeidsgivere som bryter det eksisterende avtaleverket er effektive nok, særlig med henblikk på prosess og manglende drøftinger.

– Vi har tatt utgangspunkt i arbeidstakeren i fremtidens arbeidsliv. Allerede der viser vi en tydelig retning på hva vi ønsker. Men vi ønsker også debatt om en del av punktene, og noe av dette kan nok oppfattes som kontroversielt. Tida vil vise hva vi tar med oss videre, og hva vi legger bort, sier utvalgsleder Arild Grande.

KrF-vennlig

I mange av forslagene fra Ap-utvalget vektlegges familien. Eksempelvis fremmer de forslag om å teste ulike ordninger med «tidskonto», hvor man kan jobbe mer intensivt i noen perioder for å frigjøre tid i andre. På den måten skal det bli enklere å «kombinere arbeid med omsorgsansvar for barn eller syke familiemedlemmer.»

– Vi ønsker å ta ansvar for at vi får et ryddigere arbeidsliv, et trygt arbeidsliv, og ikke minst et familievennlig arbeidsliv. Det mener vi Arbeiderpartiet må stille seg i bresjen for, og det forventer vi at flere partier også vil være med å diskutere sammen med oss, sier Grande, vel vitende om at KrF skal gjøre sitt retningsvalg om under en måned.

– Vi har gode forhåpninger om fruktbar diskusjon på venstre- og sentrumssiden, slår han fast.

Utvalgets forslag er sendt på høring i partiorganisasjonen, og fristen for endrings- og tillleggsforslag er satt til 1. desember. Det endelige dokumentet skal behandles på landsmøtet til Ap i april 2019, og sendes før dette ut til partiorganisasjonen i forbindelse med landsstyremøtet februar 2019.