Universitene har ikke incentiver til å satse skikkelig på etter- og videreutdanning. Og næringslivet forstår ikke hva akademia kan sette sammen av etter- og videreutdanningskurs. Her: Universitetet i Bergen.
Floflo / Wikimedia Commons
Næringslivet forstår ikke hva akademia faktisk kan tilby
Jakten på kompetansen hardner til. Mens bedriftene roper varsko om at det blir stadig vanskeligere å finne folkene de trenger, tar stadig færre etter- og videreutdanning.
Samtidig går reformarbeidet på flere spor i det offentlige, tilsynelatende i retning av en løsning mellom arbeidsgivere, fagforeninger og utdanningsinstitusjonene.
Men det går sakte. Politikerne holder gjerne festtaler om at arbeidsmarkedet har behov for et verdensledende system for etter- og videreutdanning (EVU), men spørsmålet om hvordan det skal finansieres er effektivt unngått.
For å komme et skritt videre må næringslivet og akademia prate sammen.
-
Flere finansieringsmodeller å velge i når fremtidens kompetanse skal betales
-
Det kan bli dyrt
-
Næringslivet må forstå hva akademia faktisk kan tilby
Viktig med koordinering
– Nasjonal koordinering av livslang læring er positivt og viktig. Staten, partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene må samarbeide om å utvikle tilbudene, sier leder i Fleksibel Utdanning Norge (FuN) Torunn Gjelsvik.
Hun leder en paraplyorganisasjon for en rekke forskjellige virksomheter som tilbyr nettbaserte utdanningstjenester, alt fra nettskoler til universiteter og høyskoler.
Torunn Gjelsvik, leder i Fleksibel Utdanning Norge (FuN). Foto: FuN.
Gjelsvik ser et økende politisk press på universitetene.
– Det blir gjentatt fra politisk hold at universitetene og høyskolene har ansvaret for etter- og videreutdanning, men regelverket knyttet til finansiering av EVU-tilbud oppleves både som komplisert og uklart, sier hun:
– De synes det er vanskelig å snu seg raskt nok rundt med de bevilgningene der har i dag.
Gjelsvik mener det er enighet om at regningen må splittes. Men hvordan det skal skjer, er fortsatt høyst uklart.
Til nå har Høyre og Arbeiderpartiet lansert hver sin løsning, kompetanseFunn og kompetansefond.
-
KompetanseFunn | – Ingen bryr seg om gullklokka lenger
-
Kompetansefond | – Flere burde satse på kompetansefond
– Høyres forslag om KompetanseFunn er spennende, og vi ønsker en debatt om slike ordninger velkommen, sier Gjelsvik.
Ideen med kompetanseFunn er løst basert på den over fem milliarder kroner store SkatteFunn-ordningen, som innebærer at man får skattefradrag for investeringer i kompetansefremmende tiltak.
-
SkatteFunn 1 | Brems for SkatteFunn
-
SkatteFunn 2 | Slik misbrukes SkatteFunn
For Gjelsviks medlemmer er det er fordel at ny finansiering ikke favoriserer noen enkeltgrupper.
Ulike finansieringsformer
En rapport fra Proba Samfunnsanalyse utført for fagforeningen Unio i år, har tatt for seg de forskjellige finansieringsformene som er tatt i bruk eller foreslått de siste årene.
Proba konkluderer med at et godt EVU-system bør oppfylle en rekke ulike krav. I rapporten heter det at individrettede løsninger bør strykes. KompetanseFunn anbefales ikke. Proba mener en slik ordning ikke er egnet å støtte EVU i offentlig sektor og frivillige organisasjoner.
Probas forsalg er innføring av en tilskuddsordning som dekker deler av arbeidsgivers utgifter til EVU. Den bør samtidig avgrenses til å bare dekke formell opplæring, er rådet.
Samtidig minnes det om et en slik løsning kan bli svært kostbar. Da NIFU beregnet lønnskostnadene knyttet til deltagelse i EVU-tiltak i 2010, kom de til 40 milliarder kroner.
Proba anslår at det årlig er rundt 65.000 personer årsverk som deltar i EVU-tiltakene. Under enkelte forutsetninger og en antagelse om et årlig tilskudd på 100.000 kroner per årsverk, vil utgiftene tilsvare 5 milliarder kroner.
Da er det ikke regnet på at økt støtte vil føre til at flere ønsker å benytte seg av tilbudet.
Må forstå hva som er mulig
Gjelsvik peker på at den største utfordringen er at gapet mellom hva arbeidslivet trenger og det tilbudet som akademia faktisk kan gi.
– Den koblingen er for dårlig i dag, sier hun.
I februar 2019 vil Høyskolen Innlandet og FuNs globale søsterorganisasjon ICDE (International Council for Open and Distance Education) arrangere en stor konferanse om livslang læring i Lillehammer. Erna Solberg er allerede bekreftet som en av hovedtalerne. Det er også Googles Iarla Flynn som skal snakke om hvordan maskinlæring og digitalisering utfordrer arbeidsmarkedet og påvirker behovet for kompetanse.
Gjelsvik tror slike konferanser hvor næringsliv og akademia kan komme sammen er en viktig bit av puslespillet.
– Her kan mer konkrete løsninger belyses og diskuteres, sier Gjelsvik.
