Satellitt-data peker på at utslippene i norske farvann er betydelig høyere enn i dag. Regjeringen har ingen planer om å innføre metoden for føringen i klimaregnskapet.

Foto

NASA

Utfordrer klimaregnskapet

Mer nøyaktig måling kan gi høyere norske utslippstall - tas ikke i bruk

Magnus Peter Harnes
Publisert: 8. november 2018 kl 14.15
Oppdatert: 8. november 2018 kl 14.24

Satellittdata viser at utslippene langs norskekysten er betydelig høyere enn antatt. Estimater fra DNV GL peker på at store deler av reduksjonene som er gjort siden 2013 blir visket ut dersom tallene tas inn i klimaregnskapet.

  • Bedre måling. AIS-data er mer nøyaktig enn dagens målemetoder.

  • Høyere utslipp. Tallene peker på at utslippene i norsk farvann er høyere enn man rapporterer i dag.

  • Gir muligheter. Økt bruk av AIS-data åpner for målretting av klimavirkemidlene.

  • Hvor skal de brukes? Miljødepartementet vil bruke tallene i handlingsplanen for grønn skipsfart, men ikke i klimaregnskapet.

En stor del av norske klimautslipp skjer på havet eller langs kysten. Rundt halvparten av utslippene rapporteres ikke som norske siden de gjøres av skip som bare er på gjennomgang eller av skip på vei til eller fra utenlandske havner.

Ifølge Kyoto-avtalen er det såkalt innenriks sjøfart og fiske som skal rapporteres. Dette er typisk supplyskip til og fra oljeinstallasjoner og trålere. Og disse står i dag for om lag 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, som utgjør rundt 6 prosent av Norges totale årlige utslipp.

Frem til nå har man i stor grad brukt tall på omsetningen av drivstoff som selges i norske havner for å estimere de norske utslippene.

Men dette er en svært unøyaktig metode. Dessuten mistenker myndighetene at mange skip har fylt drivstoff i utenlandske havner - noe som får de norske utslippene til å se lavere ut enn de faktisk er.

Saken fortsetter under annonsen

– Det kan skyldes at utslippstall basert på drivstoff går på drivstoff som er solgt med formål innenriks skipsfart. Men de fleste skipene går jo ikke bare i norske farvann, men også i utlandet, og en del bunkrer i utlandet, bekrefter seniorrådgiver Einar Bjørshol i Kystverket.

Kystverket har i mange år brukt satellittdata til å overvåke skipsfarten langs norskekysten. Systemet med såkalt AIS-data er også brukt av Kystverket til utslippsberegninger.

Øker utslippstall

I en rapport som DNV GL har utført for Miljødirektoratet fremgår det at AIS-tallene gir et betydelig høyere utslipp i norske farvann enn det man rapporterer om i dag.

De AIS-baserte beregningene gir et utslipp fra fiske som er 26 prosent lavere enn det SSB oppgir, men også 50 prosent høyere for innenriks skipsfart.

Totalt blir utslippene økt med om lag 600.000 tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning er nedgangen i de totale utslippene siden 2013 på 900.000 tonn CO2-ekvivalenter.

Dessuten viser AIS-tallene en klar økning i i drivstofforbruk de siste årene. DNV GL konkluderer med at AIS-baserte anslag på drivstofforbruk ligger betydlig høyere enn det salgs-baserte.

Saken fortsetter under annonsen

Det er AIS-tall som nå skal benyttes i regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart.

– Jeg kan bekrefte at vi kommer til å bruke AIS-data i handlingsplanen. Dette gir det mest presise bildet av utslippene i norske farvann, sier speisalrådgiver for grønn konkurransekraft i Klima- og miljødepartementet, Stig Schjølset.

Den store fordelen med disse er at man kan bryte tallene ned på skipstype og andre spesifikasjoner, som gjør at man får mer informasjon om hvor utslippene kommer fra og hvor innsatsen må settes inn, forklarer Bjørshol i Kystverket.

– Men utslippsnivået kommer til å ligge høyere med AIS-baserte tall enn med drivstoffbaserte tall, slår han fast.

Det er satt igang er prosjekt for å se på muligheten for å bruke AIS-data i det nasjonale utslippsregnskapet. Schjølset i departementet avviser imidlertid at regjeringen vil gjøre dette med det første, eller at AIS-data får konsekvenser for det offisielle regnskapet.

– Tallene vi rapporterer til EU og FN vil være de samme, altså SSB-tall for drivstoffsalg. Men i handlingsplanen vil vi bruke AIS til å se på utslipp innenfor ulike fartøyskategorier og hvilke tiltak som kan være aktuelle, sier han.

Næringen selv er opptatt av internasjonal samordning.

Saken fortsetter under annonsen

– Generelt sett er vi for løsninger som gir et godt og riktig kunnskapsgrunnlag. Alle tiltak som kan gi nøyaktig tallmateriale ønsker vi velkommen slik at det kan fattes gode beslutninger. Det er imidlertid viktig at statistikken føres konsekvent og etter de samme prinsippene internasjonalt, sier fagsjef for miljø Gunnar Malm Gamlem i Norges Rederiforbund.

Medlem at Stortingets transportkomite Arne Nævra i SV kjenner godt til kystverkets brukt av AIS-data.

– Det er flott at et slikt system nå er på plass og kan gi oss mer nøyaktig beregninger over utslippene fra skipsfarten. Dette er en svært viktig del av norsk klimaregnskap, sier han.