– Kommunene makter ikke å anvende BPA-ordningen i tråd med lovgivningen
Likestillings- og diskrimineringsombudet mener rapporten vil være et viktig dokument når politiske myndigheter skal samles og gjøre en evaluering.
Selv har ombudet sendt et brev til helseminister Bent Høie hvor de skriver at de ønsker mer fokus på det som kommer frem i rapporten. Det stilles spørsmålstegn ved om det er riktig at BPA-ordningen skal ligge under Helse- og Omsorgstjenesteloven eller om dette er noe av problemet.
– Jeg tror dere med dette vil få akkurat det dere ønsker. Dette er pådriverarbeid på sitt ytterste. Rapporten er veldig ryddig og bra. Den er viktig lesning, men det er også veldig bekymringsfull lesing, sier Bjurstrøm.
Pest eller kolera
Det er særlig tre ting som ombudet mener er bekymringsfullt. Det ene er at de ser at BPA-ordningen ikke fungerer etter intensjonen.
– BPA er ikke en helse- og omsorgsreform, det er en rettighet som skal sørge for likestilling, ikke-diskriminering, at man er en borger som alle andre, frihet og det å kunne drømme. Rapporten viser at det er ikke slik det fungerer, slår Bjurstrøm fast.
Hun mener kommunen langt på vei syns å bruke ordningen mer som en helse/hjemmehjelpstjeneste. Bjurstrøm viser til det viktige vitnesbyrdet fra Hannah Lunden om hjemmebaserte tjenester som «pest eller kolera».
BPA er ikke en helse- og omsorgsreform
– Dette illustrerer hvordan kommunene bruker ordningen, sier hun.
Det andre punktet hun peker på er at det ikke ser ut som «kommunene makter eller skjønner hvordan BPA-ordningen skal brukes og hva den er».
– Kommunene makter ikke å anvende BPA-ordningen i trå med lovgivningen.
To pengesekker
I rapporten kommer det også frem at det virker som om alle syns BPA-ordningen er dyr.
– Det er ikke dyrt å få folk i aktivitet og arbeid. Det sparer man vanvittig mye penger på. Det er farlig når det er to forskjellige pengesekker som man ikke ser på som en helhet. Man tenker at man vil spare litt penger her og dytter det over på staten. Det er dårlig økonomi på sikt, sier hun.
Hun mener det er tydelig at staten ikke skjønner sitt eget ansvar etter de internasjonale forpliktelsene som staten har undertegnet på. Ombudet har også ansvar til å følge opp sine forpliktelser etter FNs kommisjon for personer med nedsatt funksjonsevne.
– Veldig mye tyder på at den norske stat ikke følger opp. Man skal plikte og sørge for at folk har et fullverdig, likestilt og selvstendig liv. Det vi ser av denne rapporten er at mange ikke har det., avslutter hun.