Frykter pasientinformasjon på avveie like mye som feilbehandling
Det kommer frem i ny, nasjonal e-helseundersøkelse.
I 2016 åpnet helsemyndighetene for at nordmenn kan lese sin elektroniske pasientjournal (EPJ) på PC, mobil og nettbrett. Det skjer via innlogging på den nasjonale helseportalen helsenorge.no.
Først ut var Helse Nord, etterfulgt av Helse Vest, og til høsten vil pasienter i tre av fire helseforetak ha digital innlogging, når landets største helseforetak, Helse Sør-Øst, gir sine pasienter innsyn i pasientjournalen.
I den landsomfattende meningsmålingen Norsk e-helsebarometer, som Opinion hvert år gjennomfører for det norske e-helseselskapet DIPS, forteller over 2000 nordmenn og 200 helsepersonell blant annet om sine bekymringer knyttet til helsedigitalisering.
Frykter misbruk
– Ikke uventet er pasientenes største bekymringer fremdeles knyttet til at sensitiv pasientinformasjon skal havne i hendene på uvedkommende. Nær seks av 10 (59 prosent) er mest bekymret for at uvedkommende skal få tilgang til sensitive pasientdata, mens 54 prosent uttrykker bekymring for at personlig informasjon kan misbrukes. Det er omtrent like mange som oppgir feilbehandling som sin største frykt, forteller administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS i en pressemelding.
I den samme undersøkelsen svarer også mer enn halvparten – 53 prosent – at de er blitt mer bekymret for pasientsikkerhet etter fjorårets massive mediedekning av utenlandske IT-arbeidere som i en kort periode hadde utvidede rettigheter og tilgang til datasystemer ved et av landets helseforetak.
– Når som mange som 36 prosent blant helsepersonell i tillegg oppgir at de har lav eller svært lav tillit til at pasientdata lagres trygt slik at uvedkommende ikke får tilgang til og misbruker disse, forteller det at helsevesenet og alle aktører som jobber med e-helse har em betydelig jobb foran oss i å informere om sikkerhetstiltak som skal skape trygghet, sier Viksjø.
Komplett tilgang viktigere
– Pasientenes frykt for pasientinfo på avveie er forståelig, men etter mitt syn sterkt overdrevet. Sikkerhetskravene til digitale, norske pasientsystemer er meget strenge, og informasjonssikkerheten er generelt veldig god. Men for meningmann er det vanskelig å forstå kompleksiteten og den store mengden sikkerhetsnivåer og risikodempende elementer som disse enorme systemene inneholder. Vi bør heller fokusere på fortgang i arbeidet for å sørge for at alle helsepersonell, i alle helseforetak, har lik tilgang på komplett informasjon om pasienten. Der har Norge fortsatt et stykke arbeid igjen, sier Tor Arne Viksjø.