Djevelske detaljer fører til somling på land

Kystnæringen har vært klare på at den kanskje største hindringen for overgang til mer miljøvennlige transport på sjøen, er somling på land.

Nå skal Enova skal vurdere egen praksis for støtte til landastrøm mens NVE vil forsøke å finne bedre løsninger for å få med nettselskapene på investeringssiden.

• Enova har støtte utbygging av landstrømanlegg med over en halv milliard på tre år

• Flere nettselskap mener de ikke blir betalt for å bidra til utbygging. – Ikke avgjørende, mener Hafslund Nett.

Enova skal se på egen satsing

For at ferger og andre - og kanskje mye større- skip skal kunne gå på strøm, biodrivstoff og hydrogen, må det tas store investeringer på land.

Til nå er myndighetenes satsing på dette området primnært kanalisert gjennom Enova.

Siden 2015 har Enova innvilget en halv milliard kroner i støtte til utbygging av 80 landsstrømprosjekter.

• UTFORDRINGEN | Dårlig koordinering hinder for grønn skipsfart

Nå skal Enova foreta en gjennomgang av landstrømsatsingen sin. Evalueringen skal inngå i arbeidet med å bygge infrastrukturmarkedet i retning av utslippsfri sjøfart.

– Landstrøm vil fortsatt være et satsingsområde for Enova, men det er for tidlig å si hvordan fremtidige støttetilbud blir og når de kommer, uttalte administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova tidlig i desember da han kunngjorde støtten til landstrøm i Bergen Havn.

Nettselskapene vil ha nye regler

Et problem som flere har pekt på er at nettselskapene, som sørger for drift og utbygging av strømnettet rundt havnene, ikke får betalt for å gjøre de nødvendige investeringene.

Flere nettselskaper har nå sendt sine innspill på hvordan dette bør endres til NVE.

Innspillene skal etter en grundig gjennomgang bli til en rapport som inngå i arbeidet med en eventuell omlegging av nettselskapenes inntektsmodell.

Seniorrådgiver i NVEs Elmarkedstilsyn, Ole-Petter Kordahl har tatt en tidlig titt på innspillene.

Han peker på at flere av nettselskapene tar opp problematikken med utbygging av anlegg for å elektrifisere ferjer og offshore installasjoner.

– De gir uttrykk for at inntektsreguleringen gir negative incentiver for slike investeringer, sier han.

De fleste nettselskapene mener det må gjøres grep, både på lang og kort sikt, for å sikre at inntektsmodellen støtter opp under elektrifisering av transportsektoren.

I innspillene gir flere av selskapene støtte til NVEs arbeid med å etablere en ny modell som tar hensyn til hvor mye effekt som blir transportert, vektet med avstand.

– Fordi dette vil ta tid å innføre, foreslår noen at vi på kort sikt skal legge et element i modellen som tar hensyn til bestilt effekt per fergekai, sier Kordahl.

Flere kritiserer også kalibreringen av inntektsrammen. Denne skal sørge for at bransjen over tid får dekket sine kostander.

Flere selskaper mener kalibreringen i dag favoriserer investeringer som er finansiert med egenkapital, mens investeringer som er finansiert over anleggsbidrag ikke blir tatt hensyn til.

I dag er det slik at de fleste elektrifiseringsprosjekter blir finansiert gjennom anleggsbidrag. Selskapene mener at det er nødvendig at investeringer med anleggsbidrag inngår i kalibreringsmekanismen.

Kordahl poengterer at han ikke kan gi NVEs vurderinger av forslagene ennå.

Kommunikasjonssjef i Hafslund Nett, Morten Schau, deler ikke synet som fremkommer i oppsummeringen fra NVE.

–Disse detaljene i den økonomiske reguleringsmodellen er viktige for våre avkastningsmuligheter, men etter vår mening i liten grad direkte avgjørende for elektrifiseringen, sier han.

Schau er klar over at Hafslund har en viktig rolle å spille i dette arbeidet.

– Og det er en rolle vi skal ta, uavhengig av hva som blir utfallet av NVEs arbeid, sier han.

Nylig ble det klart at Hafslund slår seg sammen med Eidsiva og blir en enda større aktør i strømmarkedet på Østlandet.