Dårlig koordinering hinder for grønn skipsfart

Mens rederiene går til anskaffelse av rene teknologier, sliter havnene med å levere råstoffet. Samtidig krangles det om hvem som skal eie infrastrukturen.

Handlingsplan utsatt

Regjeringen skal legge frem en handlingsplan for grønn skipsfart rett over nyttår. Planen var egentlig at den skulle komme i høst.

Mandag var derfor store deler av norsk skipsfart hos Miljøvernminister Ola Elvestuen for å si hvordan de ser for seg at næringen kan redusere sitt utslipp av svovel og CO2.

Hovedbudskapet fra rederiene og sjømatnæringen er at det er LNG som står øverst på ønskelisten. Drift på batteri og hydrogen ser også lovende ut på sikt.

– Fremtidens grønne skipsfart kommer til å bruke en kombinasjon av drivstoff og teknologier, sier Marie Launes i NCE Maritime Clean Tech.

• Batterier. Næringen har satset offensivt på elektrifiserte ferger. Nå må kapasiteten på land styrkes.

• LNG. Flytende gass vil være enklere og billigere å innføre enn de fleste andre drivstoff med lavere klimaavtrykk enn diesel og olje.

• Hydrogen. På sikt er det flere som drømmer om hydrogen-drevne skip.

Mens batterier fungerer for mindre skip og ferger, blir det for smått for større skip. Da trenger man gjerne å supplere med LNG. Men på sikt kommer hydrogenet som er sterkt nok til å drifte selv de store skipene.

I slutten november avgjøres det hvem som vinner kontrakten om å bygge Norges første hydrogenskip.

Selvtilfreds næring

– Vi gjør ting som ingen er i nærheten av.

Miljøvernminister Ola Elvestuen og flere representanter fra næringen selv synes klimaarbeidet i norsk skipsfart går bra.

De har et poeng. Ingen andre land er i nærheten av satsingen på elektrifisering som Norge.

Fra neste år begynner de første av 70 planlagt elektrifiserte ferger å gå på strøm. Da gjenstår kun 130 før så og si alle gjør det.

Det vil bidra til å redusere utslippene i transportsektoren betydelig. Innenriks sjøfart og fiske står i dag for om lag 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Det utgjør rundt 6 prosent av Norges totale utslipp.

Totalt er klimautslippene i norske farvann om lag dobbelt så høye, men utslipp rapporteres ikke som norske med mindre skipene fylte drivstoff i norske havner.

Og ambisjonene er høye. Tidligere i år vedtok FNs IMO å sette et mål om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2050.

Ved å være et foregangsland ønsker regjeringen at man også skal få frem eksportrettet industri.

Men det vil kreve både store omstillinger og mye mer styring.

– Og hvem skal ha hovedansvaret?

Elvestuen oppsummerte det mange av aktørene i bransjen lurer på for tiden, uten å gi et svar.

I sitt innlegg advarte for eksempel Rederiforbundet mot å la Finansdepartementet få justere for mye på virkemidlene som allerede er innført.

Andre lurte på i hvilken grad Olje- og energidepartementet er involvert i arbeidet.

Kampen om infrastrukturen

Fakta er at det pågår flere prosesser på mange hold akkurat nå, og flere av disse er regelrette bremseklosser for klimarbeidet.

I jakten på en syndebukk, peker rederiene gjerne på havnene . Det er ingen vits å legge om til grønne motorer, hvis ikke den kystnære infrastrukturen er der.

De fleste norske havner styres av kommunene. Det har gitt en stor grad av selvstyring, men ikke bidratt til bedre koordinering.

Utbyggingen varierer fra havn til havn. I dag ligger Bergen havn langt fremme, og Oslo havn vedtok nylig en plan for å bli nullutslippshavn, men fortsatt er kapasiteten for lav andre steder til at rederiene tør å satse.

Dessuten er det uklart hvem som skal eie infrastrukturen på land. Det finnes eksempler på at landstrømanlegg eies av havnene, men nettselskapene er også naturlige eiere siden de leverer strømmen. Noen steder har rederiene tatt eierskapet selv.

Kystrederiene har lansert tanken om å etablere et «Havinor» basert på luftfartens Avinor. Tanken er at det skal føre til at havnene satser på utbygging av grønn infrastruktur, men siden i vår har det vært stille om saken.

Lavthengende frukt

Launes i NCE Maritime Clean Tech tror det ligger et stort kuttpotensial i elektrifisering av oppdrettsnæringen. 

– Teknologien ligger der - og har vært tilgjengelig lenge. Nå må den bare tas i bruk, sier hun. 

Foto

Kommunikasjonsdirektør, Marie Launes, i NCE Maritime Clean Tech. Foto: NCE Maritime Clean Tech.

Tall fra DNV GL og Energi Norge har vist at det vil være lønnsomt for 80 til 90 prosent av oppdrettsnæringen å gå over til strøm på båtene som jobber tettest på merdene. Det vil også kutte 75 prosent av utslippene i bransjen.

Men hvorfor har ikke bransjen gjort dette selv? 

– De måles først og fremst på hvordan de løser problemene med lakselus. Dette har nok kommet i andre rekke, sier Launes. 

Samtidig peker hun på at det må stilles strengere klimakrav til bransjen gjennom nye og gamle konsesjoner.