Vil skille Oljefondet fra pengepolitikken

I et sjeldent tilfelle har brorparten av fagbevegelsen og finansbransjen funnet sammen i sine syn på hvordan Statens Pensjonsfond Utland (SPU), eller Oljefondet, bør forvaltes. De ber politikerne droppe sentralbanklovutvalgets anbefaling om å skille ut fondet i et eget særlovselskap. Det frykter de vil medføre økt risiko gjennom at forvaltere kan ta seg stadig større friheter, og økt politisk press.

I stedet stiller de seg bak utvalgets plan B, som innebærer å endre styringsstrukturen og opprette et eget styre for Oljefondet innad i sentralbanken.

Organisasjonen for de ansatte i finansbransjen, Finansforbundet, er uenig. De stiller seg helt og holdent bak utvalgets anbefalinger. Ved å beholde dagens organisering av fondet, frykter de at det kan oppstå en intern interessekonflikt mellom SPU og sentralbankens pengepolitiske mandat.

I sitt høringssvar bemerker de at staten er avhengig av oljepengeoverførsel fra sentralbanken.

«En periode med lavere avkastning enn forventet og/eller økende offentlige utgifter, ville isolert sett gjøre en svakere kronekurs ønskelig for å øke kroneverdien av oljepengene som kan brukes over statsbudsjettet i henhold til handlingsregelen. Sentralbanken kunne da bli fristet til å sette renten lavere enn den ellers ville gjort med sikte på å svekke valutaen,» mener forbundet, som har støtte i moderorganisasjonen YS.

Finansforbundet mener også at sentralbanksjefens dobbeltrolle som styreleder og daglig leder av sentralbankvirksomheten kan forsterke konflikten.

«Det taler ytterligere for å skille ut SPU i et eget selskap,» skriver forbundet.

Nytt styre viktigst

BI-professor Torger Reve har tidligere tatt til orde for det samme, blant annet i en rapport om finansnæringen i Norge publisert i 2015. Til Dagens Perspektiv sier han at det fortsatt gjelder, men legger mindre vekt på plassering og mer på styringsstrukturen.

– Oljefondet er feil organisert, sier Reve bestemt.

– Du kan ikke både være styreleder og administrator i samme system, sånn som ved de gamle universitetene. Det er den første feilen, og bryter med ethvert styringsprinsipp ellers i samfunnet, sier han.

– Det andre, som også trekkes frem av utvalget, er at det kreves helt forskjellige kompetanser for å styre Norges Bank og Oljefondet. Så selv om de makroøkonomene som er valgt ut til å sitte i styret til Norges Bank er glimrende til det, og til å drive pengepolitikk, har de veldig lite greie på den avanserte finansplasseringen som Oljefondet dreier seg om, mener Reve.

Et tredje argument, ifølge BI-professoren, er at et fristilt Pensjonsfond Utland kan bidra til å gi hele finansnæringen i Norge et løft, og gjøre Oslo til en europeisk maktfaktor i finansverdenen.

– De som ønsker disse pengene plassert, blir på den måten nødt til å etablere filialer i Oslo. Da kunne vi fått en interessant effekt. I stedet for å dra ut og sette opp avdelinger i London og New York, kunne folk satt seg på flyet andre veien og kommet til Oslo, mener han, men understreker at dette ikke handler om å «investere i Norge».

– Investeringspolitikken skal vi ikke endre på. Men vi skal ikke se bort fra at vi kan få en effekt ved å ha en av verdens største kapitalbinger i Oslo, mener Reve.

Hvorvidt fondet bør ligge innenfor eller utenfor sentralbankens rammeverk, mener Reve er underordnet. Det viktigste er å få på plass en selvstendig styringsstruktur som er uavhengig av Norges Bank.

– Det må være uavhengig fra departementet. Det kan være en fordel at det ligger innenfor noe som er så nøytralt og frittstående som Norges Bank, men det bør ikke ligge direkte under departementet. Det viktigste er å skille forvaltningen av fondet fra pengepolitikken, sier Reve, som mener Finansdepartementet i en ny løsning bør oppnevne styrerepresentanter både i Norges Bank og i Oljefondet.

Av alle høringssvarene som er ventet, knyttes det mest spenning til uttalelsen fra Norges Bank. Både partene i arbeidslivet og politikere Dagens Perspektiv har snakket med mener det kan bli avgjørende for fondets fremtid. Sentralbanken har fått utsatt høringsfristen til 26. oktober. Ifølge pressekontakt Bård Ove Molberg i Norges Bank kommer de til å bruke tiden helt frem til fristen for å bli ferdig med sin uttalelse.

Også NHO har fått utsatt sin høringsfrist.

Den ordinære høringsfristen går ut 15. oktober, og saken er forventet å komme opp i Stortinget i 2018.