«Når en diskusjon blir for intens eller konkurransepreget kan det hjelpe å minne mansplaineren på at det fins et større perspektiv.»
Dreamstime.
Slik får du slutt på mansplaining
Da har du mest sannsynlig blitt utsatt for «mansplaining».
Utrykket «mansplaining» ble først tatt i bruk av forfatter Rebecca Solnit. Ifølge henne, lider mansplainere av overdreven selvtillit og uvitenhet.
Mansplaining kan for eksempel handle om menn som forklarer noe til en kvinne som kan mye mer om teamet enn dem selv. Det kan også bekrefte en opplevelse mange kvinner har opplevd: å bli ignorert, belært eller hysjet på.
- Les også: Barn hindrer kvinner i å bli forfremmet
I 2016 utga Solnit essaysamlingen Menn forklarer meg ting på norsk.
– Jeg ville si noe om disse mannlige «forklarerne» som jeg har måtte forholde meg til hele livet, en god del av dem i min egen familie. Unge kvinner trenger å vite at dette ikke er et resultat av deres egen utilstrekkelighet, men et punkt i likestillingskampen, sa hun til Morgenbladet da de portretterte hun i fjor.
Forhandlingsekspert Tanya Tarr skriver i Forbes om fem teknikker hun bruker for å uskadeliggjøre mansplaining i sitt liv.
Snu situasjonen
Mansplaining kan være et svært irriterende tegn på bevist, eller ubevist respektløshet. Likevel er det å eskalere en diskusjon over til en konflikt ikke alltid den beste løsningen.
Tarr anbefaler kvinner som har blitt utsatt for mansplaining å invitere eller oppfordre mannen til å se saken fra en ny side.
Les også: – Kvinner er unge og lovende, menn har pondus
– Denne taktikken setter alltid manplainere ut av spill, vanligvis på en positiv måte. Dette gjelder spesielt når mannen forventer en konflikt, forklarer hun.
Det er fullt mulig at mansplaineren er uvitende om at han ikke legger frem et unikt poeng
Dersom en mann for eksempel trekker en kortsluttet og lite gjennomtenkt konklusjon av et forretningsforslag kan man alltid be dem å lese gjennom forslaget på nytt og revurdere.
– På denne måten utfordrer man ikke personens mening eller forteller han at han tar feil. Man spør simpeltent om han kan dobbeltsjekke tolkningen sin. Ved å invitere noen til å se situasjonen fra en ny side, hjelper du dem til å utfordre sitt eget standpunkt på en meningsfull og ikke-konfronterende måte, sier Tarr.
Inkluderende enighet
Den andre teknikken går ut på å skape en inkluderende enighet med mansplaineren. Det går ut på å få mannen i samtalen til å se alle sammenhengene.
– I praksis betyr dette at du er enig med mansplaineren, men at du i samtalen også viser til andre personer som har argumentert for de samme poengene ved tidligere anledninger. Det er fullt mulig at mansplaineren er uvitende om at han ikke legger frem et unikt poeng, skriver Tarr.
Inklusiv enighet kan også bidra til at meningene til flere av personene som er involvert i samtalen blir validert.
Den tredje teknikken går ut på ansvarlig anerkjennelse.
– En annen måte å få mansplaineren til å skifte fokus på er anerkjenne at de har et poeng for så å spørre dem om hvordan de nå ønsker å handle, skriver Tarr.
For eksempel: «Det er en god ide. Hvilke av disse alternativene skal du utføre i praksis?»
– Dette spørsmålet kan forvandle store ord om til faktisk handling og få personen til å ta større ansvar for seg selv og meningene sine. Det kan også redusere upassende og kontrollerende atferd fordi personen innser at han må være med å trekke lasset som de egentlig ønsker at andre skal gjøre for dem, skriver Tarr.
Vær målorientert
Noen ganger kan det som høres ut som mansplaining egentlig være en misforståelse. I slike situasjoner kan det være smart å be motparten om å fortelle mer om temaet.
– Før du drar konklusjonen at mannen i samtalen er nedverdigende mot deg, er det en enkel taktikk å spørre etter mer informasjon. Det kan også få mansplaineren til å innse (uten å fortelle dem det direkte) at de repeterer seg selv eller ikke vet hva de snakker om, skriver Tarr.
Ved å inkludere flere mennesker i diskusjonen, kan du, om ikke noe annet, drukne støyen fra mansplaineren
Den siste taktikken går ut på å fokusere på et felles mål og snu diskusjonen over til en vinn-vinn situasjon for begge parter.
– Denne taktikken kan hjelpe til med å skifte fokus når folk blir for opphengt i detaljene. Når en diskusjon blir for intens eller konkurransepreget kan det hjelpe å minne motparten på at det fins et større perspektiv. Du kan invitere dem til å ta en pause fra samtalen og ta et par skritt tilbake, skriver Tarr.
Dette kan også være en spenningsreduserende teknikk. Det er også en god metode for å ta oppmerksomheten bort fra mansplaineren og over på den faktiske problemstillingen.
– Her åpner man for mer produktivitet og flere løsninger. Ved å inkludere flere mennesker i diskusjonen, kan du, om ikke noe annet, drukne støyen fra mansplaineren, avslutter Tarr.
