Boligprisene i Oslo har økt voldsomt de seneste årene, og trekkes sammen med gjeldsveksten i husholdningene frem som det som gjør det finansielle systemet sårbart.
NTB scanpix
– Sårbarheten i det finansielle systemet har økt
Redusert aktivitet i oljerelaterte næringer etter oljeprisfallet i 2014 har påvirket øvrige deler av norsk økonomi. Og selv om det nå er tegn til at aktiviteten i fastlandsøkonomien er i ferd med å ta seg opp, er ikke Finanstilsynet i tvil:
Sårbarheten i det finansielle systemet har økt.
Det skriver de i sin seneste rapport om «Finansielt utsyn», publisert onsdag.
De underbygger dette med en kraftig økning i boligpriser og i norske husholdningers gjeldsbyrde.
«Boligprisene og husholdningenes gjeldsbelastning er historisk høye, og veksten i husholdningenes gjeld er vesentlig høyere enn inntektsveksten,» heter det i rapporten.
Der vektlegges spesielt eiendomsmarkedene, forbrukslån, bankenes finansielle stilling og livsforsikringsforetakenes finansielle stilling.
For eksempel vil et omslag i form av betydelig renteøkning eller økt arbeidsledighet med stor sannsynlighet føre til lavere privat konsum og boligprisfall.
Det gjør de yngre aldersgruppene, som har små finansielle buffere og høy boliggjeld, spesielt utsatt, mener tilsynet.
«Den rekordhøye gjelden i husholdningssektoren vil forsterke den negative virkningen ved renteøkning og inntektsbortfall,» slår de fast.
– Veksten i boligprisene har avtatt de siste månedene, men fra et svært høyt nivå. Sterkere vekst i norsk økonomi og fortsatt lavt rentenivå kan bidra til at boligprisveksten fortsetter, men det vil samtidig øke systemrisikoen, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Som et tiltak for å hanskes med utfordringene har tilsynet også besluttet å stramme inn på forbrukslån.
– Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld, og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger, sier Baltzersen.
