Regjeringsadvokaten: Klimasaken har ingenting i retten å gjøre

Tirsdag åpnet den historiske klimarettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten i Oslo tingrett.

Miljøorganisasjonene mener tildelingen av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112 som slår fast at et godt miljø skal sikres for framtidige generasjoner, og at staten skal gjennomføre tiltak i tråd med dette.

Men å gå til retten for dette er en ren amerikanisering av domstolen og et forsøk på å flytte makt fra Stortinget til domstolene, mener regjeringsadvokaten.

– Det er nytt at en rettssal brukes som en politisk arena. Av alle samfunnsspørsmål er miljø og klima noe av det som debatteres mest. Men det er ikke en debatt som bør rettsliggjøres på amerikansk vis, sa Sejersted da han startet sitt innledningsforedrag i retten tirsdag.

Stor interesse

Rettssaken er møtt med stor interesse både nasjonalt og internasjonalt, og utfallet kan få mye å si for framtidig miljøkamp.

– En avgjørelse i miljøbevegelses favør vil bli lagt merke til og vil skape en viktig presedens. Så det som kan vinnes er mye, sier jussprofessor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo til NRK.

Rettssaken er omtalt som «et bikkjeslagsmål» om en betent del av norsk klimapolitikk, nemlig oljeleting i nord. 23. konsesjonsrunde åpner helt nye områder for oljeleting, lenger nord og øst enn noen gang tidligere.

– Aldri tidligere har vi i Norge hatt oljeboring i iskantsonen og så langt fra land. Oljesøl vil være en katastrofe i dette området. Disse vedtakene er fullstendig uakseptable sett fra et miljøperspektiv, slo miljøvernernes advokat Cathrine Hambro fast i retten.

Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt har frarådet oljeboring i 20 av de 40 blokkene som 13 oljeselskaper har fått rettighetene til.

– Stort inngrep

Miljøvernerne mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima, og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet.

– Vi ber retten om å foreta en kvalitetskontroll av vedtaket og se om det er innenfor de retningslinjene som gjelder for vedtak som kan ha irreversible konsekvenser, sier Hambro.

I retten gikk hun detaljert til verks for å vise at det å lete etter og bore opp mer olje er i strid med Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Saksøkerne mener også at de økonomiske analysene staten har lagt til grunn for tildelingene, ikke holder vann.

I alt fire sakkyndige skal forklare seg for retten om disse sidene av saken.

– Intet brudd

Regjeringen ved regjeringsadvokaten viser på sin side til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser. Dermed er intet brudd på Grunnloven skjedd, mener de.

– Det korrekte rettslige vurderingstemaet er om myndighetene i tilstrekkelig grad har truffet tiltak for å hindre skader på miljø og klima, mener Sejersted, som i retten påpekte at sikring mot miljøskader er en integrert del av norsk petroleumspolitikk.

– Dette har vært et relativt ordinært vedtak om tildeling på sokkelen, som er gjort helt i henhold til gjeldende lover, forskrifter og praksis, slo han fast og viste til at Stortinget tre ganger har stemt ned forslag om å skrote 23. konsesjonsrunde.

– Vedtaket er derfor uomtvistelig gyldig i henhold til norsk lov, sier han.