Skoleelever blir servert banangrøt som en del av regjeringens matprogram rettet mot offentlige skoler, i Pichiquia, I Perus Junin-region. Organisasjonen CARE sier at 80 prosent av barna i dette området under 5 år lider av kronisk underernæring.
NTB-scanpix.
Norge henger etter i arbeidet med ernæring
Tirsdag lanserte Redd Barna en studie som viser at Norge ikke legger inn nok innsats i kampen for at alle barn skal få riktig ernæring.
- LES RAPPORTEN: Et sulteforet utviklingsfelt
Studien er laget av Fafo og Høgskolen i Oslo og Akershus, og er en oppfølging av en rapport som ble skrevet i 2012, hvor Redd Barna etterlyste innsats på ernæringsfeltet.
Lite har skjedd de siste fem årene og innsatsen til Norge har ifølge Redd Barna vært «svært fragmentert».
– Det bevilges for lite penger, og ansvaret for å koordinere innsatsen er ikke plassert noe sted, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.
Hindrer økonomisk vekst
Hvert fjerde barn i verden er mentalt og fysisk veksthemmet på grunn av for dårlig ernæring. Dette er det Redd Barna omtaler som «den stille sulten».
Dårlig ernæring er årsaken til nesten halvparten av alle barnedødsfall i verden i dag. For de som overlever, er konsekvensene store: Nedsatte kognitive evner, fysisk veksthemning, økt risiko for kroniske sykdommer og dårlige resultater på skolebenken, om de i det hele tatt begynner på skolen.
– Millioner av barn fratas muligheten til å utvikle evnene sine. Deler av hjernen visner og vil aldri kunne repareres, sier Wang.
Hun forklarer at dette er med på å forsterke ulikhet og gir noen barn et veldig dårlig utgangspunkt i livet
Dårlig ernæring hindrer også økonomisk vekst. Det er anslått at BNP kan øke med mellom 4 til 11 prosent i Afrika og Asia om man klarer å forhindre underernæring.
I tillegg fratar det «stille sulten» barns muligheter for et liv med læring og god helse.
– Det er et alvorlig brudd på barnets grunnleggende rettigheter, sier Wang.
Norske bistandsmidler brukt på ernæring fra 2011 til 2016:
Kilde: Fafo-rapport
Definere rollen
Det er en klar sammenheng mellom god ernæring, god helse og utdanning.
– Spør et barn hvordan han eller hun kjenner seg etter en dag på skolen uten mat. Det er ingen som klarer å være i en god tilstand for læring hvis de ikke får i seg næringsstoffer.
- LES OGSÅ: Vil løse verdens matmangel med krill
Redd Barna mener at Norge må utarbeide et overordnet policyrammeverk for ernæring for å sikre at innsatsen ikke er fragmentert, og definere hvilken rolle Norge skal spille i ernæringsspørsmålet internasjonalt.
Millioner av barn fratas muligheten til å utvikle evnene sine. Deler av hjernen visner og vil aldri kunne repareres
Dette er i tråd med det internasjonale utviklingsmiljøets enighet om at policyområder som helse, utdanning og matsikkerhet må være ernæringssensitive for å ha god effekt.
- LES OGSÅ: Skolemåltider en vei ut av fattigdom
– Norge er gode på både global helse og utdanning. Med større fokus på ernæring kan vi få bedre resultater på begge disse områdene, påpeker Wang.
Tjenester må integreres
Få å nå til mest sårbare og marginaliserte barna, mener Redd Barna at tjenester og innsats burde bedre integreres.
«Jo mer marginalisert et barn er, jo mer integrert innsats trengs. Riktig ernæring er helt grunnleggende for å få god framgang innenfor helse, utdanning og til og med økonomisk vekst» heter det i rapporten.
- LES OGSÅ: Vi må lage mer av maten vår selv
De mener også at ansvaret for ernæring må plasseres tydelig i Utenriksdepartementet og Norad.
«Hvis ikke frykter vi dette igjen faller mellom alle stoler. Noen bør ha et overordnet ansvar for det Norge gjør knyttet til ernæring, og som vil følge opp og koordinere innsatsen.»
Falt mellom stolene
Redd Barna anbefaler at Norge bør bruke sin pådriverrolle internasjonalt til å snakke opp betydningen av ernæring. En viktig nært forestående arena er Verdensbankens Human Capital Summit høsten 2017.
«Det er også avgjørende at Norge støtter aktivt opp om og er en pådriver i arbeidet med å utvikle en egen markør for ernæringssensitiv bistand i OECD-DAC. En slik markør vil kunne gjøre det tydeligere hvor mye som faktisk brukes på ernæringssensitiv bistand, og slik også styrke arbeidet med å integrere ernæring på flere områder,» går det fram i rapporten.
LES OGSÅ: Norsk fiskeoppdrett skal gi verden trygg mat
I perioden 2011 til 2016 har 0,04 % av norsk bistand blitt brukt på ernæringsspesifikk bistand, og 3 % har blitt brukt på ernæringssensitiv bistand. Redd Barna mener derfor at bidraget til ernæring må økes.
– Ernæring har falt mellom alle stoler.
