Liten eller stor - klassestørrelsen har lite å si på kort sikt, og ingenting å si på lang sikt hva gjelder elevers utdanning og lønn senere i livet, ifølge ny forskning.
NTB scanpix
– Mindre klasser betyr ingenting for senere prestasjoner
Debatten om det bør gjeninnføres en minstenorm for hvor store klasser hver enkelt lærer bør ha ansvaret for om gangen herjer videre. Sentrale aktører i arbeidslivet, spesielt Utdanningsforbundet, får støtte av opposisjonsleder Arbeiderpartiet, samt SV og Krf i sitt ønske om å innføre en slik norm.
Et samlet skole-Norge har argumentert for at en minstenorm er nødvendig fordi Stortingets ønske om økt lærertetthet ikke følges opp i tilstrekkelig grad ute i kommunene. Arbeiderpartiet mener at måten lærere underviser på vil kunne forbedre seg drastisk om de kan forholde seg til færre elever om gangen. De tror også at høyere lærertetthet vil bidra til å bedre lærernes arbeidsmiljø.
Sittende regjering har en helt annen oppfatning.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener en slik regel, som i flere perioder har eksistert i norsk skole, vil frata kommunene muligheten til å bruke penger på det de velger å prioritere. Han tror også en regelendring vil føre til at langt mer ressurser kommer til å gå til de største byene, noe som vil gå ut over mindre steder og deres skoler.
Et representantforslag om en nasjonal lærernorm ble nedstemt i Stortingets Krike-, utdannings-, og forskningskomité (KUF) i februar. I stedet går de for «et sterkere nasjonalt initiativ» for å avbyråkratisere lærerrollen.
Ny forskning: Ingen effekt
Mens aktørene som ønsker en lærernorm viser til undersøkelser blant Utdanningsforbundets medlemmer, som sier at en økning av lærertettheten er enkeltgrepet som kan føre til at de blir stående lenger i læreryrket, legger kunnskapsminister Isaksen forskning og elevers læringsutbytte til grunn for sin argumentasjon.
Flere forskningsartikler de seneste årene viser at elever påvirkes i svært liten grad – om i det hele tatt - av gruppestørrelsene.
- LES OGSÅ: Lærernes verdigrunnlag på høring
I en helt ny studie utført av økonomiprofessor Edwin Leuven ved Universitetet i Oslo og SSB-forsker Sturla Andreas Løkken, er all tilgjengelige SSB-data for første gang benyttet for å undersøke om antall elever i klassen, både i barne- og ungdomskolen, kan påvirke videre karriere og inntekt.
Frem til og med skoleåret 2002/2003 var det en lovpålagt norm for maksimalt antall elever i klassen, henholdsvis 28 i barneskolen og 30 i ungdomskolen.
Studien ser spesielt på elevenes senere utdanning og lønnsnivå. Resultatene er dårlig nytt for lærernorm-tilhengerne:
Leuven og Løkken finner nemlig ingen effekt av klassestørrelse, og utelukker «selv veldig små fordelaktige effekter.»
Funnene ser heller ikke ut til å påvirkes av foreldrebakgrunn, skole eller kommunekjennetegn.
Forskerne konkluderer derfor med at det ikke er noen positive langtidseffekter av å bli plassert i små klasser i grunnskolen, hva gjelder lønn og utdanning.
Arbeidsmiljø og rekruttering
Men Arbeiderpartiet står på sitt.
En Ap-kilde sier til Dagens Perspektiv at partiet mener tidligere studier som har tatt for seg temaet i for liten grad ser på hvordan selve undervisningen kan endres til det bedre gjennom høyere lærertetthet. De mener også at høyere lærertetthet vil gi vidstrakte effekter, inkludert - men også ut over - elevenes læringsutbytte.
– Økt lærertetthet må brukes til å endre undervisningen og være tettere på hver elev, da vil økt lærertetthet virke best, sier stortingsrepresentant og medlem i KUF-komiteen, Christian Tynning Bjørnø (Ap).
– Det kan også skape et bedre arbeidsmiljø for lærerne og frigjøre tid til læring. Hvis vi skal motivere gode studenter til å bli lærere, må vi gjøre det attraktivt å velge yrket, mener han.
Det samme argumentet har kunnskapsminister Røe Isaksen benyttet flere ganger, og har sagt at dette best skjer ved å øke statusen til læreryrket. Det mener han blant annet vil skje gjennom videreutdanning av eksisterende lærere, og den nye 5-årige lærerutdanningen.
I tillegg lanserte regjeringen tidligere denne måneden sin plan om å lovfeste tidlig innsats i skolen. Svaret fra Arbeiderpartiet lød «velkommen etter».
For smalt
Utdanningsforbundet sier at de nå jobber med å gå gjennom rapporten, og ønsket ikke å kommentere den før det arbeidet er fullført.
Dagens Perspektiv får imidlertid opplyst at forbundet mener studier utført med nasjonale tall, uten å ta hensyn til demografiske forskjeller og hyperlokale ulikheter, i liten grad kan si noe sikkert om effekten av små klasser. Atferden hos enkeltelever kan gjøre store utslag - positive og negative - fra ett trinn til det andre på en og samme skole, mener de.
De sier også at deres forslag om en lærernorm innebærer at hver enkelt skole skal bestemme hvordan eventuelle ekstra lærere skal benyttes - og at det er på hver enkelt skole man har kompetanse til å bestemme om dette fører til mindre grupper eller flere lærere i større grupper.
Første gang
Datagrunnlaget er hentet fra SSBs registerdata, som gjør det mulig å observere den økonomiske utviklingen til de som fullførte ungdomsskolen i perioden 1978 til 2003. Studien har fulgt disse elevene fra de gikk ut av skolen, gjennom voksenlivet, opp til en alder av 48 år for de eldste kullene.
Ifølge forskerne har ingen tidligere sett på effekter av små klassestørrelser over en så lang tidsperiode.
