Facebook-gruppen "Refugees welcome to Norway" ble opprettet i 2015 for å bidra til at flykninger for en verdig og varm velkomst i Norge.
NTB-scanpix.
– Mange har behov for å bli tatt på alvor
Forsker Ivar Eimhjellen fra Uni Research Rokkansenteret la frem forskning knyttet til nye former for frivillighet under KS Frivillighetskonferansen forrige fredag.
- Forskningen kan du lese mer om her og her.
- MER FRA KONFERANSEN:
- – Norge har en lang vei å gå om alle kommuner skal ha en frivillighetspolitikk
Han drar spesielt frem et eksempel som oppstå under flyktningkrisen i 2015 og 2016. Det første året ble det totalt opprettet 147 grupper på Facebook som hadde som formål å hjelpe mennesker på flukt.
Blant disse gruppene var Refugees Welcome to Norway den største med 80.000 medlemmer når Eimhjellen gjennomførte forskningsprosjektet. Totalt hadde de 100 undergrupper der mange av de hadde en kommune eller et fylke som sitt nedslagsfelt.
Andre store grupper var Dråpen i havet med 30.000 medlemmer. De fleste Facebook-gruppene hadde mellom 100 og 5000 medlemmer.
– Gjennom de digitale nettverkene kan mange mennesker mobiliseres og organiseres raskt til handling, gjerne uten innblanding av etablerte og formaliserte organisasjoner og felleskap, sier Eimhjellen.
Lavterskeltilbud
Forskningen viser at Facebook la til rette for rask respons til konkrete behov og skapte et lavterskeltilbud for de som ønsket å hjelpe uten noe bindingskrav til de tradisjonelle organisasjonene.
Medlemmene måtte heller ikke gjennom kurs eller skrive under dokumenter for å kunne bidra. Utgangspunktet for gruppene var de frivilliges ressurser og interesser.
- LES OGSÅ: Omdømmerisiko å knytte seg til bedrifter
– Man kunne bidra så mye eller så lite som man ønsker, understreker Eimhjellen.
Målet med grupper som Refugees Welcome to Norway er ofte å kunne respondere raskt på en krise.
Gruppene hjalp mellom anna med førstelinjetjeneste ved ankomst som å dekke grunnleggende behov hos flykninger fordi det offentlige apparatet var overbelastet.
Medlemmene hjalp også til med aktiviteter knyttet til mottak, innsamling av klær og utstyr, undervisning i norsk kultur og de meldte om forhold i flyktningmottakene som ikke var som de skulle.
Facebookgruppene fungerte også som en uoffisiell møteplass mellom flyktninger og nordmenn og for å opprette aksjoner og demonstrasjoner.
Gjennom disse kanalen gir nordmenn mest til frivillighet:
Utfordringer med vekst
Refugees Welcome to Norway vokste enormt fra fra en lokalgruppe til å bli en paraplyorganisasjon for de andre gruppene i Norge. Mellom annet førte store pengebidragene førte til at gruppen formelt måtte registrere seg som frivillig sorganisasjon.
Det å registrere seg som organisasjon krever et styre, som igjen fordrer demokratiske strukturer.
– Dette førte til visse spenninger mellom en flat og uformell nettverksorganisering og behovet for kontroll og demokratiske strukturer. Utviklingen var drevet av interne behov og eksterne krav og forventinger, forklarer Eimhjellen.
Fra de mindre gruppene var det et ønske om å opprettholde den mer uformelle nettverksorganiseringen for effektivitet og fleksibilitet.
– Flere av gruppene hadde behov for å bli tatt mer på alvor – og være mer enn bare en Facebookgruppe. Noen av de lokale gruppene likte ikke at paraplyorganisasjonen prøvde å styre dem. Flere lokale grupper har bevisst å beholde en mer ubyråkratisk form som Facebookgruppe, sier Eimhjellen.
Disse informasjonskanalene nådde mest ut til folk:
Raskt utløp
Forskeren peker på flere trender for frivilligheten i Norge. Blant annet er gjennomføringen mindre formell, det er en økt lokalorientering, flere frivillige og et tidsavgrenset engasjement.
Folk er gjerne frivillige i flere organisasjoner enn før, men det er en svekket medlemskapsinstituisjon.
- LES OGSÅ: Vi donerer stadig mer spontant
– Nordmenn er opptatt av å få raskt utløp fra eget engasjement og interesser. Store og byråkratiske organisasjoner blir oppfattet for å være for trege, langvarig engasjement er for krevende og administrative plikter i organisasjonene er for kjedelige, sier Eimhjellen.
Forskningen viser at nordmenn gjerne deltar i frivillige organisasjoner, men mest når ting blir gjort på våre egne premisser.
– Vi ønsker i større grad å utforme vår egen frivillige deltakelse på andre måter en de de tradisjonelle organisasjonene kan tilby. Frivillighet er i større grad basert på personlige ønsker og behov, sier han.
