Flere midlertidige forskere og undervisere

Andelen midlertidig ansatte ved de norske universitetene og høyskolene, spesielt i undervisnings- og forskerstillinger, er fortsatt høy.

Det slås fast i regjeringens ferske tilstandsrapport for høyere utdanning.

• LES OGSÅ: 22 år til likestilling i akademika - hvor er kvinnene?

Tross systematisk oppfølging, også i etatsstyringen, er midlertidigheten i disse stillingene bare redusert med 2,6 prosentpoeng i perioden 2007–2016 ved de statlige institusjonene.

Fra 2015 til 2016 gikk den svakt opp, fra 17,3 til 17,5 prosent, for første gang siden 2009.

– Nok handlingsrom til å få ned andelen

For alle stillingsgrupper – undervisere og forskere, saksbehandlere og støttespillere – er den samlede midlertidigheten på 15,7 prosent. Det er kun 3,6 prosentpoeng lavere enn i 2007, og en nedgang på fattige 0,1 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

I stillingskategoriene saksbehandler- og utrederstillinger og støttestillinger (tekniske og ingeniørstillinger, samt bibliotekarer, mv.) har midlertidigheten totalt gått ned med henholdsvis 6,1 og 3,3 prosentpoeng i perioden 2007–16.

Fra 2015 til 2016 gikk den ned med henholdsvis 0,6 og 0,2 prosentpoeng. For støttestillingenes del er 2013 fremdeles året med lavest midlertidighet.

 «Flesteparten av de midlertidig ansatte er tilknyttet aktivitet over grunnbudsjettet – det gjelder 85 prosent av de midlertidig ansatte i administrative stillinger, 66 prosent i utdannings- og forskningsstillinger og 56 prosent i støttestillinger. Det tilsier at det burde være nok handlingsrom til å få ned andelen ytterligere,» skriver regjeringen i rapporten.

• LES OGSÅ: Etter- og videreutdanning - fra floskel til realitet

Regjeringen måtte selv tåle besk kritikk fra hovedorganisasjonen Akademikerne, som blant annet organiserer forskere og undervisere ved nettopp disse institusjonene, da deres midlertidighetsstrategi ble lagt frem i januar.

– Det er skuffende at en stortingsmelding om kvalitet i utdanningen ikke varsler det nødvendige løftet mot midlertidige ansettelser i sektoren, sa Kari Sollien, leder av Akademikerne.

Da sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen seg enig i at det er veldig mye «uønsket midlertidighet i stillinger for de som nettopp har gjennomført en doktorgrad,» som ofte er de gode foreleserne. Han bemerket imidlertid at på grunn av sektorens natur vil det alltid være flere midlertidige stillinger ved universiteter og høyskoler enn i andre deler i samfunnslivet.

Men: – Flere som er midlertidige kunne og burde vært ansatt i faste stillinger, sa Røe Isaksen.

I sammenheng med tilstandsrapporten som ble publisert denne uken slo statsråden fast at «trykket på å få færre ansatte i midlertidige stillinger fortsatt må være høyt».

Flest midlertidige forskere

Den høyeste midlertidigheten i undervisnings- og forskningsstillingene er fortsatt blant ansatte i rene forskerstillinger (69 prosent) og høyskolelærerne (42 prosent), tross en nedgang på henholdsvis to og tre prosentpoeng det siste året.

Deretter følger universitets- og høyskolelektorene (23 prosent i 2016, opp fra ca. 21 prosent i 2015).

I førstestillingene dosent, professor og førstelektor er midlertidigheten gjennomgående lav og stabil.