Du må gjøre mer selv
Lørdag publiserte Teknologirådet en ny rapport om det digitale skiftet i offentlig sektor.
- LES RAPPORTEN: «Denne gangen er det personlig»
Det digitale skiftet vil gjøre velferdsstaten mer personlig og forutseende, og du må gjøre mer selv, slår Teknologirådet fast.
– Den gylne perioden i norsk økonomi går mot slutten, og det er nødvendig å finne nye måter å organisere oss på for å beholde gode velferdstjenester. Digital teknologi gir slike muligheter, sier Tore Tennøe direktør i Teknologirådet.
Syke måler seg selv
Teknologirådet peker på tre gylne muligheter som ligger i digitalisering for offentlig forvaltning og tjenester.
Den første muligheten er at innbyggerne i større grad vil bli mer deltakende i utformingen og leveransen av offentlige tjenester. Smarttelefoner og tingenes internett gjør at innbyggerne ikke lenger bare kan benytte seg av disse tjenestene.
For eksempel kan personer med kroniske lidelser gjøre målinger selv. På denne måten kan de få en bedre tjeneste samtidig som de avlaster helsetjenestene, går det frem i rapporten.
Må bli mer lik Netflix
Amazon og Netflix skreddersyr kundenes behov med sine tjenester. Hvorfor skal ikke den norske stat klare det samme? spør Teknologirådet.
Nye offentlige data gir mer inngående kjennskap til hver innbygger, og det åpner for at velferdstjenestene kan være tilpasset den enkelte innbyggers behov på en bedre måte enn i dag.
Smarte læremidler i skolen kan for eksempel gi hver enkelt elev tilpasset undervisning og tettere oppfølging.
Smarte læremidler i skolen kan for eksempel gi hver enkelt elev tilpasset undervisning og tettere oppfølging
Den tredje muligheten Teknologirådet peker på er forutseende virksomheter. Mer bruk av dataanalyse kan dreie offentlige tjenester mot forebygging. Slik teknologi blir tatt stadig mer i bruk i det private næringslivet, og det offentlige må også følge med.
På denne måten kan Brannvesenet og skattemyndighetene kan bli mer treffsikre i sine kontroller når de leter etter feil.
Kan forutsi akutt syke
Flere land er allerede godt i gang med å tilpasse sine velferdsordninger med det digitale skiftet.
– I arbeidet med rapporten har vi sett på hvordan myndigheter i ulike land bruker teknologi for å bruke eksperimentere med nye type tjenester, sier Tennøe.
I delstaten Queensland i Australia har flere sykehus tatt i bruk et program som ved hjelp av sykehusets historiske data og forutseende modellering kan forutsi hvor mange pasienter som forventes innskrevet på akuttmottak på en gitt dag.
De kan også forutsi hvilken kompetanse som vil være etterspurt og hvor mange senger som trolig vil være ledige.
Få arbeidsledige i jobb
I Tyskland har den offentlige arbeidsformidlingen laget persontilpassede tjenester for arbeidssøkere. De har analysert historiske data om brukerne, hvilke tiltak som ble iverksatt for å få arbeidsledige i jobb, hvilke resultater disse tiltakene ga og hvor lang tid det tok å få passende arbeid.
Hensikten er å gi tilpasset hjelp til den enkelte. Også «det franske NAV» har et lignende prosjekt på gang.
I New York City i USA kontrollerer hvert år brannvesenet mer enn 25.000 bygninger de mistenker har alvorlige brannsikkerhetsfeil. Basert på dataanalyse av byens bygningsmasse og risikofaktorer, endret brannvesenet på rekkefølgen for hvilke bygninger de sjekket først.
Hvis innbyggerne skal levere tjenestene selv, vil de være villige til å betale like mye skatt?
Tidligere fant de alvorlige feil ved 21 prosent av de øverste fjerdedelene av lista. Nå har dette tallet steget til 70 prosent.
Skattekonflikt
Flere undersøkelser viser at den norske velferdsstaten nyter høy tillit i befolkningen.
- LES OGSÅ: Kan roboter betale skatt?
– Derfor er fallhøyden stor når vi står ved et digitalt veiskille, og vi må stille oss noen viktige spørsmål, sier Tennøe og viser til eksempel:
Hvis innbyggerne skal levere tjenestene selv, vil de være villige til å betale like mye skatt?
Brukes algoritmer for å tilby støtte og utvide valgmuligheten, eller kan de bidra til å stigmatisere individer eller grupper i samfunnet?
Slik unngår staten fallgruvene
De neste årene vil stadig flere få tilgang til kunstig intelligens som tolker, assisterer og gir råd.
Teknologirådet anbefaler flere politiske grep om hva Norge kan gjøre for å lette overgangen til en mer digital offentlig sektor, og samtidig sørge for at vi unngår flest mulig av fallgruvene.
Et av grepene er å tilby egenmåling for kronikere. Egenmåling av personer med kroniske sykdommer kan gi bedre helsetjenester for den enkelte ved hjelp av hyppigere målinger og mindre tidsbruk til legebesøk.
Prosjekter i blant annet Oslo og Sarpsborg har testet selvtesting for personer med KOLS. Resultatene har reduksjon i sykehusinnleggelser og liggedøgn, samt mindre behov for kontrollbesøk fra hjemmetjenesten.
Helse direkte på mobilen
De mener også at det burde etablers en helseførstelinje på mobilen. Eksempelvis i Storbritannia tester man en digital førstelinje ved hjelp av appen Babylon Health. Den bruker kunstig intelligens for å veilede innbyggerne gjennom en symptom-sjekk, for deretter å gi enkle råd og tilbakemeldinger.
Hvis det er nødvendig, får man tilbud om en videosamtale med en lege, og man kan ta hjemmetester for ytterligere undersøkelse før man eventuelt trenger å møte fysisk opp hos legen.
Egenmåling av personer med kroniske sykdommer kan gi bedre helsetjenester for den enkelte ved hjelp av hyppigere målinger og mindre tidsbruk til legebesøk
I dag belønner helsevesenet først og fremst fysisk oppmøte på legekontoret, istedenfor å legge til rette for at innbyggerne kan utføre enkelte oppgaver hjemme. Nettkonsultasjoner i helsevesenet bør derfor likestilles med fysisk oppmøte.
Det er også behov for nye og profesjonsnøytrale takster som belønner helsepersonell som har løpende oppfølging av innbyggere over nett.
Lener seg på frivillige
Mobiliser innbyggerne når en hendelse skjer. Appen Smarthelp brukes av 110- og 113-sentralene i Sør-Trøndelag.
Den gjør det både lettere å kontakte nødtelefonen, og den gjør det enklere for ambulanse eller brannbil å finne frem til for eksempel en brann eller trafikkulykke hvor det ikke er en nøyaktig adresse å dra til.
En slik type app bør være tilgjengelig i hele landet, mener Teknologirådet. Det ville også vært nyttig å ha en tilsvarende app som finnes i London, GoodSam, hvor frivillige med førstehjelpkompetanse kan få meldinger om hendelser meldt til nødtjenestene de er i nærheten av.
De kan da hjelpe de skadelidte frem til nødetatene kommer til stede.
Innføre tidsbanker
Et annet grep er at innbyggerne ved hjelp av delingstjenester ikke bare kan hjelpe seg selv, men også andre.
Om man tar i bruk av tidsbanker kan man utveksle tjenester. I stedet for å tjene penger tjener du penger som kan brukes til å kjøpe tjenester for andre. Det kan brukes til ulike tjenester som for eksempel regnskap, grafisk design, matlaging eller hagearbeid.
Enkelte kommuner i Japan har innført tidsbanker hvor frivillige kobles med eldre. Dette har blant annet ført til at eldre kan bo hjemme lenger.
- Teknologirådet gir råd om ny teknologi til regjeringen og Stortinget. I sin nyeste rapport «Denne gangen er det personlig: Det digitale skiftet i offentlig sektor», gis det råd om utstrakt bruk av dataanalyse for persontilpassede tjenester og selvbetjening i det offentlige.
- Det foreslås at Statsministerens kontor skal være pådriver for flere og mer ambisiøse prosjekter.
- Det anbefales at det offentlige eksperimenterer mer.
- Innbyggerne må gis innsyn i og innflytelse over bruk av egne data.
- Det må opprettes tilsynsordninger for algoritmer/roboter som gjør beslutninger om norske borgere for det offentlige.