I rapporten peker Rattsø på at det er svakt eierskap og ledelse i skolen og et flatt arbeidsmarked uten karriereutvikling for lærere.
NTB-scanpix.
Derfor har ikke Norge lykkes med det grønne skiftet
I forbindelse med NHOs årskonferanse 5.januar har Jørn Rattsø, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, sett på hvorfor Norge så langt ikke har fått til en omstilling.
Les også: NHO-konferansen: En grønn fremtid «Made in Norway»
– Vi må ha flere tanker i hodet på én gang. Vi må bli et lavutslippssamfunn samtidig som vi er produktive og skaper lønnsomme arbeidsplasser i Norge, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO på deres nettsider.
Rattsø peker på flere barrierer for omstilling og produktivitet i Norge. Han trekker frem kunnskap, innovasjon og offentlig sektor som viktige områder der det er utfordringer.
Les også: – Det er mulig å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030
Svak ledelse i skolen
I rapporten peker Rattsø på at det er svakt eierskap og ledelse i skolen og et flatt arbeidsmarked uten karriereutvikling for lærere.
Han mener også at høyere utdanning i for stor grad er rettet mot offentlig sektor og at det er en for sterk konkurranse om studenter.
Dermed går vi glipp av kompetanse Norge trenger for å utvikle og endre seg.
NHO skriver at de har som ambisjon at norske elever bør være blant de ti beste OECD-landene på alle relevante tester av basisfagene i PISA-undersøkelsen.
– Da må skoleeiere systematisk rapportere prestasjoner, ta større ansvar for resultatene i skolen og utvikle bedre eierskap og lederskap i skolen, sier Skogen Lund.
Disse barrierene mener NHO at Norge må overkomme:
- Gode lærere bør belønnes bedre og gis bedre karrieremuligheter.
- Universiteter og høyskoler må utdanne flere studenter innenfor realfag og teknologi. Det må prioriteres flere studieplasser til disse fagområdene, heller enn å opprette stadig flere studietilbud rettet mot offentlig sektor.
- Stipendandelen må økes til 50 prosent av basis-støtten for studenter innenfor realfag og teknologi.
- Det er svært mange forskjellige mastergrader i Norge. Antall masterstudenter bør ikke reduseres, men NHO mener at antallet studieprogrammer bør reduseres.
Fremme innovasjon
Det er få internasjonale vekstselskaper og få store bedrifter som selv satser tungt på forskning, skriver Rattsø i rapporten. I tillegg mener han at det er for lite kompetent kapital - eiermiljøer som har kompetanse til å bedømme og utvikle avansert teknologi.
Rapporten peker også på at Norge i for stor grad har et virkemiddelapparat for små innovasjoner.
Innovasjonsprosjekter med større omfang og økonomisk volum må prioriteres, mener NHO.
– Vi trenger et mer sømløst og sammenhengende virkemiddelapparat, som også gir støtte til radikale innovasjoner. Det er nødvendig for å skape nye ideer og utvikle grønn teknologi, sier Skogen Lund.
Områder NHO vil satse på:
- Det må satses mer på kommersialisering av forskning.
- Det private eierskapet må styrkes gjennom god tilgang på kompetent kapital og et internasjonalt konkurransedyktig skattenivå.
- Det bør foretas en analyse av hvilke effekter innføring av en KapitalFUNN-modell kan ha, både av den skattemessige innretningen av incentivet og generelt de fordelene og ulempene innføringen av et slikt skatteincentiv har for den generelle skattepolitikken.
Overadministrert stat
Offentlig sektor kjøper hvert år varer og tjenester for nærmere 500 milliarder kroner.
Rattsø mener at vi Norge har en overadministrert stat og manglende marsjordre og omstillingsevne for offentlige institusjoner.
Professoren peker også på at strenge offentlige reguleringer koster bedriftene mye å følge opp.
Disse reguleringer er drevet fram av politikere, byråkrati og interesser uten at kostnadssiden har vært vurdert opp mot de hensynene som ivaretas.
Søker du svar på spesifikke spørsmål om ledelse?
10 begreper du må kunne når du snakker om det grønne skiftet:
1. Global oppvarming
Økning i den globale gjennomsnittstemperaturen.
2. Togradersmålet
Mål om begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 2 grader over førindustrielt nivå.
3. Klimaendring
Variasjon i gjennomsnittsværet over tid.
4. Det grønne skiftet
En endringsprosess som handler om å øke verdiskapingen med mindre samlet miljøpåvirkning og utslipp.
5. Parisavtalen
Historiens første globale klimaavtale som forplikter alle land, og hvor landene er enige om at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over. I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.
6. Karbon fangst- og lagring (CCS)
Fangst av CO2 fra store utslippskilder som kullkraftverk eller industri, som lagres under bakken i stedet for å slippe det ut i atmosfæren. Karbonfangst og lagring kalles ofte CCS etter det engelske navnet Carbon Capture and Storage.
7. Sirkulær økonomi
Avfall som konsept forsvinner, og ressursene forblir i kretsløpet i økonomien ved gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning.
8. Bioøkonomi
Verdiskaping basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser.
9. Klimarisiko
Risiko knyttet til konsekvenser av fysiske klimaendringer (ekstremvær, tørke, flom med mer).
10. Karbonrisiko
Risiko for virksomheter som blir utsatt for strengere klimareguleringer, endre forbrukeratferd, høyere utslippskostnader med mer.
Kilde: NHO.
