Asylsøkere kommer seg rekordraskt inn i norsk arbeidsliv

Grunnleggeren av tenketanken Open Political Economy Network, Philippe Legrain publiserte denne måneden rapporten «How To Get Refugees Into Work Quickly».

Her har han tatt for seg 22 velstående land som tar i mot et høyt antall flyktninger de siste årene. Han har blant annet sett på hvilke integreringstiltak som fungerer for å få flyktninger raskt i arbeid, og hva som gjør denne prosessen treigere.

• LES OGSÅ: – En har mislyktes fra dag én dersom jobbtilbud blir veldedighet

Sverige topper listen, mens Norge havner på andreplass når det gjelder å få flyktninger raskt ut i arbeid. Ifølge undersøkelsen kan flyktningene delta i arbeidslivet bare uker etter de har ankommet landene.

New Zealand ligger på tredjeplass, etterfulgt av Hellas og Canada. Irland havner på bunn, mens Storbritannia og Frankrike havner like over.

• LES OGSÅ: Få flere kvinner i jobb og endring i trygden

Det som gjør at Norge og Sverige havner på topp, er at landene tillater asylsøkere å jobbe mens søknadsprosessen foregår. Så lenge asylsøkerne kan vise til pass eller annen form for identifikasjon og de har vært på asylintervju, kan de søke om midlertidig arbeidstilatelse.

I Canada må asylsøkeren bevise at de trenger arbeid for å ta vare på seg selv, der alternativet er sosialhjelp.

Kostnadseffektivt

«Det er både kostnadseffektivt og menneskelig å investere i å skape en rask og rettferdig asylprosess,» skriver Legrain.

Tyskland har blant annet tillat asylsøkere med ingen spesielle rettigheter til å begynne å jobbe i løpet av tre måneder og har gjennomført andre tiltak for å få oppfarten på asylprosessen.

For å unngå usikkerhet og forstyrrelse i asylprosessen burde kortsiktig eller langsikt oppholdstillatelse og arbeidstillatelse bli gitt umiddelbart til de som har flyktningstatus

• LES OGSÅ: 6 av 10 innvandrerne er i arbeid

«For å unngå usikkerhet og forstyrrelse i asylprosessen burde kortsiktig eller langsikt oppholdstillatelse og arbeidstillatelse bli gitt umiddelbart til de som har flyktningstatus,» kommer det frem i rapporten.  

Dette er gjort i Spania. De vurderer også ferdighetene til asylsøkerne raskt og gir opplæring raskt. Sverige vurderer systematisk flyktningenes ferdigheter og gir dem en individuell plan for å finne seg en jobb.

Tilskuddsordninger

I Danmark har økonomiske tilskuddsordninger til det private næringslivet vært en suksess for å øke antall flyktninger i arbeid.

• LES OGSÅ: Lang ventetid i asylmottak har ingen effekt på senere integrering

Tilskuddsordningene reduserte tiden som sosialarbeidere ville brukt på å hjelpe flyktninger i jobb med 10 måneder for menn og 15 måneder for kvinner. I Norge spiller også tilskuddsordningen også en viktig rolle når det gjelder å få flyktninger i arbeid.  

Oppsiktsvekkende

Det som er oppsiktsvekkende er at flyktninger ser ut til å finne arbeid mye raskere i USA selv om landet ikke tilbyr noe spesiell hjelp til flyktninger.

«De finner jobber mye raskere enn i land som til dømes Norge, der støtten er veldig generøs,» skriver Legrain.

• LES OGSÅ: Stor asyl-usikkerhet i norske kommuner

Flyktninger kommer seg ofte inn på arbeidsmarkedet ved å gå inn i en midlertidig stilling. Reguleringen av midlertidig sysselsetting er strengest i land som Norge og Frankrike, og minst restriktiv i land som Canada og USA.

Sverige havner på syvende plass over de minst restriktive landene når det gjelder midlertidig sysselsetting.

Uheldig å flytte

Regjeringer plasserer ofte flyktninger og asylsøkere rundt om i landet uten å ta hensyn til om det er tilgjengelige arbeidsplasser på disse stedene. De ønsker å «dele byrden» på hele landet og vil unngå segregasjon. Myndighetene plasser ofte flyktninger der leie- og høstprisene er billige.

Studier viser imidlertid at det å flytte flyktninger basert på tilgjengelighet av bolig, gjør det mindre sannsynlig for dem å bli sysselsatt, de vil mest sannsynlig tjene mindre og det er mer sannsynlig at de blir avhengig av Nav og andre velferdssystemer for å klare seg, sammenliknet med flyktninger som ikke blir flyttet.

De flyktningene som er frie til å flytte dit de vil har større sannsynlighet for å finne seg arbeid

• LES OGSÅ: – For høye norskkrav stenger jobbdøren for innvandrere

De flyktningene som er frie til å flytte dit de vil har større sannsynlighet for å finne seg arbeid. Selv om segregering kan være problematisk, kan tilgangen til etniske nettverk øke sysselsettingen.

Australia, Østerrike, Canada, Tyskland, Nederland, Norge, Storbritannia og USA flytter flyktninger rundt om uten å ta hensyn til hvordan arbeidsmarkedet er på det stedet.

• LES OGSÅ: Trenger mer penger innen psykiatri og barnevern

Østerrike, Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Irland, Italia, Norge, Polen, Sveits og Storbritannia gjør det samme med asylsøkere.

Språktrening på arbeidsplass

Danmark, Finland, Norge, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia starter med en introduksjonssamtale mellom myndigheter og flyktningen for å kartlegge kompetanse, profesjonell- og faglig bakgrunn, personlige preferanser og evne til å delta i integreringsaktiviteter som blir lagt frem.

Deretter deltar flyktningen i et introduksjonsprogram.

• LES OGSÅ: Småkommuner etterlyser forutsigbarhet i bosettingen av flyktninger

«Denne praksisen er flyktningens beste mulighet for å skaffe seg arbeid. Programmet inkluderer også en samtale om flyktningen burde se seg om etter arbeid eller studere,» går det frem i rapporten.  

Denne praksisen er flyktningens beste mulighet for å skaffe seg arbeid

Språktrening på arbeidsplassen har vist seg å være det mest effektive virkemiddelet for å få flyktninger i arbeid. Rapporten understreker at dette også er et veldig kostbart virkemiddel.

• LES OGSÅ: Uklar ansvarsfordeling og vanskelig tilgang for frivillige

Det å legge til rette for språklæring og opplæring på arbeidsplassen kan være en inngangsbillett til arbeidslivet, ifølge OECD.

Australia, Canada, Danmark, Finland, Tyskland, New Zealand, Norge, Spania, Sveits og USA gir språklig opplæring til enkelte flyktninger på arbeidsplassen.