Ansatte i serviceyrker er blant de som er mest bekymret for at jobbene deres skal gå til roboter. Under presentasjonen av rapporten «IT i praksis» i Oslo rådhus forrige uke var denne roboten eksempelvis programert til å fylle glass med forfriskninger.
Magnus Peter Harnes
– Bemerkelsesverdig sunt og stabilt arbeidsliv
Tirsdag morgen la Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) frem noen av tallene fra det årlige Arbeidslivsbarometeret, bestilt av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), som skal presenteres i sin helhet i oktober.
Tallene viser et «sammensatt, men likevel bemerkelsesverdig sunt og stabilt arbeidsliv,» mener AFI-direktør Arild H. Steen.
- OVERBLIKK: Slik ser arbeidsmarkedet ut akkurat nå
Etter en omfattende runde med kutt og omstilling i norsk økonomi, særlig i petroleumsjobbene og tilknyttede sektorer, lar han seg overaske over hvor «sunt og stabilt» arbeidsmarkedet ser ut til å være.
– Det er påfallende hvor jevnt ulike sektorer svarer på spørsmål relatert til mestring av egne arbeidsoppgaver. Folk opplever at de er kvalifisert for og mestrer arbeidsoppgavene sine, sier Steen.
Han opplyser at snittet nesten er helt likt for samtlige segment som er undersøkt.
– Selv om omstilling og endringsvilje har vært viktige temaer, kan vi slå fast at den jevne arbeidstaker ikke er veldig bekymret for fremtiden, sier YS-leder Jorunn Berland.
Automatiseringen truer
Det betyr imidlertid ikke at det norske arbeidslivet er helt bekymringsfritt.
Undersøkelsen blant 3000 lønnsmottakere viser blant annet at 39 prosent tror automatisering kan gjøre jobbene deres overflødige. 57 prosent ser ikke for seg at de kan erstattes av en maskin, mot 68 prosent for et år siden. Enkelte tror også at deler av deres arbeid kan overtas av roboter.
– Noen ser dette som en positiv forandring, andre ser på det som en trussel, mens andre ikke legger noe spesielt i det. Noen tenker nok at vi kan bli kvitt noen av de kjedelige jobbene og heller konsentrere oss mer om de mer interessante aspektene ved arbeidet, sier Steen til NTB.
Bekymringene, for eksempel knyttet til automatisering, er mest fremtredende i privat sektor. Det er også store forskjeller mellom ulike bransjer i økonomien og mellom de med høy og lav utdanning.
Arbeidstakere med lav utdanning i enkelte bransjer i privat sektor opplever ofte lavere trygghet og tilknytning til arbeidslivet og mindre kompetanseutvikling. Dette gjelder spesielt ansatte ved hotell, i serviceyrker, samt i handel og butikk, viser Arbeidslivsbarometeret.
– Vi må sørge for at det ikke skapes A- og B-lag i norsk arbeidsliv. Selv om det ikke fins et slikt systematisk skille enda, ser vi tendenser til at enkelte bransjer satser mer på kompetanseheving. Det tror vi vil bli avgjørende for omstillingsevnen fremover, sier Berland.
