Mot hvitvasking og terrorfinansiering

Hvitvaskingslovutvalget ble oppnevnt i 2015 og har nå kommet med forslag om nye regler som skal forhindre hvitvasking og terrorfinansiering.

De foreslår at forhandlere av varer som mottar kontantbeløp over 40.000 kroner skal utarbeide risikovurdering og etablere interne rutiner.

I tillegg skal de lære opp ansatte, ha systemer for oppbevaring av personopplysninger, undersøke og rapportere mistenkelige transaksjoner.

Gjelder allerede 

Hensikten med reglene er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Reglene gjelder både store og små bedrifter, skriver NHO på sine nettsider.

NHOs representant i utvalget mener dette blir for byrdefullt:

– Hvis forhandlere kan få lov til å sette skilt med "maks 40.000 kroner kontant" på butikkdøra, kan de slippe alt dette byråkratiet sier konstituert avdelingsdirektør i NHO, Halvor E. Sigurdsen.

Han påpeker at mange av disse reglene allerede gjelder, men at de er beregnet på banker, advokater, regnskapsførere og andre som er vant til slikt arbeid.

Belaste bedriftene

Det er et EU-direktiv om hvitvasking som er årsaken til de nye regler.

–  Kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering slutter vi opp om fullt ut, men det er ikke noen grunn til å belaste bedriftene mer enn nødvendig, sier Sigurdsen.

I utredningen er det også forslag om at styremedlemmer og daglig leder kan bli personlig ansvarlige for overtredelser av loven. NHOs representant i utvalget er ikke enig i forslaget:

– Hvis et foretak bryter loven, må det være foretaket som får overtredelsesgebyr, ikke styremedlemmene, sier Sigurdsen, om gebyrer i millionklassen.

Et mindretall i utvalget foreslår at det skal bli forbudt å ta imot betaling med mer enn 40.000 kroner i kontanter, enten det er varer eller tjenester man selger.