Fedrekvoten mer populær enn noen gang

Andelen fedre som tok ut full fedrekvote eller mer falt i 2014. Det så dermed ut til at oppslutningen om ordningen innført var i ferd med å avta.

Nå viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå at ordningen tok seg opp igjen fra 2015. Økningen utgjorde 2 prosentpoeng.

I gjennomsnitt benyttet 70 prosent av de som ble fedre seg av fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden i 2015.

Til sammenlikning var andelen 60 prosent i 2008. Denne økningen var synlig i alle landets fylker fra 2014 til 2015.

Skårer høyest

Sogn og Fjordane skårer høyest på indikatoren, der tok 76 prosent av fedrene ut full kvote i 2015.

Østfold, Finnmark og Telemark skårer lavest på indikatoren for fedrekvoteuttak, men har også hatt de laveste skårene helt siden 2008.

I Telemark har imidlertid andelen fedre som tok ut full fedrekvote hatt en betydelig økning på ett år, hele 4 prosentpoeng flere fedre tok ut full fedrekvote eller mer i 2015 sammenliknet året før.

Høyt utdannede kvinner i distriktene

Andelen kvinner med høyere utdanning er i gjennomsnitt høyere enn for menn i hele landet, men kjønnsforskjellen varierer relativt mye mellom fylkene og innad i fylkene.

I de store byene er forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå mindre enn det er på tettsteder og i mindre byer.

I Sør-Trøndelag er det for eksempel kun 3 prosentpoeng fler kvinner enn menn som har høyere utdanning i Trondheim, mens i de øvrige 24 kommunene i Sør-Trøndelag, er andelen kvinner med høyere utdanning i gjennomsnitt 9 prosentpoeng høyere enn for menn.

Dette sier ikke bare noe om at kvinner har et høyt utdanningsnivå, men også at en større andel kvinner med høyere utdanning bor i distriktene, mens menn med høyere utdanning trolig trekker til byene.

Gapet mellom andelen menn og andelen kvinner med høyere utdanning er minst i Oslo og Akershus, mens det er størst i Finnmark og Nord-Trøndelag. I Finnmark er det færrest menn med høyere utdanning i landet, med en andel på 20 prosent. I Oslo er andelen menn med høyere utdanning mer enn dobbelt så stor som i Finnmark.

Mer kjønnsdelt i privat sektor

Indikatorene for kjønnsfordeling blant sysselsatte i offentlig sektor viser at kvinner, som tidligere, dominerer.

I gjennomsnitt er 70 prosent av alle sysselsatte i offentlig sektor kvinner, og denne andelen har vært nærmest uendret siden indikatoren kom første gang i 2008. Også her er det store forskjeller mellom fylkene.

I Rogaland og Møre og Romsdal andelen menn i offentlig sektor kun 24 og 25 prosent, mens i Troms og Oslo er andelen menn 35 og 37 prosent. Skillet mellom Rogaland, som skårer lavest, og Oslo, som skårer høyest, er på hele 13 prosentpoeng

Det er noe større kjønnsbalanse blant sysselsatte i privat sektor enn i offentlig sektor. Menn dominerer i privat sektor, men dominansen er ikke fullt så stor.

I gjennomsnitt er 63 prosent av de ansatte i privat sektor menn, mens nesten 37 prosent er kvinner. Andelen kvinner i privat sektor er størst i Akershus, Hordaland og Buskerud.

Inntektsforskjell

Finnmark skårer høyest på inntektsindikatoren, noe som betyr at det er minst kjønnsforskjell bruttoinntekt.

Noe av forklaringen er at menns inntekt i Finnmark, sammenliknet med menn i andre fylker, er lavest i landet, mens kvinner i Finnmark har relativt høy inntekt.

Siden 2008 har inntektsforskjellen mellom menn og kvinner sunket mest i Hedmark, Telemark og Vest-Agder.

Oslo, Akershus og Rogaland er de tre fylkene der både menn og kvinner har høyest inntekt, men de i tillegg blant de ni fylkene som skårer lavest på inntektsindikatoren.

Det betyr at forskjellen i menns og kvinners inntekt her er de største. Rogaland skårer lavest av alle fylkene.