Illustrasjonsfoto: Kommunene etterlyser mer ressurser fra regjeringen ettersom flere av flyktningene som blir bosatte har behov for sosialhjelp etter at integreringsinnskuddet er gått ut.
NTB-scanpix.
Trenger mer penger innen psykiatri og barnevern
Kommunene krever også tilskuddsordninger som dekker deres utgifter hvis ankomster og bosettinger svinger veldig.
I undersøkelsen representerer 34 av rådmennene mellomstore kommuner som har mellom 5.000 og 20.000 innbyggere. Over 50 prosent av disse er fra Østlandet eller Vestlandet.
Mer fra undersøkelsen: Dette mener småkommunene i Norge om bosetting av flyktninger
Denne saken tar for seg de middels store kommunene i Norge. Sitatene som er brukt er sendt inn anonymt av rådmenn i undersøkelsen.
Burde få bli i kommunen
I undersøkelsen svarte 64 prosent av rådmennene i de mellomstore kommunene at regjeringen burde øke integreringstilskuddet for at prosessen med å bosette og integrere flyktninger skal bli lettere.
42 prosent av de spurte ønsket også flere tilskuddsordninger som blant annet skal gå til sosialhjelp for flyktningene.
- Redaktør Magne Lerø: Asyl uten integrering
«Tilskuddsordningene innenfor psykiatri og barnevern burde vært mye høyere,» svarer en rådmann anonymt.
Andre påpeker at de ønsker ordninger som dekker kommunens utgifter hvis antallet ankomster og bosettinger svinger veldig.
«Vi trenger tilskuddsordninger som faktisk dekker kostander til tjenesteyting utover ordinære behov,» svarer en.
Vi trenger tilskuddsordninger som faktisk dekker kostander til tjenesteyting utover ordinære behov
39 prosent svarte at de ønsker bedre fordeling av flyktninger per kommune.
«Kommuner med ordinært mottak bør i større grad få anledning til å bosette flyktninger med opphold i egen kommune da mange allerede er i ferd med å integreres mens de venter på̊ bokommune,» svarer en annen.
En annen skriver at «det burde komme en kompensasjonsordning for merforbruk av sosialtjenester etter at perioden med integreringstilskuddet er gått ut».
«Flyktninger er i dag svært overrepresentert for utbetaling av sosialhjelp,» skriver rådmannen anonymt.
Sliter med arbeidspraksis
En av de spurte påpeker at kommunen trenger prosjekt og midler for å få flere flyktninger t i språk- og arbeidspraksis i løpet av introduksjonsprogrammet. På denne måten blir det lettere å komme seg ut i arbeid etter endt program.
59 prosent av de spurte svarer at den største utfordringen de står overfor når det gjelder bosetting og integrering er å finne nok ledige plasser for språk- og arbeidspraksis.
«Regjeringen må øke ressursene til Nav i form av flere ansatte for å få til bedre kartlegging, veiledning og oppfølging samt midler til ulike tiltak for arbeidspraksis,» svarer en.
Rogaland er et av de fylkene som sliter mest med å få flyktninger ut i arbeid.
«På grunn av store arbeidsledighet i Stavangerområde er det er det vanskelig å skadde språk- og arbeidspraksis for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Her skulle vi hatt flere ressurser,» sier en rådmann anonymt.
En annen påpeker at det ikke er mangel på hverken kapasitet eller kompetanse i kommunen, men at de har for få tilgjengelige arbeidsplasser.
Ta imot flere kvoteflyktninger
Før jul foreslo KS-leder Gunn Marit Helgesen at Norge burde ta imot flere kvoteflyktninger for å opprettholde mottaksapparatet som kommunene har bygget opp etter den store ankomsten av flyktninger høsten 2015.
56 prosent av de spurte rådmennene er enig med Helgesen, mens 12 prosent er uenige.
UDI mener på sin side at en må bygge opp og ned kapasiteten rundt flyktninger når antall asylsøkere reduseres.
Vi mangler forutsigbarhet i ankomstene av enslige mindreårige
Det er 59 prosent av de spurte enige med. 15 prosent svarer at de er uenige og en av fire er usikre.
«Jeg mener regjeringen følger opp kommunene godt når det gjelder flyktninger. Det er ikke regjerningens skyld at flyktningen og asylsøkertilstrømmingen til Norge er så enormt variabelt. Det er en stor utfordring å tilpasse seg,» skriver en rådmann anonymt.
I undersøkelsen svarer 59 prosent av rådmennene at det er samsvar mellom kapasitet og behov i kommunen. 18 prosent svarer derimot at de mangler nok bedrifter for å drive språk- og arbeidspraksis. 15 prosent svarer at de mangler nok boenheter.
Mangler forutsigbarhet
I flere av de mellomstore kommunene skal bosted og bofelleskap for mindreårige enslige asylsøkere legges ned i løpet av en treårsperiode.
- Les også: Stor asyl-usikkerhet i norske kommuner
«Vi mangler forutsigbarhet i ankomstene av enslige mindreårige, flyktninger og asylmottak,» svarer en av rådmennene.
En annen svarer at en av de største utfordringene kommunen står overfor er «endring av refusjonsordningen vedrørende enslige mindreårige».
Rådmannen påpeker at dette kan føre til store utgifter hvis antall enslige mindreårige som skal bosettes går ned når kommunen har basert bofelleskap på nåværende refusjonsordning.
