Å finne nok bedrifter til å ta imot flyktninger for språk- og arbeidspraksis er en av de største utfordringene kommunene står overfor når det gjelder intregrering.
NTB-scanpix.
Språk- og arbeidspraksis er den store utfordringen
Dagens Perspektiv har gjennomført en spørreundersøkelse der 108 rådmenn i Norge har svart på hvordan de håndterer bosetting av flyktninger. Denne artikkelen tar for seg hvilke utfordringer de største kommunene i Norge står overfor når det gjelder integrering og bosetting av flyktninger. Disse kommunene har over 20.000 innbyggere.
Les mer fra vår undersøkelse:
- Trenger mer penger innen psykiatri og barnevern
- Småkommuner etterlyser forutsigbarhet i bosettingen av flyktninger
Alle de spurte rådmennene i storkommunene svarte at de tilbyr norskopplæring og språk- og arbeidspraksis i sine kommuner som en del av introduksjonsprogrammet.
Likevel svarer 68 prosent av dem at den største utfordringen de står overfor når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger er å sikre nok plasser for språk- og arbeidspraksis.
«Arbeidspraksis er vanskelig på grunn av arbeidsledigheten i vår region,» svarer en av rådmennene anonymt.
Andre peker på et «vanskelig arbeidsmarked» og at det er tøft å skaffe «relevant arbeid» etter vedkommende sitt ønske.
Mindre penger enn forventet
En av fem av rådmennene (21 prosent) forteller at de har fått mindre i integreringstilskudd enn det de hadde forventet. 79 prosent fikk det de hadde forventet.
«Regjeringen må sørge for å øremerke integreringstilskuddene slik at kommunen bruker disse pengene på de enhetene som driver integrering,» skriver en rådmann anonymt.
Hele 78 prosent svarer at de skulle ønske regjeringen kunne øke integreringstilskuddet som kommunene får når en flyktning blir bosatt i kommunen.
Bygge opp og ned
UDI har tidligere uttalt at en må bygge ned og opp kapasiteten rundt flyktninger når antall asylsøkere reduseres.
Dette er bare litt over halvparten av storkommunene enige i. 21 prosent svarer at de er uenige, mens 26 prosent sier at de er usikre.
84 prosent av de spurte sier det er samsvar mellom kapasiteten til kommunen og behovet fra flyktningene. 16 prosent sier derimot at det mangler ressurser på enten bosetting, integrering, opplæring og språk- og arbeidspraksis.
Vi har ikke nok kapasitet
«Vi har ikke nok kapasitet. Nav og Voksenopplæringen er underbemannet,» svarer en rådmann anonymt.
KS mener Norge burde ta imot flere kvoteflyktninger for å opprettholde mottaksapparatet i kommunene.
Dette er 68 prosent av storkommunene enige i. 5 prosent er ikke enig og 26 prosent svarer at de er usikre.
Tilrettelegge for transport
En av rådmennene skriver at regjeringen må føre en «distriktspolitikk som tilrettelegger for bosetting i distriktene, inkludert transport».
28 prosent av storkommunene mener at det burde være en bedre fordeling av flyktninger per kommune.
- Les også: Stor asyl-usikkerhet i norske kommuner
For å få til god integrering må man endre praksis med hensyn til utdanning
«For å få til god integrering må man endre praksis med hensyn til utdanning,» svarer en annen.
37 prosent av rådmennene peker på økonomi og lite ressurser som en av de største utfordringen de opplever med bosetting av flyktninger.
Det å skaffe nok ledige boenheter mener 32 prosent av dem er den største utfordringen. 21 prosent svarer at kulturelle forskjeller utgjør en stor utfordring.
