– Viktig at regelverket utvikles og forbedres

Det er langt fra «fritt frem» for finansnæringen. Men rommet for forbedring er stort. Betydelige endringer i bransjen kan imidlertid kun skje gjennom politisk handlekraft, mener parter på begge sider av bordet. – Forbrukeren har et godt rettsvern, sier finansministeren.

De som uten spesialkompetanse begir seg ut i en verden av finansielle tjenester som lån og forsikring - altså de fleste av oss - er svært sårbare på grunn av kompleksiteten i tjenestene som tilbys. Det konkluderte et EU-nedsatt utvalg med i 2016, og gjentas denne uken av forbrukernes interesseorganisasjon, Forbrukerrådet, i deres første av to forbrukertrendrapporter.

– Da har bankene og forsikringsselskapene et særskilt ansvar for å være tydelige, og gi gode råd. Isteden ser vi at de tilslører, villeder, at informasjonen er uforståelig og markedsføringen aggressiv, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, i en pressemelding denne uken.

Den nye rapporten, bestilt av barne- og likestillingsdepartementet, kartlegger tilstanden på det forbrukerpolitiske området i Norge i 2016, og kommer med råd til politikerne. Tallgrunnlaget er hentet fra Forbrukerrådet selv, Forbrukerombudet, Markedsrådet, Forbrukertvistutvalget, Forbruker Europa og 14 klagenemnder.

Det er første gang statistikken fra forbrukerorganisasjonene sammenstilles. Forbrukerrådet mener imidlertid det er på høy tid, og sparer ikke på kruttet – spesielt i sin omtale av finanssektoren: «finansinstitusjonene påvirker kundene sine til å gjøre dårlige valg,» heter det i deres vurdering.

Krav

For å rette opp i det kommer Forbrukerrådet med flere konkrete krav knyttet til prising, rådgivning, produktpakker og markedsføring av kreditt.

Eksempelvis viser rapporten fra Forbrukerrådet at bankenes systemer legger opp til at norske bankkunder som skal ta ut penger i utlandet velger norsk valuta - som så godt som alltid er det dyreste alternativet.

I Forbrukerrådets tilrådning heter det at de «vil at flere aktører jobber for et internasjonalt forbud mot valutaveksling som er ugunstig for forbrukerne» og at «utsalgssteder og minibanker i Norge avstår fra valutaveksling som er ugunstig for forbrukerne.»

Strengere regler for markedsføring av kreditt vektlegges også. Ifølge deres undersøkelser kan norske forbrukere «låne 1000 kroner i én måned til en effektiv rente på 5641 prosent».

– Våre politikere må bidra til å lande årelang diskusjon og utredning om gjeldsregister og markedsføringsregler. I tillegg må vi ta inn over oss at mens land rundt oss allerede beskytter forbrukerne mot farlig dyr kreditt, lurer vi fortsatt på om vi skal utrede problemstillingen. Nå er tiden inne for handling, sier Flesland.

• Les alle Forbrukerrådets krav her

Forenkling nødvendig

Finansbransjens egen interesseorganisasjon, Finans Norge, er langt på vei enig.

I august 2016 meldte daværende forbrukerombud Gry Nergård overgang til organisasjonen. Der har hun ansvaret for forbrukerpolitiske spørsmål, og meldte ved sin ankomst at «det kan bli enda flere utfordringer til markedet fremover fra min side, når det gjelder forbrukerspørsmål.»

I årene før hun tiltrådte hadde hun både kritisert og saksøkt sin nye arbeidsgiver og deres medlemmer.

– Det er jo mange ulike finansielle produkter innen bank og forsikring, og det er ganske komplekse produkter, og de omhandler ting som er veldig viktig for folk. Det å fremstille disse på en enkel måte er ikke alltid så lett, sier hun til Dagens Perspektiv.

– Men det jobbes hele tiden med å forenkle informasjonen rundt vanskelige og komplekse produkter, både innenfor de enkelte firmaene på næringsnivå og på myndighetsnivå, både i Norge og i EU.

Hun sier hun er glad for rapporten fra Forbrukerrådet, fordi finansnæringen «alltid er på jakt etter bedre måter å jobbe på.» Mye er allerede i gang, sier hun.

– I den grad det går an å forenkle og si det på enklere måter, jobber vi med det.

– Loven må bli enklere

Finans Norge-direktøren viser blant annet til et stort, pågående språkprosjekt i pensjons- og forsikringsbransjen, med mål om å bedre kommunikasjonen ut til kundene. Virkningen av prosjektet er ennå ikke kjent.

– Vi må også be lovgiver om å se på ordbruken i selve lovgivninga, for den er også vanskelig, sier Nergård.

Hun viser også til bransjenormen om markedsføring av kreditt som ble innført for kort tid siden. Disse retningslinjene er strengere enn dagens regelverk, men går ikke like langt som regelforslag som i disse dager er til vurdering i justisdepartementet.

Det er langt fra «fritt frem» i finansbransjen, selv om det er rom for forbedring, mener Nergård.

– Det finnes for eksempel forskrifter om salg av produktpakker, og selv om Forbrukerrådet ikke er fornøyd, har Forbrukerombudet og Finanstilsynet sagt at de er tilfreds. Så jeg har ikke noe inntrykk av at det er store krav om endringer akkurat der.

Hun er imidlertid helt enig med Forbrukerrådets krav om å endre lovverket slik at det blir mulig å etablere et gjeldsregister i Norge.

– Vi står klar til å ta ansvar for et gjeldsregister, hvis politikerne bare får på plass en lovgivning som sier hvilke krav som skal stilles til et slikt register.

Finansministeren: – Godt rettsvern

Finansminister Siv Jensen sier seg helt enig i at forbrukeren er den svake part i forholdet mellom finansinstitusjon og forbruker, og at det er de «som trenger et godt rettsvern».

– Det har forbruker i norsk regelverk. Det er likevel viktig at regelverket utvikles og forbedres, sier hun.

– Som Forbrukerrådet peker på er det viktig at forbrukerne får god og enkel oversikt over det finansinstitusjonen tilbyr og hva det koster. Datasystemene bør være enkle i bruk og lede forbrukerne i retning av gode valg, sier Jensen.

Hun viser blant annet til at regjeringen har styrket Forbrukerrådets nettside Finansportalen, og pålagt banker og andre aktører i bransjen å lenke dit. Dette bidrar til å «bedre forbrukerens tilgang til informasjon og stryke konkurransen,» mener finansministeren.