Hør nå her ... Ap leder Jonas Gahr Støre på Fellesforbundets landsmøte i 2019 er tilsynelatende allerede lydhør når forbundsleder Jørn Eggum har noe på hjertet.
Vidar Ruud / NTB
Stor uenighet om klima blant LO-medlemmer
LO-toppene Peggy Hessen Følsvik og Mette Nord er «skuffet og lei seg» etter at SV trakk seg fra regjeringsforhandlingene». Men Støre gjorde jo som Fellesforbundet i LO sa: Han vek ikke en tomme i oljepolitikken.
Festen etter valgseieren på rødgrønn side i politikken virker som å ha gått inn i det mest trøttsomme nachspiel-modus etter at SV trakk seg. De gladeste festdeltakerne har gått hjem, og tilbake sitter surpompene og småkrangler om hva som skjedde. Entusiasmen venstresiden viste etter valgseieren virker nå steindød.
Sørg for å bli enige, slik at vi får den drømmeregjeringen Fagforbundet og hele fagbevegelsen vil ha
Skuffelse i LO
I LO er det «skuffelse» rund baut over at SV trakk seg. Før de tre opprinnelige Hurdals-kameratene skulle møtes til sonderinger vedtok faktisk landsstyret i landets største fagforbund noen klare krav til de tre partiene. LO-giganten som organiserer en stor del av alle som jobber i offentlig sektor, Fagforbundet, vedtok like godt at de ville ha en trepartiregjering:
– Sørg for å bli enige, slik at vi får den drømmeregjeringen Fagforbundet og hele fagbevegelsen vil ha: En flertallsregjering, sa Fagforbundsleder Mette Nord til VG.
Hun sa en slik regjering vil ha kraft til å forandre samfunnet.
– Vi krever at Ap, SV og Sp kommer fram til en felles politisk plattform og gjør seg klare til å styre landet, sa Nord.
Dette er altså et krav landsstyret Fagforbundet vedtok.
Etter at SV trakk seg fra sonderingene, som vel på den tiden var langt inne i forhandlinger, var Nord skuffet over hele førstesiden til Dagsavisen:
– Vi i Fagforbundet er skuffet over bruddet i regjeringssonderingene. Vår drømmeregjering er en rødgrønn flertallsregjering og vi mener fortsatt at en slik regjering best vil ivareta våre medlemmers interesser, sier Nord.
Og hun fikk i samme avis følge av LO-sjefen over alle LO-sjefer, Peggy Hessen Følsvik, som også var skuffet over at «drømmen om en flertallsregjering» gikk i vasken:
– Vårt mål var å få til en trepartiregjering med Ap, SV og Sp, og vi beklager selvfølgelig at SV nå velger å trekke seg.
Sa høylytt nei til å strekke seg
Men altså, hva er det LO driver med? De har vel seg selv å takke ganske så mye for at det gikk som det gikk? Vi husker jo lederen for LOs nest største forbund – Jørn Eggum i Fellesforbundet – som organiserer brorparten av norske industriarbeidere og som er største forbund i privat sektor?
Eggum var rimelig tydelig overfor forhandlerne på Hurdal, og Jonas Gahr Støre og Ap-delegasjonen i særdeleshet.
«Fellesforbundet vil ikke høre snakk om letestans på norsk sokkel og har ingen tro på at SV vil få gjennomslag i oljepolitikken». Dette er hva Eggum sa i en rekke aviser før Hurdal-forhandlingene gikk igang.
«SV gikk til valg på å stanse all leting etter ny olje og gass, men både Ap og Sp vil fortsette leteaktiviteten. Gir de etter, vil de få Eggum og Fellesforbundet på nakken», skrev Dagsavisen.
Eggum og Fellesforbundet ville absolutt ikke ha et kompromiss der det bare åpnes for leting etter olje og gass i de såkalte modne områdene på sokkelen.
– For våre medlemmer i leverandørindustrien og på de store offshoreverftene, er det ingen stor forskjell på om man går inn for en sluttdato eller sier nei til ny leting. Det betyr egentlig skitt det samme. Sier du nei til leting, sender du samtidig ut et politisk signal om at det er over på norsk sokkel, sa Eggum til Fri Fagbevegelse.
Lydig Støre lyttet
Og det var tydelig at Støre og co lyttet til ham, selv om Eggums kolleger i Fagforbundet hadde «vedtatt» krav om en trepartiregjering.
Dette må jo ha skapt irritasjon i deler av LO? Og ikke minst i store deler av Arbeiderpartiet? For ikke å snakke om i AUF?
Ikke en tøddel kunne Ap gi SV i oljepolitikken. Og uansett hva man måtte mene om oljepolitikk, når du inviterer til forhandlinger bør du kjenne motpartenes posisjon sånn noenlunde i alle fall. Og du bør ha tenkt igjennom hva du kan gi.
Og ikke skulle bevege seg en millimeter når det gjaldt olje, burde Ap skjønt var dødfødt allerede i forkant, hvis de faktisk ønsket SV med på regjeringslaget. Dette er nok en sterk årsak til at entusiasmen på venstresiden ser ut til å ha druknet i Hurdalssjøen.
Eggum fikk det jo som han ville. Og mannen er ikke akkurat skyggeredd. Etter at SV trakk seg, kommenterer LO-bossen oljepolitikken nærmest på vegne av Ap i VG:
«Nå bekrefter altså Eggum at Ap gjennom sonderingene har stått på at partiet ikke kan skifte kurs i oljepolitikken», skriver avisen.
– Vi har stått på programmet til Ap, som baserer seg på et gjennomarbeidet kompromiss mellom blant annet AUF og fagbevegelsen, sier altså Eggum til VG. Nærmest som om han selv var der og ledet forhandlingene, som selvoppnevnt næringspolitisk talsperson.
Store klimaforskjeller i LO-leiren
Svein Tuastad er statsviter og valgforsker ved Universitetet i Stavanger (Foto: Henrik Moksnes)
Spørsmålet er om hvor mye det nå ulmer i LO-leiren. Ikke alle forbundene er like knallharde på oljepolitikkens alter som Fellesforbundet. Forskjellene er ganske store, mener statsviter og valgekspert Svein Tuastad ved universitetet i Stavanger. Han har analysert hva medlemmene i ulike LO-forbund og andre fagforeninger faktisk mener om klima- og miljøpolitikk. Og gjett hvem som er minst opptatt av klimatiltak?
− Klimaengasjement i LO følger både jobbtype og utdanning ser det ut til. NTL-medlemmer er dobbelt så opptatt av klima som Fellesforbundets medlemmer, sier Tuastad til Dagens Perspektiv. I 2019 gjorde han en større analyse av hva fagorganiserte mener om klimaspørsmål.
− Tallene viser at Fellesforbundet, som blant annet organiserer industriarbeiderne, er klart mindre opptatt av klima enn andre LO-forbund og befolkningen samlet, sier statsviteren (se figur).
Valgte Fellesforbundet som alliert
Svein Tuastad mener Ap-ledelsen bevisst har valgt å lene seg på Fellesforbundet i «oljesaken». Og det kan skape problemer «down the road».
− Det som har skjedd er at Ap ikke bare valgte Sp framfor SV, men også det høylytte Fellesforbundet i LO som hovedalliert, framfor AUF eller for så vidt andre LO-forbund.
− Regjeringsdannelsen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer omtrent samtidig med FN-klimatoppmøtet i Glasgow. Når Senterpartiet setter tonen i klimapolitikken, kan du være sikker på at miljøbevegelsen ikke lar seg begeistre, sier Tuastad, som mener Ap og Sp vil komme i en kryssild der klima og olje blir en del av ammunisjonen som brukes:
− Venstresiden vil kreve mer rød politikk og mer klimasatsing og oljebrems. SV vil sannsynligvis flytte oljesaken inn i budsjettforhandlingene, så det blir ikke fred å få for Støre. Og høyresiden vil kritisere reverseringen av reformer og klage over mindre effektivisering. Det er ingen gratis lunsj. Det blir ingen dans på roser for den kommende regjeringen, spår han.
Tallene viser at Fellesforbundet, som blant annet organiserer industriarbeiderne, er klart mindre opptatt av klima enn andre LO-forbund og befolkningen samlet
Symbolpolitikk blir viktig
God gutta-stemning? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) møter pressen under en pause i regjeringsforhandlingene på Hurdalsjøen hotell. (Foto: Terje Pedersen / NTB)
Ifølge Svein Tuastad er det ikke bare mørkt i horisonten for Regjeringen Støre. Det finnes saker som kan gjøre at Støre og Slagsvold Vedum likevel kan bli møtt med heiarop, mener han.
− For det første vil de trolig finne seg noen symbolsaker som viser en ny kurs i distriktspolitikken. Da kan de si at «de leverer til vanlige folk».
− For det andre vil hvordan opposisjonen opptrer, spille inn. En opposisjon som ikke treffer, vil gjøre Støre og co bedre. Når for eksempel Venstre-leder Guri Melby snakker om «britiske tilstander» med den nye regjeringen, er det så bak mål, at det i realiteten er en gavepakke til Støre og Vedum, mener Tuastad.
− Dessuten er det jo ennå lenge til neste valg. Det kan fort skje en lignende utvikling som under Solberg, at det blir flertallsregjering i løpet av perioden, selv om det jo var med vekslende hell for Solberg. De rødgrønne kan etter hvert også finne ut av det i klimapolitikken. Ting skjer fort på det området. Da blir det en slags stigning i programmet, kan du si.
Ingen grunn til begeistring?
Selv om Støre og Vedum har noen politiske lyspunkt foran seg, vil det likevel bli humpete, tror Tuastad.
− Det som ikke er til å komme bort fra, er at «vanlige folk»-retorikken ser ut til å handle om «vanlige folk på landet». Spagaten mellom Nordlys og Fellesforbundet på den ene siden og by-Ap og AUF på den andre, blir bare større. Det er fordel Sp, ikke Ap.
Også Svein Tuastad har lagt merke til at begeistringen som var så tydelig på venstresiden etter valgseieren, virker å ha forstummet.
− Det er en utrolig morsom og frekk TV-serie som heter «Ingen grunn til begeistring». Der roter hovedpersonen Larry David, som spiller seg selv, det stadig til. Resultatet kan man trygt si er «ingen begeistring». Mye tyder på at Jonas Gahr Støre endte opp litt som Larry David på Hurdalssjøen Hotell i forrige uke.
