Privat helsenæring med rekordtall etter koronapandemien

Helseindustriens verdiskaping har dermed steget med 85 prosent siden 2010. For å sette tallene litt i perspektiv: I samme tidsrom økte verdiskapingen for resten av det private næringslivet med i underkant av 25 prosent. Den private helsenæringen ser dermed ut til å utgjøre en stadig større andel av næringslivet i Norge.

I denne sammenheng er det viktig å nevne at store deler av det private næringslivet ellers slet økonomisk under koronapandemien, mens store deler av den private helsenæringen opplevde et kraftig oppsving.

Tjente stort på pandemien

Ifølge rapporten «Helsenæringens verdi 2022», som ble presentert i dag, hadde den private helsenæringen altså en samlet verdiskaping på 63 milliarder kroner i 2020, året da koronapandemien nådde Norge. Den er laget av Menon Economics, på oppdrag fra NHOs nye landsforening Geneo.

De etterfølgende, sentrale smitteverntiltak fra mars 2020, og nedstengingen av store deler av samfunnet, stilte store krav til ulik helsehjelp. Og i kjølvannet av virusutbruddet kom etterspørselen etter vaksine. Dermed skjøt omsetningen i store deler av den private helsenæringen fart.

Lavere tall innen psykisk helse

Foretak innen digital helse, legemiddelbedrifter og distribusjonsfirmaer rapporterte om en «svært sterk vekst gjennom koronapandemien i 2020 og 2021», heter det i rapporten. På den andre siden opplevde deler av de private tjenestebransjene et «betydelig aktivitetsfall». Med private tjenestebransjer menes aktører innen psykisk helse og avhengighet, og bo og omsorg.

Den private helsenæringens verdiskaping på 63 milliarder kroner er noe høyere enn den samlede verdiskapingen i de to primærnæringene jord- og skogbruk, og fiske, fangst og akvakultur (oppdrett), som hadde en beregnet verdiskapning på 62 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Til sammenligning omsetter det globale helsemarkedet for rundt 15.000 milliarder kroner hvert år.

Overgår klart krafteksporten

Den private helsenæringens samlede eksport på 27,2 milliarder i fjor ble nesten 60 prosent høyere enn verdien av den norske krafteksporten samme år, viser tallene. Ifølge Menon kom nesten én av fire omsetningskroner i norsk helseindustri fra eksportmarkedet.

I fjor sysselsatte bransjen 83.500 personer. Det utgjør i overkant av tre prosent av den totale sysselsettingen i norsk økonomi. Og tilsvarer 35 prosent av sysselsettingen i landets største fastlandsnæring, bygg og anlegg.

Offentlig sektor største kunde

Størstedelen av de «norske» inntektene til den private helsenæringen kommer fra kunder i offentlig sektor, altså norske kommuner, offentlige helsetiltak og andre nasjonale offentlige institusjoner.

I rapporten understrekes det at helsenæringen er «avhengig av at innkjøperne i offentlig helsesektor… er åpne for å anskaffe nye produkter og tjenester, for både å få tilgang til vekstkapital, og for å kunne etablere seg i utlandet».

Ris til offentlige innkjøpere

Det som bør få varsellampene til å blinke i kommune-Norge og KS, er helsenæringens kartlegging av kontakten med offentlig helsesektor. Her er noen av funnene, ifølge rapporten:

• Helsenæringen oppfatter innkjøpskompetansen gjennomgående som svært lav i kommunesektoren, mens den oppfattes som svært høy i helseforetakene.
• Kundene i kommunesektoren vektlegger pris svært høyt ved anskaffelser av helseteknologi - på bekostning av kvalitet.
• Private helsetjenesteleverandører trekkes frem som den kundetypen som vektlegger kvalitet høyest, ved anskaffelser av helseteknologi.
• De private helsetjenesteleverandørene oppfattes å være kundetypen som er mest åpne for å anskaffe ny teknologi og innovative produkter og tjenester.
• Også på dette området oppleves kunder i kommunesektoren å være «dårligst» blant leverandørene av helseteknologi. 

Geneo: Ikke glem helseindustrien

Nylig lanserte regjeringen strategien «Hele Norge eksporterer». Hovedmålet er å doble landets eksportinntekter innen 2030.

Karita Bekkemellem, konstituert administrerende direktør i NHO Geneo og direktør av Legemiddelindustrien (LMI), er opptatt av at det ikke bare investeres i nye næringer.

– Det er viktig at det samtidig også satses på næringer som har en etablert verdikjede, og som beviselig leverer sterk vekst år etter år, understreket hun da rapporten ble lansert.

Helse- og livsvitenskap, for eksempel, driver utelukkende eksport til et globalt marked hvor etterspørselen vokser årlig. Dette legger grunnlaget for enorme eksportmuligheter frem mot 2030 og videre, mener Bekkemellem.

Rapporterer siden 2016

I 2016 gikk de tyngste aktørene i den norske helsenæringen sammen for å utarbeide sin første felles rapport. Målet var å beskrive hele den norske helsenæringen i tall. Årets rapport er den sjette i rekken. Den bygger videre på tidligere årsrapporter, med oppdaterte tall og et bredere datagrunnlag.

Hovedtemaet i årets rapport er helsenæringens samfunnsverdi. Formålet med den er å beskrive helsenæringen som næring, som innsatsfaktor i den offentlige helsesektoren og som «produsent» av liv og livskvalitet, heter det i forordet.

• Her kan du lese hele rapporten.