Oslo blir aldri mega nok alene
Hvordan skal Oslo hevde seg i kampen om den kreative klassen, disse myteomspunnede skapningene som gir både økt verdiskaping og økt livskvalitet til byene de velger å bosette seg i?
De siste årene har Oslo klatret oppover på flere av listene som rangerer byer ut fra ulike kriterier. I sommer fikk hovedstaden en 18. plass (én plass ned siden 2009) på det anerkjente tidsskriftet Monocles liste over de beste byene å bo i (se tekstboks). Og, selv om de andre nordiske hovedstedene slår «oss» ned i støvlene, så scorer Oslo bra på flere viktige indikatorer, både på denne og på en rekke andre lignende rangeringer.
Oslo scorer høyt på livskvalitet og miljø, sier den nederlandske professoren Leo van den Berg. Han er en internasjonalt anerkjent ekspert på by- og regionalplanlegging med tanke på mobilitet og konkurransekraft og er kjent for sin praktiskorienterte forskning på hva som gjør en by konkurransedyktig.
– Så vidt jeg husker ligger Oslo helt på topp når det gjelder frihet fra forurensing, og byen scorer høyt på livskvalitet. Oslo gjør det derimot ikke fullt så bra når det gjelder å etablere næringsvirksomhet, sier van den Berg.
Men utviklingen går Oslos vei
Tidligere dro folk til byen for å få jobb. Den utviklingen vi ser nå, er at stadig flere prioriterer nettopp livskvalitet og miljø når de skal bosette seg, og så kommer jobbene etter. Derfor er livskvalitet blitt en viktigere faktor for økonomisk vekst. Økt miljøfokus er også uten tvil noe som vil bli viktigere fremover, mener professoren.
– Frisk luft, nærhet til naturen og rene gater. Slik ser jeg for meg Oslo, smiler van den Berg, som altså aldri har vært i Oslo. Første gang blir neste uke, når han gjester konferansen Man Made Technology, arrangert av Oslo Teknopol. Konferansen vil fokusere på viktigheten av et helhetlig planleggingsperspektiv og fremtidsrettede løsninger for å møte urbaniseringens utfordringer. I 2007 bodde for første gang over 50 prosent av verdens befolkning i byer. I 2050 vil andelen være 70 prosent.
Humankapitalkvalitet
Så hva gjør en by attraktiv?
Talent, teknologi og toleranse. Slik oppsummerer by-guru Richard Florida de viktigste suksesskriteriene for en attraktiv by (se Mandag Morgen nr. 26, 2008). Talentfulle mennesker er drivkraften bak enhver økonomisk strategi, og i en tid der særlig de ypperste talentene flytter mye rundt, er evnen til å tiltrekke seg – og beholde – topptalentene helt fundamental, mener Florida.
Van den Berg er enig. – Den viktigste faktoren for å lykkes er å ha en god kunnskapsbase, med innbyggere som er høyt utdannede og har mangfoldig kompetanse.
I så fall ligger ikke Oslo så verst an, mener trendforsker Erling Dokk Holm.
Et av Oslos største fortrinn må vel være vår humane kapital, altså de som bor her. Det er generelt høyt utdanningsnivå og mulighet for gode jobber i Oslo, sier Dokk Holm. Det er blitt en økt bevissthet rundt det å utvikle Oslo til en kreativ by, og han har mange, mange eksempler:
– Bjørvika, Nydalen, Oslo som butikk-by og øvingslokalene på Schous Plass, for å nevne noe. Til det sistnevnte kan jeg legge til at Oslo satser mye på å ha gode musikkscener. Det er store satsinger som skjer i og med byen, og vi ser resultater, sier Dokk Holm.
Oslos nye bydel Bjørvika er et godt eksempel på byutviklingssatsingen. Forrige helg åpnet både Oslo Kunsthall og den nye senketunnelen. Kultur og transport altså, det er for øvrig to av faktorene som er viktige for å bli en attraktiv by.
– Å få trafikken under byen er svært interessant, og noe vi ser skjer i flere byer. Det er ikke alle som har råd, men jeg tror det er en investering som vil lønne seg. Det vil også bygge opp under nettopp den miljøvennligheten Oslo er kjent for, og som gjør seg gjeldende på internasjonale rankinger, mener Leo van den Berg.
Ikke mega nok alene
– Det er viktig å spesialisere seg, og spille på sine sterke sider, sier han. Men det er også viktig å være klar over sine svakheter – og for Oslo er det først og fremst størrelsen som svekker attraktiviteten. Størrelse teller mye i bysammenheng, hevder van den Berg. Samtidig ser man en tendens til å tenke regioner i stedet for storbyer, forteller han, og det kan være en fordel for mindre byer som Oslo.
Et av temaene som står på dagsorden på konferansen Man Made Technology er nettopp dette. Med arbeidstittelen «The 8 Million Scandinavian City» skal man snakke om hvilke muligheter som ligger i å knytte byene Oslo, Göteborg og København tettere sammen. Med tettere samarbeid og utbygging av infrastruktur – region-entusiastene ønsker seg lyntog som vil korte ned reisetiden mellom Oslo og København fra 8 timer til 2 timer og 20 minutter – ønsker man å legge til rette for at dette kan bli en megaregion (se kart helt nederst i artikkelen og Mandag Morgen nr 19, 2009).
Van den Berg liker ideen: – Slike megaregioner vil gjøre seg mer gjeldende globalt fremover, og infrastruktur er selvfølgelig svært viktig for utviklingen. Se på Øresund og hva som har skjedd med byene rundt etter at broen åpnet.
Skiftet i fokus er også interessant i forhold til den evige debatten om by versus land, som vi som kjent nylig har hatt nok en runde på her til lands.
– Den debatten er typisk, men lite konstruktiv, mener van den Berg. – Det er bedre å gå fra å tenke på den enkelte byen, til å snakke om regioner. Det viser seg at mange av de byene som gjør det bra på rangeringer av attraktivitet, nettopp har dette som utgangspunkt. Da kan man spille på og utnytte alle fordelene man vil få av å fokusere på en hel region. Den tradisjonelle «oss-mot-dem»-tankegangen utfordres av regionstenkningen, sier han.
Et eventuelt nærmere samarbeid med Göteborg og København flytter tyngdepunktet nedover på europakartet, mener Dokk Holm. Men han ser også muligheter for resten av landet ved å tenke Oslo–Göteborg–København som én megaregion: – Det kan faktisk hende det vil utløse større dynamikk, særlig i forhold til å utvikle regionene rundt de andre større byene, noe som absolutt trengs.
Sosial likhet viktig premiss
Skandinaviske byer kommer generelt godt ut på ulike typer rankinger, sier van den Berg.
– Å inngå strategiske partnerskap med andre byer vil øke konkurransedyktigheten deres ytterligere. Skandinaviske byer har i tillegg mange fellestrekk som er verdt å satse på og samarbeide om, mener han, og trekker frem den nordiske modellen som interessant også i byutviklingsperspektiv.
– Sosial likhet er generelt viktig for velfungerende byer. I Helsinki, som jeg har vært mye i, er jeg alltid imponert over hvordan man klarer balansen mellom næringsinteresser og sosiale hensyn. Motsatt trekker han frem London som et eksempel på en millionby med store sosiale problemer grunnet sosial ulikhet.
– De har den største velstanden og den største fattigdommen i landet i samme by, og det har ført til spenninger. Men det er spennende å se hvordan de bruker De olympiske leker i 2012 til å ta fatt i disse og utvikle Øst-London. Det er ikke første gang det skjer. I Barcelona gjorde de det samme da de skulle arrangere OL i 1992. Da brukte man arrangementet, ikke som et endelig mål, men som et verktøy for byutvikling. Man tenkte langsiktig og tok mange riktige grep – og se på byen nå – den er et stjerneeksempel på en attraktiv storby i Europa.
Trenger mangfold
Men kan det bli for mye strategi, for mye utvikling, og i overkant «spesialdesignede» byer?
– Selvfølgelig. Man må ha noen «røffere» områder, med rom for mer alternative livsstiler – og lavere husleie. München, som jeg mener er en av de beste byene i Europa nå, er et eksempel. Byen er svært bra organisert – men de sliter med å tiltrekke seg studenter som ikke kan betale høy husleie. Å ha studenter er viktig for byer, man ønsker jo at de skal bli etter endt utdanning som kunnskapsarbeidere. Så å sørge for mangfold på den måten er strategisk viktig på lang sikt.
I tillegg har de fleste byer fått en ny utfordring med finanskrisen, som van den Berg tror vil få store konsekvenser.
– Det blir som på alle områder – økt konkurranse og økt press for å gjøre mer med mindre ressurser. Men også her ser det ut til at skandinaviske byer har kommet godt ut av det, sier Leo van den Berg.
