Obama vinner hvis økonomien holder

Dan Pawluk fra Milwaukee er den velgeren både Mitt Romney og Barack Obama vil sikre seg til høsten. Pawluk er stålarbeider på Caterpillar-fabrikken i Milwaukee og fagorganisert i Unuted Steelworkers, som støtter Demokratene. Men selv sympatiserer Pawluk med Republikanerne.  

– USA og mange av delstatene har gjeld til oppover ørene. Det må vi ta konsekvensene av, sier han. Dessuten synes han skatten hans er for høy, og derfor vil han nok stemme republikansk til høsten, og mot Obama. 

Pawluk tilhører den hvite mellomutdannede middeklassearbeideren fra Midtvesten som ofte deler seg noenlunde 50-50 mellom Demokrater og Republikanere når det er valg. De er viktige fordi de utgjør en stor gruppe av dem som stemmer i de såkalte svingstatene – de som iblant har demokratisk og iblant republikansk flertall, som Milwaukee, Michigan og Ohio. 

I 2008 stemte Pawluk på den republikanske kandidaten John McCain. Det gjorde også 52 prosent av den hvite arbeiderklassen det året, ifølge tall fra Edison Research, basert på tellinger ved valglokalene (exit polls). McCainvant altså Pawlukene, men tapte for mange av de andre, særlig svarte stemmer og latino-stemmer, det som ofte kalles «Obamas vinnerkoalisjon»: Nok fargede stemmer og likevel ikke for mye tap av de hvite. 

Hvit arbeiderklasse

Ved Kongressvalget i 2010 økte Republikanerne andelen sin i den hvite arbeider-stemmegruppen til hele 63 prosent, og det medførte at en mengde Demokrater røk ut av Kongressen. Vedblir den trenden i år, vil det velte gjenvalget for Obama, men det skjer ikke ifølge den amerikanske statsvitenskapsprofessoren og Baltimore Sun-spaltisten Tomas Schaller ved Maryland University. For nå er det presidentvalg og ikke Kongressvalg, og da spiller andre momenter inn. 

– Obama blir gjenvalgt så fremt økonomien ikke forverrer seg, sier han og viser til «upop-indeksen»: – Obama er ikke upopulær nok til å bli slått av noen motkandidat, sier Schaller. 

– Jeg kaller det «disapproval-marginen». President Obamas disapproval-margin er negativ i de fleste stater som sikret han valget i 2010, men den er ikke stor nok til å løfte frem en motstander, sier Schaller. 

Clinton klarte å være mer pop enn Bush senior i 1992, men Kerry mislyktes i å være mer pop enn Bush junior i 2004 - i de viktige statene. 

Schaller ser en tendens om har vart siden 1992: Demokratene vinner de fleste presidentvalgene, mens Republikanerne vinner kongressvalgene. Situasjonen pleide å være omvendt det meste av etterkrigstiden. At Republikanerne gjorde det sterkt ved kongressvalget i 2010 er derfor ingen garanti for suksess i 2012. 

– Til høsten vil Obama vinne nok stemmer i den hvite arbeiderklassen. Han vil vinne nok stemmer i vippestatene og han vil vinne nok i den avgjørende spansktalende velgergruppen til å vinne valget enda en gang, tror Schaller. 

Schaller tror Obama vinner med fire staters overvekt, altså omtrent som sist. De statene som vil avgjøre valget er ifølge Schaller blant annet Ohio, Michigan, Wisconsin, Minnesota og Iowa. 

– Hvis Obama på ny vinner Wisconsin, Minnesota og Iowa er mye sikret for ham. Midtvesten blir nøkkelregionen i dette valget, tror Schaller, og legger til at Obama og Demokratene vant flere vippestater i sør og vest med «comfortable victories» i 2008. Det året vant Obama 28 av 50 stater og 365 av 538 valgmenn, en overvekt på hele 7 prosent. 

– Den eneste gruppen han kan slite med å overbevise her er nettopp den hvite, ikke-høyutdannede middelklasse-arbeideren, sier Schaller. 

USA-forsker ved NUPI Hilde Refstad er enig i at Midtvesten blir viktig. Landsbygda der er ofte republikansk og byene demokratiske, men Demokratene har gode odds fordi urbane områder med store befolkningstall ofte sikrer at Demokratene vinner hele delstaten. 

– Det som muligens hjelper Obama over kneika i Midtvesten i november er at han er ansvarlig for redningspakken til bilindustrien. Det gjør ham populær i det gamle «rustbeltet» som Michigan, Ohio og Pennsylvania, sier Refstad til Mandag Morgen. 

 Hun peker på Ohio og Florida som viktige svingstater. 

– Både fordi de har mange valgmenn å dele ut, men også fordi de faktisk svinger frem og tilbake mellom partiene, sier hun. Det var i Florida Al Gore tapte valget mot George Bush i 2000. 

Svein Melbye fra Institutt for Forsvarsstudier forklarer det amerikanske presidentvalgets tyngdelov med at det er kampen om sentrum som avgjør til slutt. Hvert av de to storpartiene i landet har en grunnstamme på vel 40–45 prosent av stemmene som aldri svikter. Hvem som vinner USA, avhenger derfor av hvem som kan vinne den siste tiprosenten i midten, og hvor mange av ”sine” de får lokket til valgurnene. Valgdeltakelsen i USA ligger i gjennomsnitt på 60–65 prosent ved presidentvalgene. 

Denne strukturen forklarer hvorfor nominasjonsrundene, primærvalgene, alltid er preget av ytterliggående fløyers kandidater som til slutt taper mot en «valgbar» kandidat fra sentrum (se tekstboks). Ifølge Melbye vil det i år bli Romeny som til slutt vinner over fløy-kandidatene Santorum, Paul og Gingrich.

– Jeg tror Romneys plan var å komme gjennom nominasjonen uten å formulere for mange kontroversielle politiske standpunkter som vil hemme ham i kampen om sentrumsvelgere, men det har ikke lyktes. Han planla å vinne på sin CV i stedet for politikk, men er blitt tvunget til å ta flere standpunkter enn han ønsket, sier Melbye. 

Økonomi avgjør

– Romneys valgkamp er konsentrert om at han er en businessmann som «skal fikse» amerikansk økonomi, derfor er han nå helt avhengig av at økonomien forverrer seg for å kunne vinne mot Obama, mener Melbye. 

Forverring eller forbedring av økonomien kan spesielt leses utfra arbeidsledighet og økonomiske vekst i brutto nasjonalprodukt (se figur 1 og 2). Ved siste måling i februar var ledigheten i USA er på 8,3 prosent. Det er en dobling siden Bush-perioden da ledigheten var nede i 4 prosent, men mye bedre enn kriseårene i 2009 og 2010. Fallet i ledighet har gitt Obama litt medvind fordi den sittende presidenten alltid får æren for en oppadgående økonomi. Samtidig får han skylden for en fallende. 

– Den beste indikatoren er BNP-veksten i valgåret, sier Tomas Schaller. 

Så langt i år peker den i retning i Obama. I 2010 var veksten i USA 3 prosent mot en negativ vekst i 2009 og nullvekst i 2008, ifølge tall fra Verdensbanken. Også i løpet av de første månedene i år har USA hatt vekst. 

Men, Obama er langt fra i mål. Mads Fuglede, USA-forsker ved Universitet i København, sier til Mandag Morgen at amerikansk økonomi nesten alltid ser bra ut de første månedene av året, for så å falle utpå høsten.

– Etter et par måneder med bra tall er han avhengig av at økonomien blir «bedre og bedre og bedre» og å fremstille oppgangen som en suksesshistorie, påpeker han. 

– Det er ikke nødvendigvis det ene magiske tallet på vekst eller ledighet amerikanske velgere ønsker, men en generell fornemmelse av at alt går bedre, sier Fuglede. 

– Hvis økonomien bedrer seg vil Obamas kampanje gå for en «50-stats-plan», altså å vinne meget over det hele. Hvis økonomien går dårlig, går man for å vinne de absolutt viktigste statene, tror den danske forskeren. Både han, Refstad, Melby og Schaller er relativt samstemte i hvilke stater dette er: Ohio, Pennsylvania, Florida, Virginia, Iowa, Colorado og South Carolina. 

Av disse kjenner Ohio, Florida og Pennsylvania den økonomiske krisen best. Ohio og Pennsylvania er en del av industribeltet, og Florida har hatt den største kollapsen i eiendomsmarkedet.

Browning of America sikrer Obama

I tillegg til økonomisk utvikling kan to demografiske megatrender i USA bli avgjørende: Den langsomme såkalte «browning of America» og en langsom forflytting av tyngdepunktet i den amerikanske befolkning fra nord og øst mot sør og vest. På sikt vil de to megatrendene avgjøre det grunnleggende styrkeforholdet mellom de to maktblokkene i USA, mener Fuglede. 

– Innvandring fra sør og øst, som langsomt endrer USAs demografi fra dominerende hvit til ikke-hvit, betyr på sikt at Demokratene styrkes fordi de har lettere for å vinne disse nye gruppene. Republikanerne kan ikke bare henvende seg til det hvite USA lenger. Det er den kampen vi ser komme nå, mener forskeren.

Selv om alle presidentkandidater på Republikansk side er hvite, så er bare en av dem, Ron Paul, protestant. 

– Santorum og Gringrich er katolikker, og favoritten Romney er mormon. En slik sammensetting var utenkelig for bare tjue år siden, sier Fuglede. 

Ikke bare vokser «det fargede Amerika», men det tar stadig større del i valgene også. I 2008 var det 1 mer som stemte per 100 hvite velgere enn i 2004. Samme år var det 19 flere per 100 fargede velgere som stemte. Altså øker både den fargede andel av manntallet og av de avgitte stemmene.  

Den republikanske valgkampstrategen Steve Lombardo har påpekt at det var dette som sikret Obama seieren i 2008. I det berømte essayet «Why Obama Won», viser han til at Obama fikk 95 prosent av de svarte stemmene, 67 prosent av latinernes og 43 prosent av de hvite (se figur 3 og 4). 

«Obama vant midten. Og nesten hele den svarte velgermassen, to tredeler av den spansktalende og to tredeler av de unge – uten å miste for mange hvite», skrev Lombardo i essayet. 

Til sammenlikning vant demokratkandidaten John Kerry «bare» 88 prosent av de svarte stemmene i 2004 og 53 prosent av latinerne. Forskjellen blir stadig mer avgjørende etter hvert som latino-gruppen vokser. 

– Republikanerne vinner ingen fremtidige presidentvalg hvis det taper 95 prosent av de svarte velgerne og 67 prosent av de spansktalende, konkluderer Lombardo. 

Latino-delen av USA, altså den spansktalende befolkning med opphav i Latin-Amerika, vil tredobles fra 2008 til 2050, og vokse fra dagens vel 46 millioner til 130 millioner. USAs befolkning er i dag på 313 millioner. Dermed vil andelen latinere øke fra vel 15 prosent i dag til 30 prosent i 2050. De er uten tvil den raskest voksende etniske gruppen. Fra folketellingen i 2000 til 2010 vokste latino-gruppen med 40 prosent. 

– Latinos er den raskest voksende folkegruppen i USA og har det største potensialet som velgere. De utgjør den største andelen i blant annet Colorado og New Mexico, som er vippestater, sier Hilde Refstad.

 Ifølge USAs statlige folketellingsbyrå vil ikke-hvite være i majoritet i 2042. I 2023 vil halvparten av alle innbyggere i USA under 18 år være ikke-hvite. 

Den asiatisk-amerikanske delen av befolkningen i USA er antatt å øke fra 15, 5 millioner i 2008 til 40 millioner i 2050, og dermed utgjøre 9 prosent av befolkningen, mot dagens 5 prosent. Den afroamerikanske delen av befolkningen vil bare øke fra 41 millioner til 65 millioner, og andelen vil forbli på vel 15 prosent. 

USAs folketellingsbyrå noterer også at veksten i befolkningen i USA er størst i vest og sør. 

Det er en trend som virker mot Demokratene og som altså motvirker effekten av at økningen i ikke-hvite velgere kan styrke Demokratene i valg. Vekst i sør og vest betyr nemlig flere valgmenn til stater som vanligvis har et flertall for Republikanerne. På sikt kan imidlertid begge trendene styrke Demokratene, mener Fuglede.

– Veksten i sør og vest styrker republikanerne kun til den dagen veksten gjør at velgerbalansen i statene tipper over til flere ikke-hvite. På sikt gjør tilstrømmingen at flere av disse statene kan få flertall for Demokratene. Det er det man opplever allerede nå har skjedd i sørstater som Florida, Nord-Carolina og Virginia. De har blitt sving-stater, i motsetning til andre stater i «The Deep South», sier Fuglede. 

«Obamas fargede vinnerkoalisjon har altså fremtiden for seg, med mindre Republikanerne gjør seg mer spiselig for den ikke-hvite velgeren. Både McCain og Bush har forsøkt vinne latino-velgerne over med forslag om en noe mykere politikk overfor nye innvandrere, selv om partiet avviste fremstøtene. Partiet sitter også på potensielt svært dyktige ikke-hvite kandidater, som senator Marco Rubio fra Florida. 

Svein Melby er skeptisk til at latino-veksten automatisk styrker Demokratene. 

– Latinoene er en gruppering som er langt mer religiøs enn andre, og som har en verdipolitisk tilhørighet mot høyre, sier Melbye.

Sikkert er det i alle fall at ingen i fremtiden kan vinne valget med hvite velgere alene. 

At den tradisjonelle velgerbasen til Republikanere, hvite menn i sørstatene er langsomt nedadgående, tyder på at politikken i partiet på sikt vil bli mer sentrumsorientert, tross motstand fra den religiøse og liberalistiske fløyen. 

Valg av Mitt Romney som presidentkandidat i sommer, slik resultatene fra Super-Tirsdag tross alt peker frem mot, vil være et nok tegn på det.